Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn på dogo og presa canario


Nick
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest litt om det som i dag kalles presa canario, og er mildt sagt ganske forvirret rundt navngivningen her. 

Slik jeg forstår det har rasen lenge vært registrert av FCI / NKK under navnet dogo canario, men ble endret til å hete presa canario i 2018/2019. 

Samtidig er det en ikke-godkjent rase som ble kalt for presa canario, som blant annet visstnok var mindre enn den som i dag kalles dogo canario. 

Så hva kaller man egentlig denne mindre varianten av presa canario nå i dag? Man må vel kalle den noe annet etter at FCI "kuppet" navnet dens? 

Har prøvd å lese meg opp på det, men blir raskt surr når det er mange nettside som ikke har noen dato knyttet til seg, så da kan jeg ikke vite om hvilken type de snakker om.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig for meg å svare kort og enkelt, da jeg er supernerd, og det er litt innvikla :D 

Før var dette en type hund på Kanariøyene som bare ble kalt presa, enkelt og greit. Da FCE (spansk kennel klubb) godkjente denne type hund som egen rase for første gang i 1989 ble navnet perro de presa canario ("hund som holder/griper"). Da FCI i 2001 skulle godkjenne rasen midlertidig, så forandret de av en eller annen grunn mye ved den originale rasestandaren, både navnet og innhold. De valgte da å kalle sin versjon av rasen for dogo canario. Mange av raseentusiastene på Kanariøyene likte dette dårlig, men ønsket fremdeles et større mer internasjonalt register enn spanske FCE, så de fikk godkjent rasen med originalt navn og tilnærmet original standar i UKC (United Kennel Club). Dermed hadde du to typer. 

I senere tid bestemte FCI seg av en eller annen grunn til å forandre både rasestandaren sin og sitt navn på rasen til noe som var mer likt det originale, og de forandret blandt annet navnet til presa canario. 

Så idag har du presa canario som er godkjent av NKK og FCI. Også har du perro de presa canario som er godkjent av FCE, UKC og NHL her i Norge. Og for å sette det på spissen er FCI typen en mer show-versjon av rasen, og perro de presa canario har ofte mer temperament og er ikke avlet så mye for utseende (derfor store variasjoner mellom div linjer). 

Det er forøvrig en myte av den tradisjonelle typen er mindre enn FCI presaen. Jeg har selv sett mange av dem i 60-70 kg klassen. Men folk tror at dem er mindre fordi dem som sagt blir avlet mer for funksjonalitet og temperament, og er ofte mer atletisk enn FCI typen. Og du får også hanner helt ned i 45 kg (den originale rasestandaren sier 45-55 kg på hanner om jeg ikke husker helt feil..), men det er mest vanlig med hanner på 50-60 kg. (Min UKC hanne som er fra Tenerife er dog "bitteliten" og veier rundt 45 kg. Men jeg tror han var den minste i kullet.) 

 

UKC:

https://www.ukcdogs.com/perro-de-presa-canario 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/23/2021 at 11:30 AM, jma skrev:

Ja, absolutt ? Det har gitt rasen en del problemer og konflikter. Men rasen har alltid uansett vært litt todelt i show og "bruks" etter godkjenningen i 89. 

Hadde vært interessant å se bilder av show og ‘ ‘bruks’, hvis du har bilder du kan vise her :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, QUEST skrev:

Hadde vært interessant å se bilder av show og ‘ ‘bruks’, hvis du har bilder du kan vise her :) 

Selvfølgelig ?

Har stjålet litt bilder fra https://worldpedigree.clubdogocanario.ru/ 

 

 Populære FCI presa canario champion hanner 

 

Screenshot_20211126_143601.thumb.jpg.00f4ab4875119d8dbdd8fd4e42486211.jpg

 

Screenshot_20211126_143643.thumb.jpg.0349739dd3ed27ff0d8cd01568a78f5e.jpg

 

Screenshot_20211126_143727.thumb.jpg.42783652a3a1251b7d9feaf542b3df7e.jpg

FCI champion tispe 

Screenshot_20211126_144432.thumb.jpg.88f98edc5fefe65a3c4ad7431bc82365.jpg

 

 

Perro de presa canario 

(her er det jo ikke noe fokus på utstilling, så valgte noen populære hannhunder og til slutt ei tispe jeg synes er typisk) 

 

Screenshot_20211126_145140.thumb.jpg.3be53d24b6a98f6126f79e8cc4feeb82.jpg

 

Screenshot_20211126_145024.thumb.jpg.1a61151b04159603af35af13a68ad9dd.jpg

 

Screenshot_20211126_144612.thumb.jpg.5ef2f148ab812fd775110344bbf41337.jpg

 

Screenshot_20211126_145956.thumb.jpg.8e6166e444decf7bbacc19571d583720.jpg

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

JMA; Takk for bilder!  :) Nå har jeg jo ikke kunnskap om rasen, så ha det i mente; men trøste og bære! Med fare for å fornærme noen, de avbildede showhundene var jo pent sagt ehm..lite for øyet..De ser jo direkte usunne ut!  ‘Bruks’varianten derimot ser jo ut som sunne hunder og særdeles tispa var jo flott!  Hadde jeg fått presentert disse bildene uten tekst, hadde jeg trodd det dreide seg om to forskjellige raser. 

En god illustrasjon på at det ofte er en direkte ulykke for en rase å havne i klørne på showfolket..

Så vidt jeg har fått med meg er vel ikke rasen kjent for å være sånn generelt ‘omgjengelig’ med fremmede hunder men hvordan forholder det seg med hunder i samme husholdning?  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det finnes selvfølgelig noen FCI hunder som ser sunnere ut enn disse her. Men disse er faktisk noen av de mest populære hannene opp igjennom, og den lys brindle hannen finnes i mange stamtavle her i Norge. Den mørke brindle vant på Lillestrøm da det var internasjonal utstilling der for noen år siden. ( Jeg var der og han ser verre ut irl ?) Alle tre har utallige valper etter seg. 

Helt enig, utstilling har virkelig ikke vært bra for rasen her ?

 

Min erfaring er at de fleste tisper går greit med andre hunder så lenge de har god oppdragelse, har god mentalitet, trygge rammer og ikke blir trigget av feks ressursforsvar. Men noen tisper er hakket skarpere og har lav toleranse uansett. 

Hanner går svært sjeldent sammen med andre voksene hanner av typ samme størrelse. Men de går ofte fint med små hanner, tisper og valper. Hannen jeg hadde før var super snill med fremmede valper, tisper og små hunder. 

Jeg fikk meg hannvalp da hannen til eksen min var ett år gammel. Begge presaer. Det første halve året var de perlevenner. Han eldste kunne finne frem leker og invitere valpen til lek, og de sov inntil hverandre. Da yngste nærmet seg puberteten endret han eldste seg helt. Ble stivere i kroppsspråk, sluttet å invitere til lek osv. Da skilte vi den (var planen hele tiden å holde de adskilt, vi hadde flere hundegårder æ, inngjerdet hage og hunderom.) Etter det skjedde det to ganger at han eldste brøt seg ut av hagen for å fly på han yngste helt ut av det blå. ?  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...