Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere kryptoid hund.?


beri77
 Share

Recommended Posts

Hunden min på 10 mnd har kun en testikkel.  Den andre ligger i buken og jeg har lest at det kan føre til økt produksjon av testosteron. Dette merker jeg godt. Ved at han prøver å parre på alle tisper han møter, selv steriliserte tisper, tisper uten løpetid, han jokker også mye på kvinner som kommer på besøk hos meg, min søster og min mor og døtre. Han er agressiv ovenfor andre hannhunder, og bjeffer mye på folk vi møter på tur, står på to og trekker mye hver gang et menneske går forbi oss på tur. Dette er  veldig slitsomt. Han har og vansker for å roe seg inne, bjeffer , peser mye og eneste som roer han er å få noe å tygge på.  Jeg lurer derfor på om noen har erfaring med at testikkelen kan kommer på plass etter 10 mnd alder? om det er lurt å fjerne både testikkeln i buken og den som er på plass , om jeg skal prøve kjemisk kastrering først?   Er redd kastrering kan føre til vanskelig pels siden han er en dobbel pelset hund.  Men syns det er veldig stresende å ha hunden slik den er nå

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adferden hans har nok ingenting med den manglende steinen å gjøre, men heller en kombinasjon av alder, stress, usikkerhet og manglende veiledning/grenser fra deg som eier.

Tidligere kastrerte man hunder med en sten fordi man TRODDE at det ga en økt risiko for kreft, men dette har forskning tilbakevist så det er ikke vanlig prosedyre lenger. 

Uansett så er han for ung enda til at man kan konkludere med at den ikke vil komme ned. Normalt kan man ikke si det før hunden er fylt 18 mnd. Har den ikke kommet ned til da så vil den nok heller ikke gjøre det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutes ago, beri77 said:

Hunden min på 10 mnd har kun en testikkel.  Den andre ligger i buken og jeg har lest at det kan føre til økt produksjon av testosteron. Dette merker jeg godt. Ved at han prøver å parre på alle tisper han møter, selv steriliserte tisper, tisper uten løpetid, han jokker også mye på kvinner som kommer på besøk hos meg, min søster og min mor og døtre. Han er agressiv ovenfor andre hannhunder, og bjeffer mye på folk vi møter på tur, står på to og trekker mye hver gang et menneske går forbi oss på tur. Dette er  veldig slitsomt. Han har og vansker for å roe seg inne, bjeffer , peser mye og eneste som roer han er å få noe å tygge på.  Jeg lurer derfor på om noen har erfaring med at testikkelen kan kommer på plass etter 10 mnd alder? om det er lurt å fjerne både testikkeln i buken og den som er på plass , om jeg skal prøve kjemisk kastrering først?   Er redd kastrering kan føre til vanskelig pels siden han er en dobbel pelset hund.  Men syns det er veldig stresende å ha hunden slik den er nå

 


Det var en teori om at dette kunne føre til økt forekomst av kreft og/eller problemer med for mye testosteron, men det har man gått bort fra.

10 mnd gamle hannhunder er veldig ofte hormonbomber i forhold til voksne hanner, og mange nye eiere tror dette er unormalt. Nå er forøvrig jokking også noe som vanligvis forekommer ved stress. Hvis hunden blir veldig glad og ikke vet hvordan den skal roe seg ned, så ender det ofte opp med jokking. Vanlige årsaker til den slags stress er når familiemedlemmer eller gjester kommer inn, eller at den får møte hunder.

Hvor mye tur får han? Hvor mye mental trening? Jeg ville sjekket om det finnes kurs eller en hundeklubb hvor dere kan trene på passering. Den adferden du beskriver om bjeffing og hopping mot mennesker er i allefall ikke på grunn av testosteron, og jeg anbefaler å komme i gang med trening så snart som mulig for å unngå at uvanen fester seg.

Og i håp om å kunne betrygge deg litt i allefall: Jeg har selv hatt hund med testikkel i buken. Vanlig tenåringspøbel, og helt normal hannhund som voksen. Han hadde prostataproblemer som 9 åring, og fikk da fjernet begge testiklene. Levde til han ble 11 (normal levealder for rasen), og dødsårsak hadde ingenting med kreft å gjøre.





 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Stjerneskinn said:

Kilder på at det ikke stemmer med økt risiko for kreft der? For det er ikke det jeg har lest, men at risikoen derimot ikke er veldig mye høyere. Det er derimot stor sannsynlighet for at det vil skape smerte/ubehag i varierende grad.

Du har rett, det var klossete uttalt av meg. Det er en liten økning i sannsynligheten for testikkelkreft, en type kreft som sjelden sprer seg og har veldig gode prognoser, og som vanligvis rammer hunder over 10 år. Kastrering medfører derimot økt risiko for andre typer kreft og andre helseproblemer, samt operasjonsrisiko. Derfor har man gått bort i fra å kastrere krypt-hunder some forebyggende behandling.

Når det gjelder risikovurdering så er det viktig å huske på at en krypt-kastrering ikke er det samme som kastrering av en "normal" hannhund. Jeg vet ikke om vi var uheldige eller om det er vanlig, men dyrlegen hadde problemer med å finne/fjerne testikkelen, og det endte opp med 15 cm operasjonssår og 2 uker hvile før gutten var på bena igjen.

Dersom jeg fikk en krypt-gutt igjen så ville jeg kastrert han dersom det var tegn til at han hadde smerter, men jeg ville aldri gjennomført den type operasjon uten en konkret grunn. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Stjerneskinn said:

@PingelingØkt risiko for andre typer kreft (hovedsakelig beinkreft) er vel også meg bekjent bare satt i sammenheng med tidlig kastrering før hunden er helt utvokst (før 12 mnd), det anbefales absolutt ikke uansett med mindre det måtte være helt nødvendig. 

Jo tidligere man kastrerer, jo større risiko er det for hunden, men det betyr ikke at det er uten risiko som voksen. Kjønnshormoner har veldig stor påvirkning på skjelettet hele livet, ikke bare i ungdommen. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hei, så denne tråden nå. Min hund på 7 mnd er kryptorkid og denne uken måtte han opereres da den ene testikkelen hadde vridd seg i buken. Ikke direkte relatert til spørsmålet ditt, men hadde jeg visst det jeg vet nå så hadde jeg kanskje proaktivt gått inn for å fjerne dem. Det virker å være mye vi eller dyrleger ikke vet om kryptorkisme og jeg vet ikke om dette var et meget sjeldent tilfelle - men det var uansett livstruende. 
 

Han viste aldri noen tegn til å være preget av dette atferdsmessig, bare vanlig jokking her og der som alle andre hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
On 12/28/2021 at 1:20 PM, mowgli said:

Adferden hans har nok ingenting med den manglende steinen å gjøre, men heller en kombinasjon av alder, stress, usikkerhet og manglende veiledning/grenser fra deg som eier.

Tidligere kastrerte man hunder med en sten fordi man TRODDE at det ga en økt risiko for kreft, men dette har forskning tilbakevist så det er ikke vanlig prosedyre lenger. 

Uansett så er han for ung enda til at man kan konkludere med at den ikke vil komme ned. Normalt kan man ikke si det før hunden er fylt 18 mnd. Har den ikke kommet ned til da så vil den nok heller ikke gjøre det.

Min dyrlege anbefalte meg å fjerne den gjemte testikkelen hos valpen min som nå er 10 mnd som et forebyggende tiltak. Vil gjerne lese den forskningen du referer til. Hvor fant du denne? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...