Gå til innhold
Hundesonen.no

Japanske urhunder: Kai/Hokkaido


Karen123
 Share

Recommended Posts

13 timer siden, Karen123 skrev:

Hei! 
Jeg er veldig intressert i Kai og Hokkaido. Er det noen som vet om det finnes oppdrettere i Finland/Sverige/Norge på disse rasene? Er i kontakt med en Kai oppdretter i Norge, men hadde vært fint å komme i kontakt med flere. 
 

Kan jeg spørre hvorfor du har tenkt på disse to rasene?  :) Skal man dømme  ut fra hva man kan finne om disse på nett, så er dette definitivt ikke raser for ‘Hvermansen’ eller for enkelt hundehold i vanlig forstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er urhunder og det medfører et annet gemytt og adferd enn hos «vanlige» raser. Jeg fikk min første Grønlandshund på begynnelsen av 2000-tallet, og begynte med hundekjøring. Hadde 10 hunder, men avviklet kennelen i 2012 ettersom det tok for mye tid. Nå ønsker jeg en hund, men ønsker ikke grønlandshund igjen ettersom de blant annet er veldig store. 
Vil likevel ha en urhund med det selvstendige og noe egenrådige gemyttet ettersom jeg rett og slett forstår meg bedre på en hund med det «språket». 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Karen123 skrev:

Nei det er urhunder og det medfører et annet gemytt og adferd enn hos «vanlige» raser. Jeg fikk min første Grønlandshund på begynnelsen av 2000-tallet, og begynte med hundekjøring. Hadde 10 hunder, men avviklet kennelen i 2012 ettersom det tok for mye tid. Nå ønsker jeg en hund, men ønsker ikke grønlandshund igjen ettersom de blant annet er veldig store. 
Vil likevel ha en urhund med det selvstendige og noe egenrådige gemyttet ettersom jeg rett og slett forstår meg bedre på en hund med det «språket». 

Jeg forstår begeistringen for ‘urhund’ :) Så lenge man er virkelig klar over hva man får  i hende og hvilke begrensninger og ansvar dette kan medføre på ymse vis og ikke minst har rikelig erfaring med ‘uvanlige’ hunder , burde det gå bra . Ville  vært interessant å høre erfaringer ( uten rosemaling..) fra folk som har/har hatt disse rasene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grønlandshund er også en urhund med en primitiv og selvstendig adferd og sterke instinkter. Den har også jaktinstinkt og går generelt sett ikke overens med andre hunder av samme kjønn. Enkelte hevder (kort fortalt) at inuittene fra Grønland importerte hunder fra Asia som dem brukte som sledehund og som nå er blitt det vi kjenner som grønlandshund i dag. Om man ser på bilde av de japanske urhundene ser man visse likhet med grønlandshund. Blant annet de skråstilte øynene. Jeg er født og oppvokst  i hundefamilie med rottweiler og schaferhund. Likevel har jeg aldri hatt så god kjemi med noen hund som jeg hadde med mine grønlandshunder. De er så lette å lese og dermed mye enklere (for meg) å leve sammen med. 
i tillegg bor jeg i Norges nordligste fylke bak vår herres rygg midt mellom fjell og sjø. Nærmeste nabo bor 1 km fra oss ingen i området driver med sau eller andre dyr. Eneste er at vi har reinsdyr i området på sommeren som trekker over fra Finnmarksvidda hver vår

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...