Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med anskaffelse av valp før eller i fødselspermisjon?


Potato
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg lurer på om noen her har erfaring med anskaffelse av valp like før eller under fødselspermisjon? 

Vår kjære, elskede hund gikk dessverre bort bare 8 år gammel, svært uventet for litt siden. Vi ønsker å ha en hund i familien, og tenker på å skaffe en valp, men jeg er gravid med termin i slutten av februar. Jobber fulltid frem til begynnelsen av februar. Mannen er permittert, men på leting etter jobb så kan ikke belage oss på at han er hjemme. 

Vil det være best å skaffe valpen nå, eller er det bedre å avvente til eksempelvis sommeren, når baby har rukket å blitt noen måneder? Tenker etter endt permisjon vil det bli mye vanskeligere, med tanke på at begge sannsynligvis er i full jobb. 

 

Har noen erfaringer eller innspill? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Ravensburger skrev:

Første barn? Hva slags hund vurderer dere ? ?

Barn nr. 2, har en til som er halvannet år ? vi har sett litt på noen blandingsvalper av husky og BC, men er litt usikre enda. I grunn ønsker vi jo en ålreit familiehund, ikke sånn veldig liten av størrelse, helst mellomstor eller stor. En som går fint inn i en familie og samtidig er glad i å være en del ute på turer ☺ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Potato said:

Barn nr. 2, har en til som er halvannet år ? vi har sett litt på noen blandingsvalper av husky og BC, men er litt usikre enda. I grunn ønsker vi jo en ålreit familiehund, ikke sånn veldig liten av størrelse, helst mellomstor eller stor. En som går fint inn i en familie og samtidig er glad i å være en del ute på turer ☺ 

Husky og BC er begge raser som krever mye, så i den livssituasjonen ville jeg nok tatt en ekstra runde eller to på om det er realistisk å kunne gi den såpass mye fysisk og mentalt. Er litt kjipt å sitte med en understimulert hund og baby?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere har det litt god tilrettelagt hjemme, med mulighet for å slippe valpen ut raskt bare ved å åpne ei dør, er åpne for at det kan ta lengre tid før den blir husren (og må vaske desto mer), så tenker jeg det bare er å kjøre på. Dere har hatt hund før, har barn fra før, så dere vet jo litt hva dere går til. Jeg har vært vitne til at det der har fungert helt topp, men at de som hadde valpen måtte være litt overbærende mtp på hva som ble ødelagt, hvor mye tiss det var på gulvet, og at det tok litt lengre tid før den ble husren, siden de ikke kunne ha øya på den hele tiden, eller prioritere å slippe den ut i det sekundet man så at den måtte på do, fordi de feks skiftet på babyen og slikt. Valpen fikk ei strålende valpetid, med god tid til å venne seg på å bli alene, være med på barseltreff og x antall trilleturer i løpet av en dag. Men det var nok også krevende. Men, gode forberedelser, planer og tilrettelegging, så tror jeg det der er prima jeg :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann! Dette var absolutt ikke noe jeg vurderte da jeg hadde så små barn. Syns barn tar så mye tid, at jeg aldri ville hatt tid til en valp også. For valper tar sannelig mye tid de også ?

Det er jo tiden det står på. Hvis du ikke skal være borte i 8-9 timer fordi du skal jobbe, så kan det sikkert gå bra. Men jeg forstår ikke valget: hvorfor valp når man har små barn. Hva gir en valp (hund) som ikke barna gir? 
 

Jeg ville ventet til rutiner med ungene var kommet i orden før valpen hadde blitt kjøpt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså det kan gå fint. Er í samme situasjon som dere med barn no 3 og vurderer hund. Men har kommet frem til at valp blir for mye, og jeg kan ikke følge opp en valp og to små barn samtidig, eller jo det kan gå men travelt blir det ? og tenker at man går med konstant dårlig samvittighet, enten at hunden ikke får det hen trenger eller barna blir nedprioritert... 

Spesielt de rasene du vurderer, grusom blanding som jeg ikke skjønner at noen vil ha, to raser som er avlet for å jobbe hele dagen nesten hele året, på to forskjellige måter, som så skal bo i en rolig familiehverdag. Det må være sykt krevende å ha en sånn blanding... 

Grøsser av tanken ?

 

Ja der tok adhd min over ? men min konklusjon var at en omplasseringshund passer bedre på dette tidspunktet i livet. 

Lykke til +

Endret av Ravensburger
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...