Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min på 10 mnd har kun en testikkel.  Den andre ligger i buken og jeg har lest at det kan føre til økt produksjon av testosteron. Dette merker jeg godt. Ved at han prøver å parre på alle tisper han møter, selv steriliserte tisper, tisper uten løpetid, han jokker også mye på kvinner som kommer på besøk hos meg, min søster og min mor og døtre. Han er agressiv ovenfor andre hannhunder, og bjeffer mye på folk vi møter på tur, står på to og trekker mye hver gang et menneske går forbi oss på tur. Dette er  veldig slitsomt. Han har og vansker for å roe seg inne, bjeffer , peser mye og eneste som roer han er å få noe å tygge på.  Jeg lurer derfor på om noen har erfaring med at testikkelen kan kommer på plass etter 10 mnd alder? om det er lurt å fjerne både testikkeln i buken og den som er på plass , om jeg skal prøve kjemisk kastrering først?   Er redd kastrering kan føre til vanskelig pels siden han er en dobbel pelset hund.  Men syns det er veldig stresende å ha hunden slik den er nå

 

Skrevet

Adferden hans har nok ingenting med den manglende steinen å gjøre, men heller en kombinasjon av alder, stress, usikkerhet og manglende veiledning/grenser fra deg som eier.

Tidligere kastrerte man hunder med en sten fordi man TRODDE at det ga en økt risiko for kreft, men dette har forskning tilbakevist så det er ikke vanlig prosedyre lenger. 

Uansett så er han for ung enda til at man kan konkludere med at den ikke vil komme ned. Normalt kan man ikke si det før hunden er fylt 18 mnd. Har den ikke kommet ned til da så vil den nok heller ikke gjøre det.

  • Like 1
Skrevet
45 minutes ago, beri77 said:

Hunden min på 10 mnd har kun en testikkel.  Den andre ligger i buken og jeg har lest at det kan føre til økt produksjon av testosteron. Dette merker jeg godt. Ved at han prøver å parre på alle tisper han møter, selv steriliserte tisper, tisper uten løpetid, han jokker også mye på kvinner som kommer på besøk hos meg, min søster og min mor og døtre. Han er agressiv ovenfor andre hannhunder, og bjeffer mye på folk vi møter på tur, står på to og trekker mye hver gang et menneske går forbi oss på tur. Dette er  veldig slitsomt. Han har og vansker for å roe seg inne, bjeffer , peser mye og eneste som roer han er å få noe å tygge på.  Jeg lurer derfor på om noen har erfaring med at testikkelen kan kommer på plass etter 10 mnd alder? om det er lurt å fjerne både testikkeln i buken og den som er på plass , om jeg skal prøve kjemisk kastrering først?   Er redd kastrering kan føre til vanskelig pels siden han er en dobbel pelset hund.  Men syns det er veldig stresende å ha hunden slik den er nå

 


Det var en teori om at dette kunne føre til økt forekomst av kreft og/eller problemer med for mye testosteron, men det har man gått bort fra.

10 mnd gamle hannhunder er veldig ofte hormonbomber i forhold til voksne hanner, og mange nye eiere tror dette er unormalt. Nå er forøvrig jokking også noe som vanligvis forekommer ved stress. Hvis hunden blir veldig glad og ikke vet hvordan den skal roe seg ned, så ender det ofte opp med jokking. Vanlige årsaker til den slags stress er når familiemedlemmer eller gjester kommer inn, eller at den får møte hunder.

Hvor mye tur får han? Hvor mye mental trening? Jeg ville sjekket om det finnes kurs eller en hundeklubb hvor dere kan trene på passering. Den adferden du beskriver om bjeffing og hopping mot mennesker er i allefall ikke på grunn av testosteron, og jeg anbefaler å komme i gang med trening så snart som mulig for å unngå at uvanen fester seg.

Og i håp om å kunne betrygge deg litt i allefall: Jeg har selv hatt hund med testikkel i buken. Vanlig tenåringspøbel, og helt normal hannhund som voksen. Han hadde prostataproblemer som 9 åring, og fikk da fjernet begge testiklene. Levde til han ble 11 (normal levealder for rasen), og dødsårsak hadde ingenting med kreft å gjøre.





