Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av hunder


Aud Stokman

Recommended Posts

Hvor gammel synes dere er akseptablet at en hund er når den omplasseres? Altså hvilken aldersgrense oppad synes dere er akseptabelt, og tenk da på hvordan det vil være for hunden å måtte forholde seg til helt nye omgivelser når den er litt opp i årene, ikke tenk på hvor fælt dere synes det er å sende en hund til hundehimmelen. Jeg kjenner til flere som driver med omplassering av hunder, som omplasserer alt som kan krype og gå. Jeg mener at i mange tilfeller er det mer humant å avlive en eldre hund fremfor å omplassere den. Jeg vet også at det høres brutalt ut å høre meg si dette, men tenk for en påkjenning det er for mange eldre hunder å måtte forholde seg til et helt nytt hjem på sine eldre dager, for ikke å snakke om FOD gården som har de stablet i små båser og små hundegårder, ofte i månedsvis, til de finner noen som vil forbarme seg over den gamle hunden. Og mange blir kasteballer mellom omplasseringsinstitusjonen og stadig nye hjem, fordi hunden ikke finner seg til rette i de nye hjemmene, eller fordi de nye eierne ikke lar hunden få den tiden den trenger for å omstille seg. Og omplassere den på nytt, jo det skal jo gjøres uansett, virker det som.

Jeg mener at en hund som har blitt 6 år bør få slippe å bli omplassert. Det kommer litt an på rase, hvor gammel den vanligvis blir og på psyken på hunden. En hund med forventet levetid på 15-16 år kan man nok omplassere når den er litt eldre også, men de færreste raser blir jo så gamle.

Også forundrer jeg meg stadig vekk over de eierne som vil hunden sin så vondt som å måtte forholde seg til et helt nytt miljø på sine eldre dager. Det er vel kanskje en lettvint løsning for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener man der må se ann individet igjen..

En hund kan fint tåle og bli omplassert i en alder av 7 år,mens en annen takler det dårlig. Jeg mener det også kommer mye ann på hjemmet den kommer til.

Det jeg ikke liker derimot,er at de blir satt på en gård som f.eks FOD i lengre tid før de blir omplassert. En hund i denne alderen trenger et godt og vari hjem den kan nyte sine dager i. Så der mener jeg eier selv bør prøve og omplassere hunden og ha den hos seg mens denne prøver og finne et nytt hjem. De bør også være forsiktig med hvem de omplasserer til.

Selv har jeg tatt i mot omplasseringshunder fra alder 2-5 år og det har gått bra. (Har det ikke gått bra har ikke det vært hunden sin skyld. :) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund, (en Bearded Collie), var 10 år da jeg fikk henne. Hun hadde ingen merkbare problemer med det. Hun fikk det mye bedre hos oss.

Men kunne du selv tenkt deg å omplassere en hund på 10 år. Vær ærlig nå, og tenk deg godt om før du svarer. :)

Og en hund på 10 år lever neppe i mange år, så hva er egentlig poenget for hunden? Det gjør ikke vondt å dø, men det kan være smertefullt for hunden å måtte omstille seg totalt, og det kan ta lang tid før den aksepterer sin nye situasjon. Hunder er jo prisgitt oss mennesker, så jeg synes det pålegger oss å tenke på hunden framfor på oss selv når vi anskaffer oss hund. Selv om det selvfølgelig er egoistisk i seg selv å anskaffe hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder passer best i så stabilt hjem som mulig, mens andre klarer overganger godt. Så har du en slik hund som ikke er så flink til å tilpasse seg, så kanskje den da ikke burde omplasseres mer enn 1 gang. (noe de fleste bare gjør forhåpentligvis) Men om en hund er menneskekjær og vant til mye, så tror jeg at en eldre hund kan få det veldig godt hos nye eiere. Man må se an hunden, hvordan den er. men å omplassere en hund i sine siste år, feks. ved 11-13 års alderen tror jeg kanskje det er like greit å la hunden få slippe en omvending, men avslutte sine dager hos sin familie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha sent en hund på over 6år til hundehimmelen.Alle har livets rett og burde få en sjanse til å få leve så lenge helsen tilsier det.

Hvorfor skal en hund på 10år ikke være omplasseringsdyktig?Så vi skal åpne for rett til å avlive om vi ikke har tid til hunden lengere?Inngrodde vaner?Jeg vet ikke om noe annet dyr som er så tilpassningsdyktig som hunden.Kommer hunden til et bra hjem har den vel all grunn til å få det fint på sine gamle dager?

