Gå til innhold
Hundesonen.no

Har virkelig Border Collie SÅ høyere krav til aktivitet sammelignet med andre raser?


Recommended Posts

Skrevet

En gjenganger er at å skaffe seg Border Collie som familiehund, eller viss man har vanlig 8-4 jobb, er det nærmest dyremishandling og garantert til å føre til en hund med adferdsproblemer. Når har jeg hatt BC gjennom hele oppveksten, tidvis hatt ansvar for flere om gangen. Har nå en tispe alene. Alle disse hundende har blitt brukt til gjeting, men ikke en gang på ukentlig basis. Alle har primært vært familiehunder som har vært alene noen arbeidsdager. En god del dager har de heller ikke fått mer trim enn typ 1,5 time tur samt litt lek, kos og hverdagslydighet. Alle var greit dresserte, noen ordentlige lydige. Ingen av dem har hatt det jeg vil kalle for adferdproblemer. Den eneste av dem som jeg vil si har fått en god dose hjernetrim og trening hver uke er tispen jeg har nå. Det merkes jo på at hun er hakket mer lydig, men som sagt bar heller ikke de andre hundene preg av å være understimulerte eller stresset. Tispa jeg har idag har også dager hvor det ikke blir stort mer enn 1 time trim. Da ligger hun stort sett å slumrer i sengen sin. Pga sykdom har hun ikke fått stort mer enn 20 min idag. Ingen vandringer el mas av den grunn. Har ikke mye erfaring med andre raser, men kan liksom ikke tenke meg andre brukshunder krever så mye mindre enn dette...

Skrevet

"En god del dager har de heller ikke fått mer trim enn typ 1,5 time tur samt litt lek, kos og hverdagslydighet".
Utfordringen er kanskje at for noen er dette de aktive dagene for hunden, så får den mindre ellers. Da kan en aktiv+ hund bli vel mye. Høres ut som dine har fått ganske mye, det ligger vel bra med trening bak en god gjeterhund? Jeg tenker at hunder som får "kontoen" sin fylt opp til vanlig, tåler flere "late" dager som voksne :). Det er vel understimulering over tid som kan bli en utfordring.  

Statistikken, antall bc og bc-blandinger i folks hjem, viser vel at en BC kan fungere fint i et "vanlig" hjem også :)  Kommer an på hvor mye folk er sammen med hunden. Det er jo mye mentale utfordringer i å henge med en barnefamilie til lekeparken, friidrett, fotball, håndball osv. 

Jeg har ikke hatt BC selv (i mer enn 3 måneder ?), så kan ikke uttale meg om dem. Kjente ei tispe som bodde hos et eldre ektepar som ikke fikk mer enn et par turer i uka, men gikk løs på gården. Hun var tykk og litt rar, men gjorde aldri noe galt. Var en fin hund som hadde tilpasset seg sin tilværelse.  

  • Like 1
Skrevet

Ja og nei. Som rase krever den nok ikke mer enn andre brukshunder, men den krever mye mer enn selskapshunder. 

"En god del dager har de heller ikke fått mer trim enn typ 1,5 time tur samt litt lek, kos og hverdagslydighet."

Det der er MYE mer enn hva de fleste familiehunder får. Det mange som går 1 time max om hverdagene, og litt mer i helgene. Og det er absolutt ikke alle voksne hunder som driver med litt hverdagslydighet til vanlig.

Og da er spørsmålet: kan en BC bli en god hund med 30-60 min tur hver dag? Og svaret er ja. I USA er det veldig mange hunder som ikke engang får tur, som bare løper litt i hagen. De fleste blir gode, glade familiehunder likevel, fordi hunder er ekstremt tilpasningsdyktige. Men en del individer får adferdsproblemer når behovene deres ikke blir dekket.

Jeg tenker at når vi snakker om aktivitetsbehov, så handler det om å holde kroppen i god form og stimulere hjernen til hunden, ikke å unngå adferdsproblemer. Jeg ser på BC som ekstra krevende på grunn av kombinasjonen meget intelligent/førerorientert. For å stimulere en BC mentalt så kreves det mer innsats enn hos mange andre raser. Personlig synes jeg at tur er mye enklere enn mentaltrening.

 

  • Like 1
Skrevet

Border collie har jo ligget på toppen av lista over Norges mest populære rasehunder i flere år nå, kan det tenkes at man hører om så "mange" med atferdsproblemer rett og slett fordi det er veldig mange av de?

På topp 25-lista til NKK for 2021 er det vel nesten bare Schæfer som kan måle seg med Border collie i hva de trenger av mental stimuli, mange av de andre på lista er jakt- og selskapshunder som oppleves/er mindre krevende. Så kanskje en kombinasjon - de er mer krevende enn en gjennomsnittlig selskapshund, og samtidig er det mange av de så det blir veldig synlig at det finnes BCer med atferdsproblemer, selv om det prosentmessig kanskje ikke utgjør noen større andel enn på en annen rase. 

Ingen forskning til grunn for dette altså, bare mine egne tanker ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...