Bør hunder ha hundekompiser å leke med?

[Fadia]

Vi har en valp/unghund på 8 mnd som har fått lekt en del med andre hunder når han var veldig liten. Han er veldig ivrig og har lite kontroll når han leker. Derfor har vi fokusert på å trene ro med andre hunder(gå tur sammen, ringtrening, passeringstrening) med nabohunden og familiehunden. Jeg er litt bekymret for at han ikke får brukt 'hundespråket' sitt når han ikke får lekt fritt med en annen hund. Når han har fått lekt med en annen hund så merker vi at vi går et steg tilbake mtp passeringstrening. Men når det har gått lang tid siden han fikk leke med en annen hund så er vi de kule. Hva tenker dere andre? Skal hunden ha lekekompiser eller klarer de seg fint uten? (Skal sies at vi leker masse med han). 

Takker for alle svar ?

[simira]

Tja. Noen hunder klarer seg fint uten, noen har det bedre med. Hvis han har godt språk og får positiv sosialisering ut av det så kan det jo være fint. Og litt opp til dere hva dere ønsker.

Hvis det er andre hunder i familien tenker jeg jo at det er naturlig å la de leke sammen når man er sammen, hvis de fungerer med det.

Når han leker med andre, er det da hunder dere møter på tur, eller en av de kjente? For jeg tenker at om han får leke med de, og alle andre er "off limits" så lærer han fort det. Tilfeldige lekemøter vil påvirke forventningen til andre hunder mer.

[Fadia]

30 minutter siden, simira skrev:

Tja. Noen hunder klarer seg fint uten, noen har det bedre med. Hvis han har godt språk og får positiv sosialisering ut av det så kan det jo være fint. Og litt opp til dere hva dere ønsker.

Hvis det er andre hunder i familien tenker jeg jo at det er naturlig å la de leke sammen når man er sammen, hvis de fungerer med det.

Når han leker med andre, er det da hunder dere møter på tur, eller en av de kjente? For jeg tenker at om han får leke med de, og alle andre er "off limits" så lærer han fort det. Tilfeldige lekemøter vil påvirke forventningen til andre hunder mer.

Takk for svar! 

Han elsker alt og alle og er en supersosial labrador. Familiehunden er en gammel gubbe som ikke orker valpeherjing og er lite lekende så valpen vår har blitt ignorert og blitt bedt om å være rolig av familiehunden. Han har begynt å skjønne det nå, selv om han et par ganger prøver å invitere til lek uten å få respons. 

Han får aldri lov å hilse eller leke med noen tilfeldige på tur. Han har fått leke med den jevnaldrende nabohunden (som er en litt mindre rase), og valpen vår er litt for stor og ukontrollert i leken at vi bestemte oss kun for å gå tur sammen. Han har også fått lekt med sin mor og en annen hund oppdretteren har (ca hver 2. mnd). De leker fint sammen, men blir litt sjeldent, da de bor litt lengre unna. 

Tenker du det er greit om vi finner en fast og trygg lekekamerat i hans størrelse? Han får aldri leke mens han er i bånd, kun løs i stor inngjerda hage. 

 

[Rufs]

Å ja! Jeg er så utrolig glad for at hundene mine har hatt sine faste tur- og lekevenner. Det å kunne bare være hund; leke og snuse omkring sammen, det gjør virkelig noe med dem. Begge mine hunder, som har vært veldig forskjellig av natur, har hatt sine faste venner de kan gå turer med. Og det har gjort at de har fått bedre hundespråk, blitt tryggere også på andre hunder. 
Jeg tenker ofte på hvor heldig mine hunder har vært som har så fine venner å være med. Flokken består av både hannhunder og tisper i forskjellige aldre. De må lære seg å omgå andre hunder på en naturlig måte.
Vi går alltid på tur med dem, ofte mens de er løse. Dvs at vi møtes ikke et sted for å la dem herje sammen. Flokken vår er i bevegelse fremover. Det fungerer veldig bra for mine hunder.

Samme holdning har jeg hatt med hestene jeg har hatt ansvaret for. Det var også viktig for dem å gå sammen ute. Klø litt på hverandre, løpe litt sammen.

Det er viktig at dyr også får være det. Ha litt «fri» fra oss mennesker ?

Endret 23. November 2021 av Rufs

[Fadia]

17 minutter siden, Rufs skrev:

Å ja! Jeg er så utrolig glad for at hundene mine har hatt sine faste tur- og lekevenner. Det å kunne bare være hund; leke og snuse omkring sammen, det gjør virkelig noe med dem. Begge mine hunder, som har vært veldig forskjellig av natur, har hatt sine faste venner de kan gå turer med. Og det har gjort at de har fått bedre hundespråk, blitt tryggere også på andre hunder. 
Jeg tenker ofte på hvor heldig mine hunder har vært som har så fine venner å være med. Flokken består av både hannhunder og tisper i forskjellige aldre. De må lære seg å omgå andre hunder på en naturlig måte.
Vi går alltid på tur med dem, ofte mens de er løse. Dvs at vi møtes ikke et sted for å la dem herje sammen. Flokken vår er i bevegelse fremover. Det fungerer veldig bra for mine hunder.

Samme holdning har jeg hatt med hestene jeg har hatt ansvaret for. Det var også viktig for dem å gå sammen ute. Klø litt på hverandre, løpe litt sammen.

Det er viktig at dyr også får være det. Ha litt «fri» fra oss mennesker ?

Flott å høre hvordan dere trives. Her er det litt vanskeligere, da han per idag ikke kan gå tur løs med andre hunder grunnet mange folk, barn, hunder osv der vi bor. Han er heldigvis mye løs med familiehunden og de har begynt å trives godt i ro sammen, bortsett fra at familiehunden ikke har lyst å leke. Vi er masse på kurs og er veldig nøye med at han får 'henge' med andre hunder mens vi trener ro og kontakt. Vi vil han skal kunne trives og utfolde seg uten at han skal synes at andre hunder er kulere enn oss og vil heller bort til de enn oss. Vurderer sterkt å finne en fast lekekompis til han ?