Men jeg kan være enig i at noen hunder er blitt ødelagte av for mange dårlige hjem,og burde vært avlivet.

Men en gammel hund,(ser ikke på en hund på 6år som gammel jeg da)om den kommer til et bra hjem har all mulighet til for å få et fint liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Aud. En gammel hund har mere inngrodde vaner og sånt enn en ung hund. Akkuratt som med mennesker :) Jeg tror ikke en gammel hund har noe godt av å bli omplassert (forsåvidt ingen hunder i det hele tatt).

Om det finnes en øvre grense vet jeg ikke, men jeg vet at enkelte hunder HAR GODT av å bli omplassert.

- i motsetning til hva Kristina tror

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke man skal sette noen aldersgrense jeg. Synes det kommer an på helsen og hvordan hundens personlighet er. Synes det galt å avlive en hund bare fordi den er 7 år, dersom den kunne klart en omplassering helt fint. 7 år, det kan jo være bare halvveis i livet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på individet. Er hunden frisk og fin fysisk og psykisk, så synes jeg den godt kan skifte hjem. Ofte er det vi som har større problemer med å omplassere hundene enn hundene har å flytte. Hvorfor skal ikke en hund få lov til å nyte de siste årene av livet sitt, bare fordi den er gammel og eier ikke kan ha den av forskjellige grunner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det bør settes en øvre aldersgrense. Mange hunder har godt av å bli omplassert og få et miljøskifte. Jeg syns det er galt å avlive en frisk hund på en 6-7 år fordi eieren ikke kan ha den lengre. Men er det en veldig gammel hund hvor helsen skranter så syns jeg det er bedre å avlive den enn å stresse med hjemmbytting osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg mener at en hund som har blitt 6 år bør få slippe å bli omplassert. Det kommer litt an på rase, hvor gammel den vanligvis blir og på psyken på hunden. En hund med forventet levetid på 15-16 år kan man nok omplassere når den er litt eldre også, men de færreste raser blir jo så gamle.

Også forundrer jeg meg stadig vekk over de eierne som vil hunden sin så vondt som å måtte forholde seg til et helt nytt miljø på sine eldre dager. Det er vel kanskje en lettvint løsning for dem.

Jøsses sier nå bare jeg ............ Vil hunden sin så vondt?

Og det er bedre å avlive liksom?

Det finnes mange - og da mener jeg MANGE årsaker til at folk velger å omplassere hundene sine også når de passerer både 6-7 eller 8 år - og de færreste gjør det av ond vilje.

De fleste har en god grunn - og svært ofte (min erfaring) er grunnen familieforøkelse og at hunden enten går dårlig med barnet eller at barnet er allergisk.

Og det er nå engang sånn at man ikke kvitter seg med barna liksom..........

En velfungerende hund som ikke har ymse adferdsproblemer vil overhodet ikke ha problemer med å bli omplassert i høy alder - de fleste vil takle det helt greit.

Jeg har ei gammel tispe her jeg som jeg gjerne skulle ha sett omplassert - desverre er hun så krevende i forhold til andre hunder at det har vist seg vanskelig - hun har imidlertid bodd hos ei ungjente i en periode og stortrivdes fra dag en - nå er hun tilbake her og er like glad som før - så jeg skjønner ikke problemet.

Har hunden normal psyke så er ikke omplassering noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ens egen egoisme.. Mange synes og tror nok at ingen annen i hele verden vil kunne gi hunden et så godt hjem som den har akkurat hos meg.

Derfor tror man at hunden har det "bedre" av å bli avlivet, enn å få ett nytt, kanskje bedre, hjem de siste årene i sitt liv.

10 år er en heftig alder å bytte hjem i, ja - selv for en bearded (som kan bli skikkelig gammel). MEN en normal hund, som er tillitsfull, glad i folk og grei å ha med å gjøre vil kanskje savne den gamle eiren i noen dager - SÅ er den hjemme der den er.

Jeg har selv tatt over to hanner på 5 år, den ene som omplassering, den andre kjøpt fra utlandet. Det var selvsagt null problem for dem å omstille seg til sitt nye hjem - og den ene kjente ikke engang igjen sine tidl. eiere året etter..

Den andre møtte ikke "mor" igjen før rundt 3 år etterpå, men han kjente igjen stemmen, og "dutte-lydene" - men ikke dama...

