Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn på dogo og presa canario


Nick
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest litt om det som i dag kalles presa canario, og er mildt sagt ganske forvirret rundt navngivningen her. 

Slik jeg forstår det har rasen lenge vært registrert av FCI / NKK under navnet dogo canario, men ble endret til å hete presa canario i 2018/2019. 

Samtidig er det en ikke-godkjent rase som ble kalt for presa canario, som blant annet visstnok var mindre enn den som i dag kalles dogo canario. 

Så hva kaller man egentlig denne mindre varianten av presa canario nå i dag? Man må vel kalle den noe annet etter at FCI "kuppet" navnet dens? 

Har prøvd å lese meg opp på det, men blir raskt surr når det er mange nettside som ikke har noen dato knyttet til seg, så da kan jeg ikke vite om hvilken type de snakker om.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig for meg å svare kort og enkelt, da jeg er supernerd, og det er litt innvikla :D 

Før var dette en type hund på Kanariøyene som bare ble kalt presa, enkelt og greit. Da FCE (spansk kennel klubb) godkjente denne type hund som egen rase for første gang i 1989 ble navnet perro de presa canario ("hund som holder/griper"). Da FCI i 2001 skulle godkjenne rasen midlertidig, så forandret de av en eller annen grunn mye ved den originale rasestandaren, både navnet og innhold. De valgte da å kalle sin versjon av rasen for dogo canario. Mange av raseentusiastene på Kanariøyene likte dette dårlig, men ønsket fremdeles et større mer internasjonalt register enn spanske FCE, så de fikk godkjent rasen med originalt navn og tilnærmet original standar i UKC (United Kennel Club). Dermed hadde du to typer. 

I senere tid bestemte FCI seg av en eller annen grunn til å forandre både rasestandaren sin og sitt navn på rasen til noe som var mer likt det originale, og de forandret blandt annet navnet til presa canario. 

Så idag har du presa canario som er godkjent av NKK og FCI. Også har du perro de presa canario som er godkjent av FCE, UKC og NHL her i Norge. Og for å sette det på spissen er FCI typen en mer show-versjon av rasen, og perro de presa canario har ofte mer temperament og er ikke avlet så mye for utseende (derfor store variasjoner mellom div linjer). 

Det er forøvrig en myte av den tradisjonelle typen er mindre enn FCI presaen. Jeg har selv sett mange av dem i 60-70 kg klassen. Men folk tror at dem er mindre fordi dem som sagt blir avlet mer for funksjonalitet og temperament, og er ofte mer atletisk enn FCI typen. Og du får også hanner helt ned i 45 kg (den originale rasestandaren sier 45-55 kg på hanner om jeg ikke husker helt feil..), men det er mest vanlig med hanner på 50-60 kg. (Min UKC hanne som er fra Tenerife er dog "bitteliten" og veier rundt 45 kg. Men jeg tror han var den minste i kullet.) 

 

UKC:

https://www.ukcdogs.com/perro-de-presa-canario 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/23/2021 at 11:30 AM, jma skrev:

Ja, absolutt ? Det har gitt rasen en del problemer og konflikter. Men rasen har alltid uansett vært litt todelt i show og "bruks" etter godkjenningen i 89. 

Hadde vært interessant å se bilder av show og ‘ ‘bruks’, hvis du har bilder du kan vise her :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, QUEST skrev:

Hadde vært interessant å se bilder av show og ‘ ‘bruks’, hvis du har bilder du kan vise her :) 

Selvfølgelig ?

Har stjålet litt bilder fra https://worldpedigree.clubdogocanario.ru/ 

 

 Populære FCI presa canario champion hanner 

 

Screenshot_20211126_143601.thumb.jpg.00f4ab4875119d8dbdd8fd4e42486211.jpg

 

Screenshot_20211126_143643.thumb.jpg.0349739dd3ed27ff0d8cd01568a78f5e.jpg

 

Screenshot_20211126_143727.thumb.jpg.42783652a3a1251b7d9feaf542b3df7e.jpg

FCI champion tispe 

Screenshot_20211126_144432.thumb.jpg.88f98edc5fefe65a3c4ad7431bc82365.jpg

 

 

Perro de presa canario 

(her er det jo ikke noe fokus på utstilling, så valgte noen populære hannhunder og til slutt ei tispe jeg synes er typisk) 

 

Screenshot_20211126_145140.thumb.jpg.3be53d24b6a98f6126f79e8cc4feeb82.jpg

 

Screenshot_20211126_145024.thumb.jpg.1a61151b04159603af35af13a68ad9dd.jpg

 

Screenshot_20211126_144612.thumb.jpg.5ef2f148ab812fd775110344bbf41337.jpg

 

Screenshot_20211126_145956.thumb.jpg.8e6166e444decf7bbacc19571d583720.jpg

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

JMA; Takk for bilder!  :) Nå har jeg jo ikke kunnskap om rasen, så ha det i mente; men trøste og bære! Med fare for å fornærme noen, de avbildede showhundene var jo pent sagt ehm..lite for øyet..De ser jo direkte usunne ut!  ‘Bruks’varianten derimot ser jo ut som sunne hunder og særdeles tispa var jo flott!  Hadde jeg fått presentert disse bildene uten tekst, hadde jeg trodd det dreide seg om to forskjellige raser. 

En god illustrasjon på at det ofte er en direkte ulykke for en rase å havne i klørne på showfolket..

Så vidt jeg har fått med meg er vel ikke rasen kjent for å være sånn generelt ‘omgjengelig’ med fremmede hunder men hvordan forholder det seg med hunder i samme husholdning?  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det finnes selvfølgelig noen FCI hunder som ser sunnere ut enn disse her. Men disse er faktisk noen av de mest populære hannene opp igjennom, og den lys brindle hannen finnes i mange stamtavle her i Norge. Den mørke brindle vant på Lillestrøm da det var internasjonal utstilling der for noen år siden. ( Jeg var der og han ser verre ut irl ?) Alle tre har utallige valper etter seg. 

Helt enig, utstilling har virkelig ikke vært bra for rasen her ?

 

Min erfaring er at de fleste tisper går greit med andre hunder så lenge de har god oppdragelse, har god mentalitet, trygge rammer og ikke blir trigget av feks ressursforsvar. Men noen tisper er hakket skarpere og har lav toleranse uansett. 

Hanner går svært sjeldent sammen med andre voksene hanner av typ samme størrelse. Men de går ofte fint med små hanner, tisper og valper. Hannen jeg hadde før var super snill med fremmede valper, tisper og små hunder. 

Jeg fikk meg hannvalp da hannen til eksen min var ett år gammel. Begge presaer. Det første halve året var de perlevenner. Han eldste kunne finne frem leker og invitere valpen til lek, og de sov inntil hverandre. Da yngste nærmet seg puberteten endret han eldste seg helt. Ble stivere i kroppsspråk, sluttet å invitere til lek osv. Da skilte vi den (var planen hele tiden å holde de adskilt, vi hadde flere hundegårder æ, inngjerdet hage og hunderom.) Etter det skjedde det to ganger at han eldste brøt seg ut av hagen for å fly på han yngste helt ut av det blå. ?  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...