Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjengen i byen


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

På fredag presterte Blitz å bli bitt. Ja, jeg legger faktisk noe av skylden på Blitz. Mine lille, skjøre kamphane ?

Vi gikk tur med et  vennepar og deres labrador hann. Vi hadde sluppet han, Blitz og Switch på en gressplen slik at de skulle få løpe litt. Når vi skal til å ta de i bånd og gå videre, kommer det en jente med en labradortispe som også er løs og som hun har kalt til seg. Jeg tenkte at labradorer er da stort sett greie de, og Switch har godt av å treffe nye hunder innimellom. Så jeg roper til henne at det går fint, hun kan bare slippe. Tispa kommer bort, våre hunder løper bort for å si hei, og alt går veldig fint inntil labradorhannhund bestemmer seg for å jukke på labradortispe. Det likte tispa så dårlig, at hun ble ganske sint. Labradorhannhund syntes det var ubehagelig at labradortipse ble SÅ sint, så han svarte litt igjen. Og det er da mitt kampklare pinnedyr hopper i mellom og sier "Hey, vær grei med kompisen min din bitch" og ypper til kamp. Så da krangler de to i stedet da. Jeg ser at labradoren biter Blitz over nakken, og jeg ser at Blitz blir fly forbanna. Så kaller jeg på Blitz, hun slutter å krangle og kommer til meg. Labradortispa er heller ikke noe keen på mer bråk, så de går hver til sitt. Blitz bærer null preg av at konfrontasjonen og etter et minutt vurderer hun å tusle bort til labradortispa for å hilse ferdig. Den pinnen har jo null selvinnsikt ? Jeg kalte henne til meg og satte henne i bånd. Det er jo ikke gitt at labradortispa var like fort ferdig med hendelsen som Blitz. 

Nå har aldri Blitz vært typen til å gi fra seg muligheten til en god slåsskamp. Men jeg er som regel i forkant og får minnet henne på at det ikke er hennes business og at hun har med å la være. Hun starter sjeldent bråk, men hun blir gjerne med om noen andre begynner ? Jeg vet jo hvordan hun er, så hun ikke krangla med noen på flere år fordi jeg har stoppet henne når jeg ser hun har lyst. Dette er derimot første gangen det har gått hull på henne da.

Switch er borte og hilser på labradortispa igjen etterpå, han forsto åpenbart heller ikke hva som hadde skjedd, men holdt seg unna i det det ble krangling. De hilste kjapt, det gikk fint og så kalte jeg han inn og tok på bånd. Dama med labradortispa sier hun bare passer hunden og virka litt satt ut av de hele. Så vi sa at det er sånn som skjer, ikke tenk på det og vi var alle enige om å slippe og la de hilse. i

Når vi har gått, så er vi etter noen meter at det har gått hull på kampwhippeten. Sår på str. med en 5-kroning nederst på halsen og et lite sår bak på hase. Så da bar det avgårde til veterinærvakten, får renset skikkelig og så ble det satt et sting for at det raskere skal lukke seg, men likevel åpent sånn at sårvæske og evt. bakterier kommer ut. Så krysser vi fingrene for at det ikke går infeksjon i såret. 

293680153_446633690643977_6692217895372991730_n.thumb.jpg.3e84996c0e0812185b2b999a0475b0dd.jpg

293355499_1160723061326301_1967276428365083934_n.thumb.jpg.514b90a95808a14b9a6e196bad8bd0bc.jpg

Det så jo nesten verre ut etter at veterinæren hadde fiksa på henne ?
293420102_1028086934736281_5550154993682149135_n.thumb.jpg.83b3ab135d682367d1c1e41b578f1465.jpg

Blitz synes plaster og bandasje er unødvendig og prøver fra tid til å annen å gni det av seg eller klø seg. Men i og med at såret væsker og hun ukritisk legger seg på sårsiden over alt, så må hun ha noe som dekker det til. Håper det gror fort! Status to dager etter hendelsen er hvert fall at såret ser fint ut :)

293805087_1386533275172072_894956427319891326_n.thumb.jpg.139ffa24351ecd777411479210eef370.jpg

Når Blitz er teit og blir veldig opptatt av bandasjen, så er trikset å pakke henne inn i et teppe. Da glemmer hun bandasjen og nyter å ligge innepakket. Hun er tross alt glad i komfort!
294594863_459296705644742_8367899632162815768_n.thumb.jpg.f93da5b8285bb4bdb0aaecbc776b25ba.jpg

Ja, og så er det jo det blikket du får, når det kommer en solstripe inn, men den passer ikke med antall myke liggeplasser. Og denne pinnen ligger ikke på gulvet!
294411361_731866198078177_6326593289341040464_n.thumb.jpg.c13773b25f8112230885371668c8c864.jpg

Endret av Sprettballen
Skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Det er desember. Vi har egentlig hatt en ganske varm høst i Stavanger, men plutselig snudde været og det ble kjølig og minusgrader. For et par dager siden kom den første snøen til Stavanger og det synes jeg er SÅ hyggelig! Og så på en fridag og greier! Så vi løp ut i hagen, tok med speilrefleksen som jeg nesten aldri gidder å drasse på mer og fikk takk noen bilder av gjengen i hagen i alt det hvite.

I01A8837.thumb.jpg.dfca17da9ad73e061c3f5b36d1143b4c.jpg

I01A8855.thumb.jpg.c2b7a5484668367f9697b7eb6b46e3a2.jpg

I01A8928.thumb.jpg.a5d7f6c7d6e7f5b9dcf30cc6103114da.jpg

I01A8933.thumb.jpg.6340b661d8d87d5053822ebb744f883d.jpg

I01A8956.thumb.jpg.2fca5827db04f1075c857c61fbbf74ce.jpg

I01A8967.thumb.jpg.049d1b92904b1a660900e6c5b124d55c.jpg

I01A8978.thumb.jpg.7dcae36dc42f5babe98c7b557043a75a.jpg

Må si jeg synes Switch bare blir kjekkere og kjekkere. Han begynner å få litt mer maskuline trekk synes jeg, selv om han nok skal vokse en stund til. Han viser fortsatt gode takter i agility og han løper som en virvelvind! Nå må bare mennesket henge med ? I januar har vi meldt oss på gjeterkurs og jeg gleder meg masse! Han har fått prøvd seg på sau to ganger i høst, og at gutten har gjeting i blodet er det ikke noe tvil om. Det ser kaotisk og ikke spesielt pent ut, men det er absolutt noe å jobbe med. Målet vårt er gjeterprøve og kanskje få være med på sauesanking på høsten, det hadde vært kult!

Det viktigste av alt er uansett at han er en fin fyr og en grei gutt. Så enkel og fin å ha med å gjøre. Selv når hormonene raser og verden er litt vanskeligere å være i enn den trenger å være akkurat nå. Men det kommer seg, det er jeg sikker på. Litt slækk får man når man er 1,5 år tenker jeg. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...