Jeg ville aldri satt noen øvre grense - og definitivt ikke noen som skulle kunne passe inn på alle raser. Det er en vesentlig forskjell på hvor lenge f.eks. en ulvehund lever og enkelte miniatyrhunder.

En venninne har en coton de tulear som er 18,5 - denne hunden hadde altså mistet minst 12 år i livet med en fastsatt avliving ved 6 års alder... Jeg vet om flere bearded collies som har fylt 15, den eldste jeg har møtt ble 17,5.

Men ja, det å omplassere hunder til enhver pris er selvsagt minst like feil. Helhetsvurdering som går på sunnhet og ikke minst temperament - lenge før alder.

Møtte en søt gammel mann i Sverige for flere år siden, han hadde en gammel dachs på 13-14 år. Han fortalte at han hadde fått den som omplasseringshund for et par år siden. Jøss - en så gammel hund til omplassering? Ja, og det er den tredje gamle hunden jeg har tatt over - jeg er jo så gammel selv, så jeg vil jo ikke ha en hund som lever lengre enn meg - var svaret jeg fikk.

Både hund og mann så ut til å trives på sin sakte og rolige tur uti parken, og det var litt søtt å tenke på.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv tatt over to hanner på 5 år, den ene som omplassering, den andre kjøpt fra utlandet. Det var selvsagt null problem for dem å omstille seg til sitt nye hjem

Du glemmer noe vesentlig Susanne, og det er at du er meget erfaren med hunder. Det blir jo en vesentlig forskjell å omplassere til en med din erfaring og til den vanlige mannen i gata, dessuten var ikke hundene dine svært gamle da du overtok dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig ann på hvordan ting blir gjort...Har selv tatt i mot en omplasseringshund som var 6 år.Han taklet det forsåvidt fint selv om han hadde en del problemer med hodet sitt fra før av (gulvredd,hundeaggresiv,redd lyder og lys og et ukontrollert stressnivå b.l.a)

Denne hunden burde ikke vært omplassert men det har lite med alderen hans å gjøre, og selve omplassering taklet han helt fint etter noen uker.De to andre omplaseringshundene jeg har hatt/har var begge rundt året når de kom.Sheila taklet det helt uproblematisk til tross for at hun aldri hadde vært utenfor hagen til forrige eier og nå plutselig ble trent og bodde i byen.Loke derimot sleit litt den første tiden...

Men han har vært kasteball fra han forlot oppdretteren første gang som valp og dette var hans andre hjem på 14 dager når han kom.Ikke rart han var litt ute av seg, spesiellt fordi det virker som han er typen som er litt enmannshund...(veldig glad i andre mennesker, men han liker ikke å bli "overlatt" til de )

Jeg tror det viktigste er hvordan ting blir gjort -ikke alderen på hunden.Jeg er ikke veldig begeistret for beredskapshjem og store kenneler.Jeg mener at forrige eier bør gjøre sitt aller ytterste for å beholde boffsen hjemme i omplasseringsperioden og sørge for at det blir en myk overgang.Og slike stederer ofte veldig stressende for hunden.Hunden har jo ingen forutsettning til å forstå hva som skjer og jeg merket at Loke var litt avventene før han slo seg helt til ro og aksepterte dette som et ordentlig hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener også at det er ikke er noe større problem for en hund i høy alder å bli omplassert; de er enormt tilpasningsdyktige. Det er vel heller den som overtar bikkja som kan få litt omstillingsproblemer; husk hunden har sine særegenheter og (u)vaner, og det må jo den nye eieren være klar over og akseptere.

De fleste hunder lever lenger enn 8 år (særlig de mindre hunderasene) og det er ikke uvanlig at hunder kan bli både 13 og 15 år gamle.

Jeg vil ikke omplassere for enhver pris, men å sette noen aldersgrense blir feil - det kommer helt an på individet, psyken og helsa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer da helt an på hunden! Noen hunder burde ikke bli omplassert i det hele tatt, enn si få leve. Andre kan omplasseres hvis man er så heldig at man finner noen som har lyst til å jobbe i årevis for å rehabilitere hundestakkaren. Mens atter andre igjen er trivelige, velfungerende hunder som godt kan omplasseres til de er langt oppi årene.

Det er jo selve ÅRSAKEN til omplasseringen som blir det vesentlige, og ikke alderen.

En hund som har adferdsproblemer av ymse slag, vil kunne ha like vanskelig for å omstille seg når den er tre år som når den er ti. Og den trenger en "spesielt interessert" eier... og dem er det jo ikke SÅ mange av.

