Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med ny hund


hundwer
 Share

Recommended Posts

 

Hei! Jeg lurte på om dere kunne gitt meg noen råd? Dette blir litt langt så håper dere har tid til å lese det.

Min mor tok for en stund siden til seg en omplasseringshund som kom fra en god familie som ikke hadde tid til henne lenger, en godt voksen tispe. Hun har en hund fra før, og jeg har to små hunder som jeg er på besøk med ganske ofte, alle er kastrerte hannhunder. Det har aldri vært uro blant dem, og heller ikke når den nye ble introdusert. Alle gikk sammen både inne og ute, de spiste ved siden av hverandre, lekte osv i de første ukene hun hadde denne nye. Så kom de gamle eierene på besøk en dag og vi slapp ut alle hundene som vi pleier, noe som gikk helt fint. De hilste på våres hunder og deres tidligere hund, og vi pratet en stund og ting var helt normalt. Den ene hunden min hadde sittet på fanget til den ene gamle eieren en stund før det plutselig smalt. Den nye tispen angrep han, tok tak over nakken og ristet han. Han hadde ikke sjans til å forsvare seg og bare lå der å skrek mens vi prøvde å få henne bort. Jeg måtte tilslutt rive opp munnen hennes for og få henne løs, og etterpå så vi at hun hadde bitt hull i buksen på hun andre som prøvde å skille de, alt skjedde så fort. Deretter tok jeg inn igjen hunden min som så uskadd ut, og tenkte at hun angrep han pga sjalusi. Da de tidligere eierene skulle reise tok jeg med de andre hundene inn, og da møter tispen hunden min i gangen og stirrer et øyeblikk før hun angriper han på ny. Heldigvis fikk jeg tatt henne før hun bet seg skikkelig fast og fikk skilt dem på hver sitt rom. Uken etter på var jeg på besøk slik at vi kunne se om det var et engangs tilfelle, noe det ikke var. Vi hadde tispen i bånd mens de andre var løse, og da min skulle bort og hilse så prøvde hun og angripe igjen. Så var jeg der igjen idag for å la de hilse. Tispen var i bånd og vi var ute med alle sammen. Da knurret hun litt på han når han kom bort, ellers så diltet hun etter han og snuste når han stod med bakparten til. Deretter gikk vi inn, hadde fortsatt tispen i bånd, for å se hvordan de var inne. Da min skulle gå forbi meg med avstand til henne prøvde hun og angripe han igjen og fikk litt tak i han. Etter det ble han min redd og holdt avstand fra henne, men hun fulgte etter han og logret med halen. Og når han lekte seg så så det ut som hun ville være med. Jeg skjønner ikke språket hennes, hun virket interessert i han og har ikke en holdning som tilsier at hun vil ta han før han kommer litt for nær. Tidligere eier sa at det hadde skjedd en gang før og at hun kunne være dominerende/stygg med enkelte tisper. Jeg er ganske rådløs og føler ikke at det hjelper å la dem treffes, og jeg tar ikke sjansen på å slippe dem ilag i fare for at min hund skal bli skikkelig skadet. Min mor har ikke lyst til å levere henne tilbake da hun går så fint sammen med den andre hunden hennes, så vi håper det er en måte å løse dette på. Men så vet jeg at jeg alltid kommer til å være nervøs for at det skal skje igjen, og min søster har to små barn som hun ofte er på besøk med, noe som fort kan bli litt skummelt, og jeg er også mye på besøk så dette vil jo bli et problem ved at hundene ikke kan være sammen. Det jeg tenker er jo at det hadde vært best å levere henne tilbake da hun var sistemann inn i flokken, og de andre går jo kjempe bra sammen. Min mor ønsker at vi skal prøve en adferstime hos en hundetrener og betale halvparten hver, men jeg kjenner at jeg ikke er interessert i å bruke mye penger når det ikke er min hund som er problemet, og heller ingen garanti for at det vil bli bra igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg ville gjort er iallfall å holde de to alltid adskilt så du beskytter hannhunden mot et nytt angrep. Skjer det en gang for mye og du er skikkelig uheldig så kan det ødelegge hans forhold til andre hunder generelt. 

Dette er et problem jeg ikke tror du får løst med råd over nett. Jeg tror dere trenger hjelp irl. 

Sånn jeg ser det har du to alternativer, alltid holde de adskilt eller få hjelp av noen som kan adferd. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...