Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Hadde en kjip opplevelse her om dagen da jeg gikk tur med mine to huskyer. De er to relativt uproblematiske hunder til vanlig, aldri opplevd liknende med de så dette bekymra meg. 

Hadde de begge foran meg i magebeltet. Før verken jeg eller hundene rakk å reagere kom en labrador bort til oss, og vipps så lå jeg i grøfta og bikjene hadde dratt meg over ende mens de barka sammen med den andre hunden. Alt skjedde så fort, hadde jeg sett det kom en løs hund bort mens mine var i bånd hadde jeg jo trekt mine nærmere meg for å ha kontroll, men det rakk jeg rett og slett ikke. Fikk allikevel fort kontroll, og fikk dratt mine vekk og den andre eieren fikk ropt hunden til seg. 

Selv om det ikke er min feil at det kommer løse hunder bort til mine i bånd, følte jeg allikevel skyld da jeg tror det var min hannhund som satte den dårlige stemningen i gang. Han liker ikke å hilse på ukjente hunder I bånd, jeg tror han blir veldig usikker. Derimot kommer han overens med alt av hunder, både små og store så lenge han får løpe fritt. 

Buede jeg være bekymret for den atferden? Eventuelt hva bør jeg gjøre for å få han til å forstå at selv om han er i bånd så trenger han ikke føle seg trua om andre hunder skulle komme bort?? 

  • 5 months later...
Skrevet

Litt usikker på hva du kan gjøre for å få han til å forstå at selv om han er i bånd så trenger han ikke å føle seg truet om andre hunder skulle komme bort. Har litt samme problemet selv, men jeg tenker, hunden min er usikker i bånd om andre hunder kommer for nært. Og han har all grunn til det, han sitter fast, og hunder som kommer direkte mot ham nært, er ukomfortabelt og truende. Så klart blir han usikker og ikke liker dette, og det er helt greit. Det får han lov til. Jeg skal ikke presse han til å synes det er ok heller. Jeg bare unngår å la han hilse på andre hunder i bånd når de kommer rett mot oss. Han har ikke noe behov for å måtte hilse i bånd. Og han er også en slik hun som går helt fint overens med andre hunder, så lenge de får løpe fritt.

Så klart var dette en veldig uheldig hendelse for din del, at dere møtte på en løs hund, og ikke din feil i det hele tatt, selv om du sier hunden din satt i gang en "dårlig stemning". Han sa rett og slett bare ifra om at den andre hunden kom alt for nært, og at han ikke var komfortabel og syntes det var greit.

Du trenger nødvendigvis ikke være bekymret for denne adferden om du tar hensyn til det. Men om han stadig hilser på andre hunder i bånd, eller møter på mange andre løse hunder i en slik situasjon, så kan det jo ende i at han til slutt kanskje vil gjøre utfall mot andre hunder.

Så klart kan man jo ikke gjøre noe med om løse hunder kommer bort til dere, så det er jo litt vanskelig. Da får man kanskje prøve å gå unna eller gå en annen vei, om man klarer å se en løs hund et godt stykke i forveien. Eller prøve å stille seg foran hundene sine slik at de ikke får hilset. Men det er jo å vanskelig med tanke på at man ikke vet hvordan den løse hunden reagerer på andre hunder. Men som oftest så liker jeg å tenke at det å møte på en løs hund, er noe man sjeldent gjør, og ikke til daglig.

Synes dere hadde flaks at ingenting galt skjedde. Om den løse hunden dere hadde møtt hadde vært aggressiv, så hadde min usikre hund i bånd tatt igjen og forsvart seg, og det kunne ha endt i en stygg slåsskamp. 

Men jeg tenker i alle fall at du ikke trenger å lære ham å like at andre hunder skal komme bort til ham når han er i bånd. Og som du skriver, om de ellers er uproblematiske, og passeringer eller går fint, så er det nok ikke noe problem her å trene på. Han stoler og er trygg på at du har kontroll på situasjonen og ikke lar andre hunder komme bort å hilse på ham i bånd.

Skrevet

Takk for svar ☺️

Godt å lese det du skriver, for jeg har jo tenkt det samme selv helt siden denne hendelsen. Alikevel har det satt en støkk i meg for jeg koser meg ikke så mye på tur lenger alene med de begge, alltid litt på "vakt" ?

Tror vi hadde litt flaks, om den andre hunden gjorde seg noe vet jeg ikke men hannhunden min kom nå i hvertfall hjem blødende med sår på beinet, men heldigvis ikke store greiene.

Krysse fingrer for at vi slipper å oppleve det igen ? 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...