En hund som er velfungerende, men der eier ikke har mulighet, kanskje dør eller blir syk, den har ikke vondt av å finne et hjem som er på samme nivå - altså der den for eksempel får like mye tur, like mye kos. Hunder tilpasser seg lett, sånn er det heldigvis.

Er det ikke gamle førerhunder som får et nytt hjem de siste årene - istedenfor bare å tas livet av når de er ferdig i tjeneste? De klarer seg visstnok utmerket, og er glade, trivelige hunder.

Det jeg er enig i, er at det bør være en slags tidsfrist for hvor lenge hunder blir stående på omplasseringssteder. En hund som var vant til å være kosehunden til eieren, som så kanskje dør, har det ikke særlig bra omgitt av stress og iherdig bjeffing og kjefting fra andre hunder, slik det er på alle kenneler med endel hunder som kommer og går. Ikke over lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Min oppdretter fikk tilbake en hund da hunden var mellom syv og åtte år gammel. På min rase er det ganske gammelt, men hunden var frisk, og hadde noen gode år igjen. Eierene måtte flytte til sydligere strøk grunnet sykdom, og kunne ikke ha hund på behandlingsstedet.

Den ble omplassert til gårdshund hos ett eldre par, (som heller ikke ville ha hund som døde etter dem..) og den har tilpasset seg glimrende.

Dette er jo ett godt eksempel, sier ikke hunder nødvendigvis har godt av å shippes rundt på sine eldre dager. Det jeg synes er verre er hunder som blir kasteballer, synes ikke hunder skal omplasseres oftere enn maks to-tre ganger. Her er det unntak, som det er på alle ting, noen hunder bør ikke omplasseres i det hele tatt, noen er svært tilpasningsdyktige.

Gamle hunden min nektet å spise (samme foret som vanlig) når han var på kennel en uke, han lå og sturet i ett hjørne. Mens elskede lille hugo kan overnatte hos hvem som helst han, bare de vil kose litt mage..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er null problem å få en omplasserings hund i 9-10 års alderen hvis eiger ikke kan ha den av ulike årsaker osv om hunden er kvikk og ingen tegn til problemer.. Selv Hunder 10 års alderen kan være i kjempe form og fungerer kjempe fint..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på hunden og hundens historie syntes jeg.

Chicka ble omplassert sammen moren til FOD som valp, så kom hun til ett hjem somikke kunne ha hun, så til ett hjem hvor hun var hos en alene mor med 4barn og to katter, Chicka hadde for mye energi, så hun ble sendt tilbake til FOD.

Når jeg kom så var hun 13mnd med denne historien bak seg, man skal være glad for at Chicka har en sterk psyke og ikke har tatt mer skade enn det hun har.

For jeg mener at det umulig akn være bra for psyken dems å flytte fra hjem til hjem og være på et omplasseringsenter imellomtiden.

All ære til FOD de var kjempe strenge når det gjaldt hun, og jeg var igjennom litt av et forhør før jeg fikk dra hjem med go jenta mi.

Nå 3år etterpå bor hun fortsatt hos meg og kommer aldri til å flytte andre steder.

Jeg vet ikke hva jeg syntes er den høyeste aldersgrensen på omplassering, jeg syntes omplassering er synd for både hund og eier sammen hva og det er masse følelser i en sånn avgjørelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men sånn seriøst ? hva vil dere gjøre med hunden da?

si at du f.eks har en hund på 7 år, dere får barn, og barnet er hyperallergisk. Hva gjør dere da ?

Dytter i ungen masse allergitabletter og lar han/hun puste som et *******?

Hva om du blir lam i beina ?

Bosituasjonen blir annerledes.. slik kan vi holde på i de uendelige..

men.. uansett, hunden må bort.. hva gjør dere da ?

Hunden vil da få det MYE bedre i et nytt hjem...!!

Hunder er veldig flinke til å vende om vaner.. og de bryr seg som regel ikke, så lenge de får et fint og fullverdig liv, og med eiere som bryr seg!

Selv adopterte jeg en liten beagle på snart 8 år for 2 mndr.. alt handler om tålmodig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde hunden vært eks 8 år og like frisk og kvikk så ville jeg omplassert den, men da skulle jeg selv gjort det for å se hva slags mennesker osv den kom til. For å forsikre meg om at den fikk det godt og at jeg kunne besøke den når det måtte passe meg....! Viktigste er at hunden har det godt og at den kan være oss noen som hvet og ha et dyr og kunne gi den det den måtte trenge... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...