Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur eller friområde?


HackerCadillac
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har ei tispe på 15 uker nå, og jeg har vært hjemme med henne på hjemmekontor siden vi fikk henne i begynnelsen av desember. Det har egentlig gått veldig fint og vi to har kommet inn i en fin tralt med at etter morgenturen så har jeg satt meg til å jobbe og hun har stort sett sovet under pulten ved føttene mine gjennom dagen. Siden vi fikk henne har vi også øvd på at hun skal være alene hjemme og har latt henne være i buret mens vi har hentet posten, gått på butikken (har butikk rett i nærheten) eller gått en tur med opphold i alt fra en halvtime til opptil et par timer. Alt i henhold til rådene om hvor lenge hun kan holde seg og være alene :) Nå som det kan se ut som det kan nærme seg noe som ligner på en gjenåpning av samfunnet har jeg derimot begynt å tenke på hvordan vi skal gjøre dette. Jeg har ikke tenkt å la henne være alene hjemme i mange timer uten at hun får gjort fra seg og får dekket behovene sine, men jeg har begynt på tenke på om det er best om hun fortsetter å være i buret slik hun har vært, eller om vi skal gjerde inn et lite område som hun kan være på og lære å slappe av der. Buret står under trappa og området er veldig fint egnet til å gjerdes inn siden det ikke er noen ledninger eller annet hun kan tygge og skade seg på. Det jeg eventuelt tenkte på var å sette kompostgrinder rundt trappeområdet og sette kurven og vannskålen og noen leker der, slik at hun kan enten slappe av i buret eller surre litt rundt. Siden vi bor i leilighet er det ikke et stort område, men kanskje tre kvadratmeter. Nok til å strekke litt på beina i hvert fall :) Vi går på valpekurs, og jeg spurte instruktøren der om jeg skal forfølge denne tanken og lære henne til å slappe av der og at det er hennes område eller fortsette å ha henne i buret. Jeg må understreke at hun slapper veldig godt av i buret sitt og bare legger seg til å sove etter litt klaging (har kjøpt overvåkningskamera så jeg kan følge med når jeg går ut av døra). Instruktøren sa at hvis det fungerer godt å ha henne i buret så ville ikke hun gjort noe med det, så vi fortsatte med dette de neste ukene. Nå tenker jeg derimot at hvis hun etter hvert må være hjemme i fire, fem timer, må det jo være bedre for henne å kunne strekke litt på beina og gå litt rundt i stedet for bare å være i buret hele tiden.  Jeg tenkte å begynne mykt og lage dette området for henne slik at hun kan lære å være der mens jeg sitter og jobber i rommet ved siden av. Det kommer garantert til å bli litt klaging siden det jo selvfølgelig er mer behagelig for henne å ligge på føttene mine og sove der, men jeg tenker kanskje det er en investering i fremtiden som vil gjøre at hun kan få det bedre når hun etter hvert må være hjemme alene. Jeg er veldig usikker på hva som er det beste å gjøre her. Heldigvis og dessverre (for henne) kan jeg ikke basere meg på heltids hjemmekontor i all evighet, men jeg kommer nok til å sitte hjemme to, tre dager i uka i all overskuelig framtid, men jeg kan nok gjøre en avtale med sjefen å f.eks. være på kontoret mye en periode for å gjøre henne vant til å være hjemme. Jeg er fryktelig usikker på hva som er det beste og lureste for at vi skal finne en løsning som er til det beste både for oss og henne. Kona er sykepleier så det meste av organisering rundt dette vil falle på meg.

 Dette ble litt langt og "rambling", men hva tenker dere erfarne hundefolk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det an å ha buret inni "inhegningen"? Så kan hun både ligge i buret og gå ut og strekke på seg. Dere må bare prøve dere frem, men det er absolutt å foretrekke at de har mest mulig plass, for å regulere varme, strekke på seg, drikke og evt gjøre fra seg et annet sted enn der de ligger, hvis det blir krise :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, LinL said:

Går det an å ha buret inni "inhegningen"? Så kan hun både ligge i buret og gå ut og strekke på seg. Dere må bare prøve dere frem, men det er absolutt å foretrekke at de har mest mulig plass, for å regulere varme, strekke på seg, drikke og evt gjøre fra seg et annet sted enn der de ligger, hvis det blir krise :) 

Ja, innhegningen vil omfatte området hvor buret hennes står nå, så da kan hun bruke det til å "trekke seg tilbake" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer plass er alltid bedre, så anbefaler innhegning over bur. :)

Det er nok lurt å øve på å sperre hunden inne i innhegningen mens du er hjemme i perioder som du tenker, men jeg anbefaler også å gå ut, utenfor huset, også med hunden inni innhegningen, om du ikke har tenkt på det. Noen oppfører seg annerledes når de vet at man er i huset, sammenlignet med når man faktisk forsvinner ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, HackerCadillac said:

Ja, innhegningen vil omfatte området hvor buret hennes står nå, så da kan hun bruke det til å "trekke seg tilbake" ?

Da ville jeg kjørt på med inhegning rundt buret, så får den begge deler med åpen burdør. Som nevnt over er det lurt å venne den til det mens du er hjemme. Vet ikke hvor stor hunden er, men noen kan jo prøve å hoppe ut, og hvis de klarer det, ja så er det ikke så lett å avlære det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...