Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar på tur?


Gladlaks
 Share

Recommended Posts

Trenger råd!

Vi har en 14 måneder gammel tibetansk terrier, som helt siden han kom til oss som valp, har fremstått som en relativt usikker og redd/nervøs type med høyt stressnivå. Han har blitt tryggere på mye, og er en fin hund inne. Problemet er at han utagerer veldig mot nesten alle hunder når jeg eller samboeren går på tur. Kjønn og størrelse er irrelevant. 

Jeg tenkte lenge at det kunne være fryktaggresjon i bånd, og det er jo liten tvil om at det bunner i at han er usikker. Men, når onkelen min går tur med ham går det mye bedre med passeringer, og når han er løs i hundepark går han overens med de fleste hunder Jeg begynner å lure på om han har et slags ressursforsvar på tur i bånd med oss? Kan det være tilfelle? 

Vi har hatt atferdskonsulent og vært på passeringskurs. Jobber mye med avstand, sladretrening, kontakt og slikt, men er umulig å helt unngå andre hunder, og føler sat vi da rykker tilbake til start. Og da forverrer jeg nok situasjonen ved å stramme inn båndet fordi jeg vet gardina går ned. 

Er det noen som har tips til hvordan vi kan få ham til å skjønne at han ikke trenger å knurre/glefse/gjøre utfall og vokte oss når han er i bånd, utover standardtreninga? Vet det ikke finnes en quick fix. Kan nevne at han ikke har ressursforsvar på mat eller leker. 

På forhånd takk for gode innspill. 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres slitsomt ut. Og det kan være ressursforsvar, men det er heller ikke unaturlig at fryktaggresjon er verst i bånd, og at hunder ihvertfall tilsynelatende fungerer bedre løs. Noen gjør det.

Men hva slags hundepark er dere i, og hvordan fungerer han faktisk der? Er han stadig på vakt for hvem som kommer bort til ham, jager han andre, føler han seg jaget? Er dere sikre på at han er mindre utrygg der? Hvis han faktisk er utrygg på andre hunder så kan det være en idé å la ham slippe å forholde seg til andre hunder i det hele tatt i en lang periode. Vi gjorde det, og over en periode på omtrent et par år hadde ikke min eldste hund nærkontakt med andre enn hundene i familien. Det hjalp veldig for ham å lære at han ikke trengte å ta "ansvar" for hundemøter.

Nå høres det jo ut som dere har fått mye hjelp i passeringstreningen, men hjelper det overhodet ikke å gå unna og sitte og fôre ham med ekstra gode godbiter når dere møter andre hunder? På så lang avstand som mulig? Noen ganger kommer selvfølgelige møter litt brått på, men om man greier det i 4 av 5 tilfeller så kommer man langt.

Utover det så ville jeg gitt både ham og dere en "pause" fra passeringer så langt som mulig. Gå på tider av døgnet der det er mindre folk ute, ikke akkurat når folk er kommet hjem fra jobb og skal lufte hunden. Gå utenom de populære turveiene. Og dropp hundeparken med mindre dere er hundre prosent sikre på at det bidrar positivt for usikkerheten hans.

Han er i en alder hvor det skjer mye i hodet og kroppen, og det vil ofte være vanskelig å se om trening hjelper, men alt arbeidet dere legger ned nå vil plutselig komme til syne når hormontåka løsner opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! 

Vi er primært på hundesletta på Ekeberg, og da ikke midt i det verste rushet. Som regel er vi der når der er rasetreff. Han oppleves som trygg i lek uten bånd der, det virker som han klarer å lese kroppsspråket da (bortsett fra med staffer, men da holder vi oss unna), og han veksler på å løpe etter og bli løpt etter, og kan også ligge i gresset eller snuse på bakken side om side med andre hunder. Han klarer jo tydeligvis passeringer i bånd med onkelen min også. Men du har nok rett i at det uansett bunner i frykt. 

Vi prøver å unngå å gå når det er mange andre hunder ute, og når vi har god nok avstand kan jeg både få ham til å snu i slakt bånd og å sitte og ta godbiter. Men vi bor i et nabolag hvor det er mange hunder,og jeg har ikke bil. Dermed kan vi ha hatt en tur uten utagering for så å møte brått på en annen hund rundt en sving på vei hjem, og da blir han reaktiv med en gang. 

Men dette med å bare være tålmodig og sørge for minst mulig negative møter, særlig gjennom unghundperioden, og håpe at han blir litt tryggere når hormonene har roa seg, er et godt råd. Er bare så kjipt å måtte snike seg rundt med ham hele tida? men du syns det hadde en effekt på din hund? Tror av og til jeg mest leter etter bekreftelse på at det finnes håp for at han kan klare å gå forbi de fleste uten å bry seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil alltid være noen uheldige møter, men så lenge det store flertallet går bra, så vil det hjelpe over tid. Jeg merket stor forskjell på hunden min når han innså at han var trygg med meg og ikke trengte å tenke på å forholde seg til andre hunder.

Jeg har også lært meg å gjøre det som må til for å få en passering vellykket. Nå er det sjelden et problem, men om jeg må gå 5 meter inn i noens innkjørsel og stå der of fôre hundene med godbiter mens den andre går forbi, så gjør jeg det. Så får andre tenke hva de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at du har opplevd fremgang. Her går vi både inn i busker og oppkjørsler når muligheten byr seg. Prøver også å ta ham med til områder der der går mange hunder, men hvor vi kan holde avstand og bare se på dem mens han får godbiter. Jeg forventer ikke at han skal være perfekt, vil bare at han skal kunne stole på meg og at han ikke trenger å forholde seg til de hundene vi går forbi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du er på rett spor. Dette gjorde vi fra han var ett til to-tre års alder. Han hadde et tilbakefall i fireårsalderen da vi flyttet tilbake fra England og hadde en del endringer i livet, men nå er han 15, og har stort sett fungert greit på tur. Han kan si fra litt, men det er litt en kombinasjon av uvane og latskap fra min side, det er unntaksvis at han utagerer på noen nå, og delvis litt fordi de er to som øser opp hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...