Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min på 10 mnd har kun en testikkel.  Den andre ligger i buken og jeg har lest at det kan føre til økt produksjon av testosteron. Dette merker jeg godt. Ved at han prøver å parre på alle tisper han møter, selv steriliserte tisper, tisper uten løpetid, han jokker også mye på kvinner som kommer på besøk hos meg, min søster og min mor og døtre. Han er agressiv ovenfor andre hannhunder, og bjeffer mye på folk vi møter på tur, står på to og trekker mye hver gang et menneske går forbi oss på tur. Dette er  veldig slitsomt. Han har og vansker for å roe seg inne, bjeffer , peser mye og eneste som roer han er å få noe å tygge på.  Jeg lurer derfor på om noen har erfaring med at testikkelen kan kommer på plass etter 10 mnd alder? om det er lurt å fjerne både testikkeln i buken og den som er på plass , om jeg skal prøve kjemisk kastrering først?   Er redd kastrering kan føre til vanskelig pels siden han er en dobbel pelset hund.  Men syns det er veldig stresende å ha hunden slik den er nå

 

Skrevet

Adferden hans har nok ingenting med den manglende steinen å gjøre, men heller en kombinasjon av alder, stress, usikkerhet og manglende veiledning/grenser fra deg som eier.

Tidligere kastrerte man hunder med en sten fordi man TRODDE at det ga en økt risiko for kreft, men dette har forskning tilbakevist så det er ikke vanlig prosedyre lenger. 

Uansett så er han for ung enda til at man kan konkludere med at den ikke vil komme ned. Normalt kan man ikke si det før hunden er fylt 18 mnd. Har den ikke kommet ned til da så vil den nok heller ikke gjøre det.

  • Like 1
Skrevet
45 minutes ago, beri77 said:

Hunden min på 10 mnd har kun en testikkel.  Den andre ligger i buken og jeg har lest at det kan føre til økt produksjon av testosteron. Dette merker jeg godt. Ved at han prøver å parre på alle tisper han møter, selv steriliserte tisper, tisper uten løpetid, han jokker også mye på kvinner som kommer på besøk hos meg, min søster og min mor og døtre. Han er agressiv ovenfor andre hannhunder, og bjeffer mye på folk vi møter på tur, står på to og trekker mye hver gang et menneske går forbi oss på tur. Dette er  veldig slitsomt. Han har og vansker for å roe seg inne, bjeffer , peser mye og eneste som roer han er å få noe å tygge på.  Jeg lurer derfor på om noen har erfaring med at testikkelen kan kommer på plass etter 10 mnd alder? om det er lurt å fjerne både testikkeln i buken og den som er på plass , om jeg skal prøve kjemisk kastrering først?   Er redd kastrering kan føre til vanskelig pels siden han er en dobbel pelset hund.  Men syns det er veldig stresende å ha hunden slik den er nå

 


Det var en teori om at dette kunne føre til økt forekomst av kreft og/eller problemer med for mye testosteron, men det har man gått bort fra.

10 mnd gamle hannhunder er veldig ofte hormonbomber i forhold til voksne hanner, og mange nye eiere tror dette er unormalt. Nå er forøvrig jokking også noe som vanligvis forekommer ved stress. Hvis hunden blir veldig glad og ikke vet hvordan den skal roe seg ned, så ender det ofte opp med jokking. Vanlige årsaker til den slags stress er når familiemedlemmer eller gjester kommer inn, eller at den får møte hunder.

Hvor mye tur får han? Hvor mye mental trening? Jeg ville sjekket om det finnes kurs eller en hundeklubb hvor dere kan trene på passering. Den adferden du beskriver om bjeffing og hopping mot mennesker er i allefall ikke på grunn av testosteron, og jeg anbefaler å komme i gang med trening så snart som mulig for å unngå at uvanen fester seg.

Og i håp om å kunne betrygge deg litt i allefall: Jeg har selv hatt hund med testikkel i buken. Vanlig tenåringspøbel, og helt normal hannhund som voksen. Han hadde prostataproblemer som 9 åring, og fikk da fjernet begge testiklene. Levde til han ble 11 (normal levealder for rasen), og dødsårsak hadde ingenting med kreft å gjøre.





