Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur eller friområde?


HackerCadillac
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har ei tispe på 15 uker nå, og jeg har vært hjemme med henne på hjemmekontor siden vi fikk henne i begynnelsen av desember. Det har egentlig gått veldig fint og vi to har kommet inn i en fin tralt med at etter morgenturen så har jeg satt meg til å jobbe og hun har stort sett sovet under pulten ved føttene mine gjennom dagen. Siden vi fikk henne har vi også øvd på at hun skal være alene hjemme og har latt henne være i buret mens vi har hentet posten, gått på butikken (har butikk rett i nærheten) eller gått en tur med opphold i alt fra en halvtime til opptil et par timer. Alt i henhold til rådene om hvor lenge hun kan holde seg og være alene :) Nå som det kan se ut som det kan nærme seg noe som ligner på en gjenåpning av samfunnet har jeg derimot begynt å tenke på hvordan vi skal gjøre dette. Jeg har ikke tenkt å la henne være alene hjemme i mange timer uten at hun får gjort fra seg og får dekket behovene sine, men jeg har begynt på tenke på om det er best om hun fortsetter å være i buret slik hun har vært, eller om vi skal gjerde inn et lite område som hun kan være på og lære å slappe av der. Buret står under trappa og området er veldig fint egnet til å gjerdes inn siden det ikke er noen ledninger eller annet hun kan tygge og skade seg på. Det jeg eventuelt tenkte på var å sette kompostgrinder rundt trappeområdet og sette kurven og vannskålen og noen leker der, slik at hun kan enten slappe av i buret eller surre litt rundt. Siden vi bor i leilighet er det ikke et stort område, men kanskje tre kvadratmeter. Nok til å strekke litt på beina i hvert fall :) Vi går på valpekurs, og jeg spurte instruktøren der om jeg skal forfølge denne tanken og lære henne til å slappe av der og at det er hennes område eller fortsette å ha henne i buret. Jeg må understreke at hun slapper veldig godt av i buret sitt og bare legger seg til å sove etter litt klaging (har kjøpt overvåkningskamera så jeg kan følge med når jeg går ut av døra). Instruktøren sa at hvis det fungerer godt å ha henne i buret så ville ikke hun gjort noe med det, så vi fortsatte med dette de neste ukene. Nå tenker jeg derimot at hvis hun etter hvert må være hjemme i fire, fem timer, må det jo være bedre for henne å kunne strekke litt på beina og gå litt rundt i stedet for bare å være i buret hele tiden.  Jeg tenkte å begynne mykt og lage dette området for henne slik at hun kan lære å være der mens jeg sitter og jobber i rommet ved siden av. Det kommer garantert til å bli litt klaging siden det jo selvfølgelig er mer behagelig for henne å ligge på føttene mine og sove der, men jeg tenker kanskje det er en investering i fremtiden som vil gjøre at hun kan få det bedre når hun etter hvert må være hjemme alene. Jeg er veldig usikker på hva som er det beste å gjøre her. Heldigvis og dessverre (for henne) kan jeg ikke basere meg på heltids hjemmekontor i all evighet, men jeg kommer nok til å sitte hjemme to, tre dager i uka i all overskuelig framtid, men jeg kan nok gjøre en avtale med sjefen å f.eks. være på kontoret mye en periode for å gjøre henne vant til å være hjemme. Jeg er fryktelig usikker på hva som er det beste og lureste for at vi skal finne en løsning som er til det beste både for oss og henne. Kona er sykepleier så det meste av organisering rundt dette vil falle på meg.

 Dette ble litt langt og "rambling", men hva tenker dere erfarne hundefolk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det an å ha buret inni "inhegningen"? Så kan hun både ligge i buret og gå ut og strekke på seg. Dere må bare prøve dere frem, men det er absolutt å foretrekke at de har mest mulig plass, for å regulere varme, strekke på seg, drikke og evt gjøre fra seg et annet sted enn der de ligger, hvis det blir krise :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, LinL said:

Går det an å ha buret inni "inhegningen"? Så kan hun både ligge i buret og gå ut og strekke på seg. Dere må bare prøve dere frem, men det er absolutt å foretrekke at de har mest mulig plass, for å regulere varme, strekke på seg, drikke og evt gjøre fra seg et annet sted enn der de ligger, hvis det blir krise :) 

Ja, innhegningen vil omfatte området hvor buret hennes står nå, så da kan hun bruke det til å "trekke seg tilbake" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer plass er alltid bedre, så anbefaler innhegning over bur. :)

Det er nok lurt å øve på å sperre hunden inne i innhegningen mens du er hjemme i perioder som du tenker, men jeg anbefaler også å gå ut, utenfor huset, også med hunden inni innhegningen, om du ikke har tenkt på det. Noen oppfører seg annerledes når de vet at man er i huset, sammenlignet med når man faktisk forsvinner ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, HackerCadillac said:

Ja, innhegningen vil omfatte området hvor buret hennes står nå, så da kan hun bruke det til å "trekke seg tilbake" ?

Da ville jeg kjørt på med inhegning rundt buret, så får den begge deler med åpen burdør. Som nevnt over er det lurt å venne den til det mens du er hjemme. Vet ikke hvor stor hunden er, men noen kan jo prøve å hoppe ut, og hvis de klarer det, ja så er det ikke så lett å avlære det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...