Gå til innhold
Hundesonen.no

Underdanig ovenfor meg/mennesker


huskyjente
 Share

Recommended Posts

Jeg overtok i sommer en alaska husky på to år som da hadde bodd ute hele livet. Dette er en fantastisk hund, snill, rolig, elsker sofaen og jeg føler alltid jeg har hatt god kontakt med henne. Men hun virker så veldig underdanig, av og til virker hun så redd meg. Hvis jeg stresser til jobb eller snakker litt høylytt i telefon kan hun komme bort til meg, stirre på meg med store øyne og skjelve. Når jeg prøver å kose eller "trøste henne" virker hun bare redd. Hvordan kan jeg vise henne at jeg ikke er sint? Føler hun veldig lett mistolker meg (er ikke mye stressa osv altså). Dette skjer også  f eks når hun er på vei oppi sofaen så sier jeg "nei" hvis hun er veldig våt eller skitten akkurat da. Da overreagerer hun og blir helt skjelven og rar. Er vokst opp med hunder og har aldri opplevd denne underdanige adferden. Synes det er er så dumt når det blir sånn. Er ofte redd hun er redd for meg og hører på meg pga underdanighet heller enn at hun er glad. Jeg vet ikke om hun har opplevd noe vondt tidligere i livet. Skulle gjerne hatt noen tips om det er mulig å få henne litt tryggere på seg selv hvis dere skjønner.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tid.

Hun høres ut som hun er redd og prøver å dempe adferden din når du er stresset, snakker høyt, osv. Du sier du prøver å trøste henne, og det er fint. Men tenk litt på hvordan du gjør det. "Stakar, det går bra, jeg er ikke sint!" er ganske intens trøsting. Samme med lystige "Neida, dette går bra! Her er vi gode venner." For meg har det fungert bedre å snakke med hypnotiseringsstemme. "Du føler deg veeeeeldig søvning. Øyelukkene blir tunge." 

Ellers så ville jeg trent MYE triks, hverdagslydighet, inkalling, kontakt. Hun trenger å få bygd opp selvtilliten sin, og akkurat som mennesker, så går selvtilliten opp når de mestrer ting. Masse skryt og godbiter som belønning.

Men tilbake til det jeg sa først. Tid er det viktigste dersom du har en usikker og redd hund. Uansett hva du gjør for å bedre situasjonen så vil det ta tid før du ser resultater, for trygghet er ikke noe som bygges over natten.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...