 

  • Like 2
Skrevet

Kilder på at det ikke stemmer med økt risiko for kreft der? For det er ikke det jeg har lest, men at risikoen derimot ikke er veldig mye høyere. Det er derimot stor sannsynlighet for at det vil skape smerte/ubehag i varierende grad.

Skrevet
10 hours ago, Stjerneskinn said:

Kilder på at det ikke stemmer med økt risiko for kreft der? For det er ikke det jeg har lest, men at risikoen derimot ikke er veldig mye høyere. Det er derimot stor sannsynlighet for at det vil skape smerte/ubehag i varierende grad.

Du har rett, det var klossete uttalt av meg. Det er en liten økning i sannsynligheten for testikkelkreft, en type kreft som sjelden sprer seg og har veldig gode prognoser, og som vanligvis rammer hunder over 10 år. Kastrering medfører derimot økt risiko for andre typer kreft og andre helseproblemer, samt operasjonsrisiko. Derfor har man gått bort i fra å kastrere krypt-hunder some forebyggende behandling.

Når det gjelder risikovurdering så er det viktig å huske på at en krypt-kastrering ikke er det samme som kastrering av en "normal" hannhund. Jeg vet ikke om vi var uheldige eller om det er vanlig, men dyrlegen hadde problemer med å finne/fjerne testikkelen, og det endte opp med 15 cm operasjonssår og 2 uker hvile før gutten var på bena igjen.

Dersom jeg fikk en krypt-gutt igjen så ville jeg kastrert han dersom det var tegn til at han hadde smerter, men jeg ville aldri gjennomført den type operasjon uten en konkret grunn. 
 

Skrevet

@PingelingØkt risiko for andre typer kreft (hovedsakelig beinkreft) er vel også meg bekjent bare satt i sammenheng med tidlig kastrering før hunden er helt utvokst (før 12 mnd), det anbefales absolutt ikke uansett med mindre det måtte være helt nødvendig. 

Skrevet
1 hour ago, Stjerneskinn said:

@PingelingØkt risiko for andre typer kreft (hovedsakelig beinkreft) er vel også meg bekjent bare satt i sammenheng med tidlig kastrering før hunden er helt utvokst (før 12 mnd), det anbefales absolutt ikke uansett med mindre det måtte være helt nødvendig. 

Jo tidligere man kastrerer, jo større risiko er det for hunden, men det betyr ikke at det er uten risiko som voksen. Kjønnshormoner har veldig stor påvirkning på skjelettet hele livet, ikke bare i ungdommen. 
 

  • 2 months later...
Skrevet

Hei, så denne tråden nå. Min hund på 7 mnd er kryptorkid og denne uken måtte han opereres da den ene testikkelen hadde vridd seg i buken. Ikke direkte relatert til spørsmålet ditt, men hadde jeg visst det jeg vet nå så hadde jeg kanskje proaktivt gått inn for å fjerne dem. Det virker å være mye vi eller dyrleger ikke vet om kryptorkisme og jeg vet ikke om dette var et meget sjeldent tilfelle - men det var uansett livstruende. 
 

Han viste aldri noen tegn til å være preget av dette atferdsmessig, bare vanlig jokking her og der som alle andre hannhunder.

  • 3 weeks later...
Skrevet
On 12/28/2021 at 1:20 PM, mowgli said:

Adferden hans har nok ingenting med den manglende steinen å gjøre, men heller en kombinasjon av alder, stress, usikkerhet og manglende veiledning/grenser fra deg som eier.

Tidligere kastrerte man hunder med en sten fordi man TRODDE at det ga en økt risiko for kreft, men dette har forskning tilbakevist så det er ikke vanlig prosedyre lenger. 

Uansett så er han for ung enda til at man kan konkludere med at den ikke vil komme ned. Normalt kan man ikke si det før hunden er fylt 18 mnd. Har den ikke kommet ned til da så vil den nok heller ikke gjøre det.

Min dyrlege anbefalte meg å fjerne den gjemte testikkelen hos valpen min som nå er 10 mnd som et forebyggende tiltak. Vil gjerne lese den forskningen du referer til. Hvor fant du denne? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...