Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med anskaffelse av valp før eller i fødselspermisjon?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg lurer på om noen her har erfaring med anskaffelse av valp like før eller under fødselspermisjon? 

Vår kjære, elskede hund gikk dessverre bort bare 8 år gammel, svært uventet for litt siden. Vi ønsker å ha en hund i familien, og tenker på å skaffe en valp, men jeg er gravid med termin i slutten av februar. Jobber fulltid frem til begynnelsen av februar. Mannen er permittert, men på leting etter jobb så kan ikke belage oss på at han er hjemme. 

Vil det være best å skaffe valpen nå, eller er det bedre å avvente til eksempelvis sommeren, når baby har rukket å blitt noen måneder? Tenker etter endt permisjon vil det bli mye vanskeligere, med tanke på at begge sannsynligvis er i full jobb. 

 

Har noen erfaringer eller innspill? 

Skrevet
8 timer siden, Ravensburger skrev:

Første barn? Hva slags hund vurderer dere ? ?

Barn nr. 2, har en til som er halvannet år ? vi har sett litt på noen blandingsvalper av husky og BC, men er litt usikre enda. I grunn ønsker vi jo en ålreit familiehund, ikke sånn veldig liten av størrelse, helst mellomstor eller stor. En som går fint inn i en familie og samtidig er glad i å være en del ute på turer ☺ 

Skrevet
1 hour ago, Potato said:

Barn nr. 2, har en til som er halvannet år ? vi har sett litt på noen blandingsvalper av husky og BC, men er litt usikre enda. I grunn ønsker vi jo en ålreit familiehund, ikke sånn veldig liten av størrelse, helst mellomstor eller stor. En som går fint inn i en familie og samtidig er glad i å være en del ute på turer ☺ 

Husky og BC er begge raser som krever mye, så i den livssituasjonen ville jeg nok tatt en ekstra runde eller to på om det er realistisk å kunne gi den såpass mye fysisk og mentalt. Er litt kjipt å sitte med en understimulert hund og baby?

  • Like 3
Skrevet

Hvis dere har det litt god tilrettelagt hjemme, med mulighet for å slippe valpen ut raskt bare ved å åpne ei dør, er åpne for at det kan ta lengre tid før den blir husren (og må vaske desto mer), så tenker jeg det bare er å kjøre på. Dere har hatt hund før, har barn fra før, så dere vet jo litt hva dere går til. Jeg har vært vitne til at det der har fungert helt topp, men at de som hadde valpen måtte være litt overbærende mtp på hva som ble ødelagt, hvor mye tiss det var på gulvet, og at det tok litt lengre tid før den ble husren, siden de ikke kunne ha øya på den hele tiden, eller prioritere å slippe den ut i det sekundet man så at den måtte på do, fordi de feks skiftet på babyen og slikt. Valpen fikk ei strålende valpetid, med god tid til å venne seg på å bli alene, være med på barseltreff og x antall trilleturer i løpet av en dag. Men det var nok også krevende. Men, gode forberedelser, planer og tilrettelegging, så tror jeg det der er prima jeg :) 

 

Skrevet

Oisann! Dette var absolutt ikke noe jeg vurderte da jeg hadde så små barn. Syns barn tar så mye tid, at jeg aldri ville hatt tid til en valp også. For valper tar sannelig mye tid de også ?

Det er jo tiden det står på. Hvis du ikke skal være borte i 8-9 timer fordi du skal jobbe, så kan det sikkert gå bra. Men jeg forstår ikke valget: hvorfor valp når man har små barn. Hva gir en valp (hund) som ikke barna gir? 
 

Jeg ville ventet til rutiner med ungene var kommet i orden før valpen hadde blitt kjøpt.

Skrevet (endret)

Altså det kan gå fint. Er í samme situasjon som dere med barn no 3 og vurderer hund. Men har kommet frem til at valp blir for mye, og jeg kan ikke følge opp en valp og to små barn samtidig, eller jo det kan gå men travelt blir det ? og tenker at man går med konstant dårlig samvittighet, enten at hunden ikke får det hen trenger eller barna blir nedprioritert... 

Spesielt de rasene du vurderer, grusom blanding som jeg ikke skjønner at noen vil ha, to raser som er avlet for å jobbe hele dagen nesten hele året, på to forskjellige måter, som så skal bo i en rolig familiehverdag. Det må være sykt krevende å ha en sånn blanding... 

Grøsser av tanken ?

 

Ja der tok adhd min over ? men min konklusjon var at en omplasseringshund passer bedre på dette tidspunktet i livet. 

Lykke til +

Endret av Ravensburger

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...