Gå til innhold
Hundesonen.no

Har virkelig Border Collie SÅ høyere krav til aktivitet sammelignet med andre raser?


Recommended Posts

Skrevet

En gjenganger er at å skaffe seg Border Collie som familiehund, eller viss man har vanlig 8-4 jobb, er det nærmest dyremishandling og garantert til å føre til en hund med adferdsproblemer. Når har jeg hatt BC gjennom hele oppveksten, tidvis hatt ansvar for flere om gangen. Har nå en tispe alene. Alle disse hundende har blitt brukt til gjeting, men ikke en gang på ukentlig basis. Alle har primært vært familiehunder som har vært alene noen arbeidsdager. En god del dager har de heller ikke fått mer trim enn typ 1,5 time tur samt litt lek, kos og hverdagslydighet. Alle var greit dresserte, noen ordentlige lydige. Ingen av dem har hatt det jeg vil kalle for adferdproblemer. Den eneste av dem som jeg vil si har fått en god dose hjernetrim og trening hver uke er tispen jeg har nå. Det merkes jo på at hun er hakket mer lydig, men som sagt bar heller ikke de andre hundene preg av å være understimulerte eller stresset. Tispa jeg har idag har også dager hvor det ikke blir stort mer enn 1 time trim. Da ligger hun stort sett å slumrer i sengen sin. Pga sykdom har hun ikke fått stort mer enn 20 min idag. Ingen vandringer el mas av den grunn. Har ikke mye erfaring med andre raser, men kan liksom ikke tenke meg andre brukshunder krever så mye mindre enn dette...

Skrevet

"En god del dager har de heller ikke fått mer trim enn typ 1,5 time tur samt litt lek, kos og hverdagslydighet".
Utfordringen er kanskje at for noen er dette de aktive dagene for hunden, så får den mindre ellers. Da kan en aktiv+ hund bli vel mye. Høres ut som dine har fått ganske mye, det ligger vel bra med trening bak en god gjeterhund? Jeg tenker at hunder som får "kontoen" sin fylt opp til vanlig, tåler flere "late" dager som voksne :). Det er vel understimulering over tid som kan bli en utfordring.  

Statistikken, antall bc og bc-blandinger i folks hjem, viser vel at en BC kan fungere fint i et "vanlig" hjem også :)  Kommer an på hvor mye folk er sammen med hunden. Det er jo mye mentale utfordringer i å henge med en barnefamilie til lekeparken, friidrett, fotball, håndball osv. 

Jeg har ikke hatt BC selv (i mer enn 3 måneder ?), så kan ikke uttale meg om dem. Kjente ei tispe som bodde hos et eldre ektepar som ikke fikk mer enn et par turer i uka, men gikk løs på gården. Hun var tykk og litt rar, men gjorde aldri noe galt. Var en fin hund som hadde tilpasset seg sin tilværelse.  

  • Like 1
Skrevet

Ja og nei. Som rase krever den nok ikke mer enn andre brukshunder, men den krever mye mer enn selskapshunder. 

"En god del dager har de heller ikke fått mer trim enn typ 1,5 time tur samt litt lek, kos og hverdagslydighet."

Det der er MYE mer enn hva de fleste familiehunder får. Det mange som går 1 time max om hverdagene, og litt mer i helgene. Og det er absolutt ikke alle voksne hunder som driver med litt hverdagslydighet til vanlig.

Og da er spørsmålet: kan en BC bli en god hund med 30-60 min tur hver dag? Og svaret er ja. I USA er det veldig mange hunder som ikke engang får tur, som bare løper litt i hagen. De fleste blir gode, glade familiehunder likevel, fordi hunder er ekstremt tilpasningsdyktige. Men en del individer får adferdsproblemer når behovene deres ikke blir dekket.

Jeg tenker at når vi snakker om aktivitetsbehov, så handler det om å holde kroppen i god form og stimulere hjernen til hunden, ikke å unngå adferdsproblemer. Jeg ser på BC som ekstra krevende på grunn av kombinasjonen meget intelligent/førerorientert. For å stimulere en BC mentalt så kreves det mer innsats enn hos mange andre raser. Personlig synes jeg at tur er mye enklere enn mentaltrening.

 

  • Like 1
Skrevet

Border collie har jo ligget på toppen av lista over Norges mest populære rasehunder i flere år nå, kan det tenkes at man hører om så "mange" med atferdsproblemer rett og slett fordi det er veldig mange av de?

På topp 25-lista til NKK for 2021 er det vel nesten bare Schæfer som kan måle seg med Border collie i hva de trenger av mental stimuli, mange av de andre på lista er jakt- og selskapshunder som oppleves/er mindre krevende. Så kanskje en kombinasjon - de er mer krevende enn en gjennomsnittlig selskapshund, og samtidig er det mange av de så det blir veldig synlig at det finnes BCer med atferdsproblemer, selv om det prosentmessig kanskje ikke utgjør noen større andel enn på en annen rase. 

Ingen forskning til grunn for dette altså, bare mine egne tanker ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...