Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghunden biter meg i buksebeina ved stress


Pbateman
 Share

Recommended Posts

I treningssituasjoner når hunden av ulike årsaker blir stresset. Tror det kommer av at han ikke skjønner helt hva jeg ber han om, at ting blir for vanskelige e.l. Koker rett og slett litt over for han. Da tyr han ofte til å bite meg i beina og i armene, og uansett hva slags metode jeg forsøker så tror jeg at jeg ender opp med å øke stressnivået ytterligere, og igjen ytterligere biting/knurring (er bare «lek», ikke aggressivitet!). Det enkleste er å binde han fast i noe, men det er ikke alltid mulig, og jeg klarer dermed ikke å finne en metode som er konsekvent nok til at jeg klarer å venne han av det. Det enkleste er selvfølgelig å holde stressnivået nede, men det er heller ikke mulig å unngå det totalt. 
Han er straks 2 år og 30 kg så begynner å bli rimelig slitsomt.

 

Noen med erfaringer eller tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, jma skrev:

Hva slags rase er det? 

Høres ut som en hund som trenger mer trening og struktur ? 

Golden retriever.

Kan godt hende han trenger både mer trening og struktur i hverdagen, men så lenge ikke stressnivået når et visst punkt er han veldig avbalansert og enkel å ha med å gjøre. Responderer godt på komandoer etc. men bobler det over sliter jeg med å finne en måte å roe han ned på igjen slik at jeg får kontakt med han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, jma skrev:

Hvordan er en typisk dag for dere da? Driver dere med noe lydighets trening eller lignende? ? Når bobler han over, er det ute på tur, på treninger eller hjemme? 

Bobler i hovedsak over i forbindelse med trening (lydighetstrening der fokuset skal være på meg. Trener vi nosework/søk hvor han er mer selvstendig skjer det ikke). Det skjer når ting blir litt vanskelige, enten fordi jeg krever for mye eller hvis det blir for mye forstyrrelser. Mulig jeg blir litt utydelig i de situasjonene. Det kan også skje hvis jeg belønner med leke, og leken blir for gøy. Men her har han blitt mye bedre (den er litt enklere å trene vekk for da vet jeg hva det er han vil, nemlig å leke videre. I de andre situasjonene er jeg mer usikker på hvordan jeg skal håndtere det)
 

Det kan skje på tur også, hvis det skjer noe spesielt. For eksempel: to småhunder går rett bak han og kjefter og bjeffer på han mens eieren deres kjefter på hundene sine. Et annet eksempel: flere vanskelige passeringer, tordenbrak også topper det seg med passering av en golden (vanskeligste hunden å passere?) som sitter og stirrer på han 30 meter foran han, og akkurat i det vi passerer forbi begynner eieren dens å hoie og rose med lys stemme på sin hund). 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg det der er en veldig vanskelig problemstilling. Hunden selv mister kontrollen på følelsene/adferden sin, og da blir det gjerne brannslukking fordi man ikke når inn til dem. Eller hvis man er så heldig å nå inn til dem, så klarer uansett ikke hunden å roe ned hodet sitt.

Jeg jobber med impulskontroll på min. Jeg liker å tro at hun har blitt bedre, men det kan jo like gjerne være at hun blir eldre for hver dag som går. ?  Men jeg ser at hun prøver så godt hun kan, og da kan jeg ikke be om mer. Resten ligger på mine skuldre. Desensitivisering på visse situasjoner, og jobbe med at jeg holder meg rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en liten nøtt det der ja. Impulskontroll som pingeling nevner kan det vøre lurt å trene på, eller overtrene, så ting etter hvert blir litt enklere i de vanlige situasjonene. Kan dere omventlokking? Det er redningen på mangt forskjellig her de første årene ? 

Det er en guttebass på 2 år, får han nok fysisk mosjon? Har et inntrykk av at fysisk mosjon er minst like viktig, eller mer, enn mental stimuli hos retrieveren. 

Ellers opplever jeg at det hjelper mye å være litt i forkant, etter endel repitisjoner av atferden man ikke ønsker, kan man ane et mønster og få noen forhåndsvarslere før det braker løs. Det er i disse situasjonene man kan få brutt av med å gi hunden en tydelig men enkel oppgave. Feks omventlokking, sitt med kontakt, sitt med impulskontroll (sitte mens du slenger noen godbiter mellom bena på den, og den holder kontakt med deg feks). Og ha noen godbiter som må tygges litt, eller sleikes (det er stressreduserende). Dette hjelper jo bare rett før det koker over, for som du sier, når han koker over når du ikke inn.