 

  • Like 2
Skrevet

Kilder på at det ikke stemmer med økt risiko for kreft der? For det er ikke det jeg har lest, men at risikoen derimot ikke er veldig mye høyere. Det er derimot stor sannsynlighet for at det vil skape smerte/ubehag i varierende grad.

Skrevet
10 hours ago, Stjerneskinn said:

Kilder på at det ikke stemmer med økt risiko for kreft der? For det er ikke det jeg har lest, men at risikoen derimot ikke er veldig mye høyere. Det er derimot stor sannsynlighet for at det vil skape smerte/ubehag i varierende grad.

Du har rett, det var klossete uttalt av meg. Det er en liten økning i sannsynligheten for testikkelkreft, en type kreft som sjelden sprer seg og har veldig gode prognoser, og som vanligvis rammer hunder over 10 år. Kastrering medfører derimot økt risiko for andre typer kreft og andre helseproblemer, samt operasjonsrisiko. Derfor har man gått bort i fra å kastrere krypt-hunder some forebyggende behandling.

Når det gjelder risikovurdering så er det viktig å huske på at en krypt-kastrering ikke er det samme som kastrering av en "normal" hannhund. Jeg vet ikke om vi var uheldige eller om det er vanlig, men dyrlegen hadde problemer med å finne/fjerne testikkelen, og det endte opp med 15 cm operasjonssår og 2 uker hvile før gutten var på bena igjen.

Dersom jeg fikk en krypt-gutt igjen så ville jeg kastrert han dersom det var tegn til at han hadde smerter, men jeg ville aldri gjennomført den type operasjon uten en konkret grunn. 
 

Skrevet

@PingelingØkt risiko for andre typer kreft (hovedsakelig beinkreft) er vel også meg bekjent bare satt i sammenheng med tidlig kastrering før hunden er helt utvokst (før 12 mnd), det anbefales absolutt ikke uansett med mindre det måtte være helt nødvendig. 

Skrevet
1 hour ago, Stjerneskinn said:

@PingelingØkt risiko for andre typer kreft (hovedsakelig beinkreft) er vel også meg bekjent bare satt i sammenheng med tidlig kastrering før hunden er helt utvokst (før 12 mnd), det anbefales absolutt ikke uansett med mindre det måtte være helt nødvendig. 

Jo tidligere man kastrerer, jo større risiko er det for hunden, men det betyr ikke at det er uten risiko som voksen. Kjønnshormoner har veldig stor påvirkning på skjelettet hele livet, ikke bare i ungdommen. 
 

  • 2 months later...
Skrevet

Hei, så denne tråden nå. Min hund på 7 mnd er kryptorkid og denne uken måtte han opereres da den ene testikkelen hadde vridd seg i buken. Ikke direkte relatert til spørsmålet ditt, men hadde jeg visst det jeg vet nå så hadde jeg kanskje proaktivt gått inn for å fjerne dem. Det virker å være mye vi eller dyrleger ikke vet om kryptorkisme og jeg vet ikke om dette var et meget sjeldent tilfelle - men det var uansett livstruende. 
 

Han viste aldri noen tegn til å være preget av dette atferdsmessig, bare vanlig jokking her og der som alle andre hannhunder.

  • 3 weeks later...
Skrevet
On 12/28/2021 at 1:20 PM, mowgli said:

Adferden hans har nok ingenting med den manglende steinen å gjøre, men heller en kombinasjon av alder, stress, usikkerhet og manglende veiledning/grenser fra deg som eier.

Tidligere kastrerte man hunder med en sten fordi man TRODDE at det ga en økt risiko for kreft, men dette har forskning tilbakevist så det er ikke vanlig prosedyre lenger. 

Uansett så er han for ung enda til at man kan konkludere med at den ikke vil komme ned. Normalt kan man ikke si det før hunden er fylt 18 mnd. Har den ikke kommet ned til da så vil den nok heller ikke gjøre det.

Min dyrlege anbefalte meg å fjerne den gjemte testikkelen hos valpen min som nå er 10 mnd som et forebyggende tiltak. Vil gjerne lese den forskningen du referer til. Hvor fant du denne? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...