Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med anskaffelse av valp før eller i fødselspermisjon?


Potato
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg lurer på om noen her har erfaring med anskaffelse av valp like før eller under fødselspermisjon? 

Vår kjære, elskede hund gikk dessverre bort bare 8 år gammel, svært uventet for litt siden. Vi ønsker å ha en hund i familien, og tenker på å skaffe en valp, men jeg er gravid med termin i slutten av februar. Jobber fulltid frem til begynnelsen av februar. Mannen er permittert, men på leting etter jobb så kan ikke belage oss på at han er hjemme. 

Vil det være best å skaffe valpen nå, eller er det bedre å avvente til eksempelvis sommeren, når baby har rukket å blitt noen måneder? Tenker etter endt permisjon vil det bli mye vanskeligere, med tanke på at begge sannsynligvis er i full jobb. 

 

Har noen erfaringer eller innspill? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Ravensburger skrev:

Første barn? Hva slags hund vurderer dere ? ?

Barn nr. 2, har en til som er halvannet år ? vi har sett litt på noen blandingsvalper av husky og BC, men er litt usikre enda. I grunn ønsker vi jo en ålreit familiehund, ikke sånn veldig liten av størrelse, helst mellomstor eller stor. En som går fint inn i en familie og samtidig er glad i å være en del ute på turer ☺ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Potato said:

Barn nr. 2, har en til som er halvannet år ? vi har sett litt på noen blandingsvalper av husky og BC, men er litt usikre enda. I grunn ønsker vi jo en ålreit familiehund, ikke sånn veldig liten av størrelse, helst mellomstor eller stor. En som går fint inn i en familie og samtidig er glad i å være en del ute på turer ☺ 

Husky og BC er begge raser som krever mye, så i den livssituasjonen ville jeg nok tatt en ekstra runde eller to på om det er realistisk å kunne gi den såpass mye fysisk og mentalt. Er litt kjipt å sitte med en understimulert hund og baby?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere har det litt god tilrettelagt hjemme, med mulighet for å slippe valpen ut raskt bare ved å åpne ei dør, er åpne for at det kan ta lengre tid før den blir husren (og må vaske desto mer), så tenker jeg det bare er å kjøre på. Dere har hatt hund før, har barn fra før, så dere vet jo litt hva dere går til. Jeg har vært vitne til at det der har fungert helt topp, men at de som hadde valpen måtte være litt overbærende mtp på hva som ble ødelagt, hvor mye tiss det var på gulvet, og at det tok litt lengre tid før den ble husren, siden de ikke kunne ha øya på den hele tiden, eller prioritere å slippe den ut i det sekundet man så at den måtte på do, fordi de feks skiftet på babyen og slikt. Valpen fikk ei strålende valpetid, med god tid til å venne seg på å bli alene, være med på barseltreff og x antall trilleturer i løpet av en dag. Men det var nok også krevende. Men, gode forberedelser, planer og tilrettelegging, så tror jeg det der er prima jeg :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann! Dette var absolutt ikke noe jeg vurderte da jeg hadde så små barn. Syns barn tar så mye tid, at jeg aldri ville hatt tid til en valp også. For valper tar sannelig mye tid de også ?

Det er jo tiden det står på. Hvis du ikke skal være borte i 8-9 timer fordi du skal jobbe, så kan det sikkert gå bra. Men jeg forstår ikke valget: hvorfor valp når man har små barn. Hva gir en valp (hund) som ikke barna gir? 
 

Jeg ville ventet til rutiner med ungene var kommet i orden før valpen hadde blitt kjøpt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså det kan gå fint. Er í samme situasjon som dere med barn no 3 og vurderer hund. Men har kommet frem til at valp blir for mye, og jeg kan ikke følge opp en valp og to små barn samtidig, eller jo det kan gå men travelt blir det ? og tenker at man går med konstant dårlig samvittighet, enten at hunden ikke får det hen trenger eller barna blir nedprioritert... 

Spesielt de rasene du vurderer, grusom blanding som jeg ikke skjønner at noen vil ha, to raser som er avlet for å jobbe hele dagen nesten hele året, på to forskjellige måter, som så skal bo i en rolig familiehverdag. Det må være sykt krevende å ha en sånn blanding... 

Grøsser av tanken ?

 

Ja der tok adhd min over ? men min konklusjon var at en omplasseringshund passer bedre på dette tidspunktet i livet. 

Lykke til +

Endret av Ravensburger
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første uken kun bli kjent med oss i hjemmet og aller nærmeste nabolag. Uke 2 begynte vi med litt besøk hjemme og litt intro av andre trygge hunder for arrangert minitur eller lek (maks 3 av gangen). Gradvis lenger fra hjemmet, kjøre litt bil + korte turer kollektiv, og så dro vi ofte til nærbutikken bare for å se på folk der uten å hilse på. Samt se på gårdsdyr, utsette for ulike typer underlag og mye positiv håndtering (dusjing regelmessig, dryppe øyne og gnikke med våtserviett i ørene, mye klofiling, stå på bord og bli undersøkt osv) var det jeg hadde fokus på. Prøv å skjerme så mye som overhodet mulig for negative opplevelser med hunder eller folk spesielt innen 12 uker. 
    • Uansett adferdsutfordeinger ellers så skal hunder ha det trygt og bra i hjemmet mener jeg, det er forutsetningen for å ha et greit liv. Klarer man ikke skape det så må noe endres. Eldste hunden din skal være trygg og komfortabel i eget hjem. Er det snakk om tibetanske spanielen er det større sannsynlighet for at du kan få orden på harmonien igjen enn om det er staffer du har så rase har mye å si. Per nå anbefaler jeg at du skiller de fysisk av med sperringer, og vil du prøve redde dette vil jeg råde deg til å få profesjonell veiledning til hvordan du skal gå frem (spør gjerne om tips til hvem du burde kontakte ift hvor du bor da det er viktig du tar imot råd fra riktige folk).   
    • De siste dagene. Løpetid på vei for yngste, kanskje? Jeg ville sørget for å holde dem adskilt noen dager, og se hvordan det går. Om det fortsetter ville jeg nok vurdert omplassering av den yngste.
    • Prøv å tilrettelegg så bra du overhode klarer. Hold de adskilt til en hver tid. Om det ikke virker ville jeg nok sett etter et avlastningshjem eller omplassere yngste hund. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...