Kan dere prøve å bryte av aktivitetene dere gjør, med andre rolige konsentrasjonsaktiviteter? Både under tur og trening. Ta en slags aktiv pause, med litt snusing etter godbiter eller leke, med konsentrasjon og impulskontroll.

Jeg ville forsøkt å bygge opp terskelen for frustrasjon, så han tåler mer og mer,. Dette kan man gjøre ved å unngå at han havner i disse stressituasjonene, ved å avbryte rett før, med noe lysbetont og hyggelig, for så å fortsette treningen igjen. 

Endret av LinL
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Pbateman said:

Kan du forklare omvendtlokking nærmere?

 

Det kan hende det hjelper med mer fysisk trening. Prøver å få inn en times tur hver dag, noen dager blir det mer, andre dager mindre. Jeg har også et forbedringspotensiale når det kommer til å være i forkant og avbryte til noe lettere.

Kan prøve :) Du har en godbit i lukket hånd, har den foran hunden, og gir den ikke godbiten før den trekker seg unna. Så utvider dere etter hvert (men ganske raskt) til at du kan ha godbiten i åpen hånd uten at hunden prøver å ta den. Så kan du legge på at den skal ha kontakt med deg. Hvis hunden prøver å ta godbiten lukker du hånden. 

Omvendtlokking kan brukes til mye, spesielt til å lære hunden å bli i den posisjonen du ønsker. Åpen hånd= hunden gjør rett og vet at den gjør rett. Lukket hånd betyr at den gjør feil. Veldig nyttig når de kan det godt  :)Det ligger masse norske videoer på youtube hvis du søker omvendt lokking :)

Hva innebærer den turen? Går dere i skogen og hunden får gå litt løs, eller går dere i gata/langs vegen i bånd? Går dere i trekk? 
 

1 time tur om dagen kan være noe av grunnen til frustrasjon. En 2 år golden hann er på sitt mest aktive og kanskje utprøvende. Jeg ville gått inn for å sørge for at han får et godt fysisk utløp, og blir sliten flere ganger i uken. Enten med trekk, løping eller lange turer. Jeg ville vurdert, i en periode, å prioritere fysisk trening dersom du må velge mellom det eller lydighetstrening. Det kan hende han har noen galopper som vil ut ? Det merker jeg på min unge hund, som er skadet for tiden. Får masse mental stimuli og rolig aktivitet inne og ute. Søk inne, aktivitetsleker, får maten sin i form av aktivitet, lærer inn nye triks osv, men hun er ikke i nærheten av å være fornøyd, og er som en fullblodshingst i bånd på tur. Siden hun er fysisk understimulert reagerer hun mye mer på ting, det er vanskeligere å passere hunder, fugler og andre forstyrrelser, fordi hun går allerede rundt og tripper og er litt "på tuppa".

Kanskje kan dere legge inn noe gøy på tur i form av trening, apportering. Kan den gå løs? Går dere tur løs i skogen 1 time, eller går dere i bånd langs vegen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, LinL said:

Kan prøve :) Du har en godbit i lukket hånd, har den foran hunden, og gir den ikke godbiten før den trekker seg unna. Så utvider dere etter hvert (men ganske raskt) til at du kan ha godbiten i åpen hånd uten at hunden prøver å ta den. Så kan du legge på at den skal ha kontakt med deg. Hvis hunden prøver å ta godbiten lukker du hånden. 

Omvendtlokking kan brukes til mye, spesielt til å lære hunden å bli i den posisjonen du ønsker. Åpen hånd= hunden gjør rett og vet at den gjør rett. Lukket hånd betyr at den gjør feil. Veldig nyttig når de kan det godt  :)Det ligger masse norske videoer på youtube hvis du søker omvendt lokking :)

Kult, det har jeg ikke hørt om. Tror jeg må se nærmere på dette selv. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler å sjekke ut videoer på youtube, "it's yer choice" (engelske navnet på konseptet) gir bedre treff enn den norske betegnelsen "omvendtlokking". (Tips 2: Susan Garrett har en kanal og podcast på youtube med mye bra informasjon om dette og andre nyttige treningskonsepter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...