Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med anskaffelse av valp før eller i fødselspermisjon?


Potato
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg lurer på om noen her har erfaring med anskaffelse av valp like før eller under fødselspermisjon? 

Vår kjære, elskede hund gikk dessverre bort bare 8 år gammel, svært uventet for litt siden. Vi ønsker å ha en hund i familien, og tenker på å skaffe en valp, men jeg er gravid med termin i slutten av februar. Jobber fulltid frem til begynnelsen av februar. Mannen er permittert, men på leting etter jobb så kan ikke belage oss på at han er hjemme. 

Vil det være best å skaffe valpen nå, eller er det bedre å avvente til eksempelvis sommeren, når baby har rukket å blitt noen måneder? Tenker etter endt permisjon vil det bli mye vanskeligere, med tanke på at begge sannsynligvis er i full jobb. 

 

Har noen erfaringer eller innspill? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Ravensburger skrev:

Første barn? Hva slags hund vurderer dere ? ?

Barn nr. 2, har en til som er halvannet år ? vi har sett litt på noen blandingsvalper av husky og BC, men er litt usikre enda. I grunn ønsker vi jo en ålreit familiehund, ikke sånn veldig liten av størrelse, helst mellomstor eller stor. En som går fint inn i en familie og samtidig er glad i å være en del ute på turer ☺ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Potato said:

Barn nr. 2, har en til som er halvannet år ? vi har sett litt på noen blandingsvalper av husky og BC, men er litt usikre enda. I grunn ønsker vi jo en ålreit familiehund, ikke sånn veldig liten av størrelse, helst mellomstor eller stor. En som går fint inn i en familie og samtidig er glad i å være en del ute på turer ☺ 

Husky og BC er begge raser som krever mye, så i den livssituasjonen ville jeg nok tatt en ekstra runde eller to på om det er realistisk å kunne gi den såpass mye fysisk og mentalt. Er litt kjipt å sitte med en understimulert hund og baby?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere har det litt god tilrettelagt hjemme, med mulighet for å slippe valpen ut raskt bare ved å åpne ei dør, er åpne for at det kan ta lengre tid før den blir husren (og må vaske desto mer), så tenker jeg det bare er å kjøre på. Dere har hatt hund før, har barn fra før, så dere vet jo litt hva dere går til. Jeg har vært vitne til at det der har fungert helt topp, men at de som hadde valpen måtte være litt overbærende mtp på hva som ble ødelagt, hvor mye tiss det var på gulvet, og at det tok litt lengre tid før den ble husren, siden de ikke kunne ha øya på den hele tiden, eller prioritere å slippe den ut i det sekundet man så at den måtte på do, fordi de feks skiftet på babyen og slikt. Valpen fikk ei strålende valpetid, med god tid til å venne seg på å bli alene, være med på barseltreff og x antall trilleturer i løpet av en dag. Men det var nok også krevende. Men, gode forberedelser, planer og tilrettelegging, så tror jeg det der er prima jeg :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann! Dette var absolutt ikke noe jeg vurderte da jeg hadde så små barn. Syns barn tar så mye tid, at jeg aldri ville hatt tid til en valp også. For valper tar sannelig mye tid de også ?

Det er jo tiden det står på. Hvis du ikke skal være borte i 8-9 timer fordi du skal jobbe, så kan det sikkert gå bra. Men jeg forstår ikke valget: hvorfor valp når man har små barn. Hva gir en valp (hund) som ikke barna gir? 
 

Jeg ville ventet til rutiner med ungene var kommet i orden før valpen hadde blitt kjøpt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså det kan gå fint. Er í samme situasjon som dere med barn no 3 og vurderer hund. Men har kommet frem til at valp blir for mye, og jeg kan ikke følge opp en valp og to små barn samtidig, eller jo det kan gå men travelt blir det ? og tenker at man går med konstant dårlig samvittighet, enten at hunden ikke får det hen trenger eller barna blir nedprioritert... 

Spesielt de rasene du vurderer, grusom blanding som jeg ikke skjønner at noen vil ha, to raser som er avlet for å jobbe hele dagen nesten hele året, på to forskjellige måter, som så skal bo i en rolig familiehverdag. Det må være sykt krevende å ha en sånn blanding... 

Grøsser av tanken ?

 

Ja der tok adhd min over ? men min konklusjon var at en omplasseringshund passer bedre på dette tidspunktet i livet. 

Lykke til +

Endret av Ravensburger
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...