Ressursforsvar på tur?

[Gladlaks]

Trenger råd!

Vi har en 14 måneder gammel tibetansk terrier, som helt siden han kom til oss som valp, har fremstått som en relativt usikker og redd/nervøs type med høyt stressnivå. Han har blitt tryggere på mye, og er en fin hund inne. Problemet er at han utagerer veldig mot nesten alle hunder når jeg eller samboeren går på tur. Kjønn og størrelse er irrelevant. 

Jeg tenkte lenge at det kunne være fryktaggresjon i bånd, og det er jo liten tvil om at det bunner i at han er usikker. Men, når onkelen min går tur med ham går det mye bedre med passeringer, og når han er løs i hundepark går han overens med de fleste hunder Jeg begynner å lure på om han har et slags ressursforsvar på tur i bånd med oss? Kan det være tilfelle? 

Vi har hatt atferdskonsulent og vært på passeringskurs. Jobber mye med avstand, sladretrening, kontakt og slikt, men er umulig å helt unngå andre hunder, og føler sat vi da rykker tilbake til start. Og da forverrer jeg nok situasjonen ved å stramme inn båndet fordi jeg vet gardina går ned. 

Er det noen som har tips til hvordan vi kan få ham til å skjønne at han ikke trenger å knurre/glefse/gjøre utfall og vokte oss når han er i bånd, utover standardtreninga? Vet det ikke finnes en quick fix. Kan nevne at han ikke har ressursforsvar på mat eller leker. 

På forhånd takk for gode innspill. 

 

 

 

[simira]

Dette høres slitsomt ut. Og det kan være ressursforsvar, men det er heller ikke unaturlig at fryktaggresjon er verst i bånd, og at hunder ihvertfall tilsynelatende fungerer bedre løs. Noen gjør det.

Men hva slags hundepark er dere i, og hvordan fungerer han faktisk der? Er han stadig på vakt for hvem som kommer bort til ham, jager han andre, føler han seg jaget? Er dere sikre på at han er mindre utrygg der? Hvis han faktisk er utrygg på andre hunder så kan det være en idé å la ham slippe å forholde seg til andre hunder i det hele tatt i en lang periode. Vi gjorde det, og over en periode på omtrent et par år hadde ikke min eldste hund nærkontakt med andre enn hundene i familien. Det hjalp veldig for ham å lære at han ikke trengte å ta "ansvar" for hundemøter.

Nå høres det jo ut som dere har fått mye hjelp i passeringstreningen, men hjelper det overhodet ikke å gå unna og sitte og fôre ham med ekstra gode godbiter når dere møter andre hunder? På så lang avstand som mulig? Noen ganger kommer selvfølgelige møter litt brått på, men om man greier det i 4 av 5 tilfeller så kommer man langt.

Utover det så ville jeg gitt både ham og dere en "pause" fra passeringer så langt som mulig. Gå på tider av døgnet der det er mindre folk ute, ikke akkurat når folk er kommet hjem fra jobb og skal lufte hunden. Gå utenom de populære turveiene. Og dropp hundeparken med mindre dere er hundre prosent sikre på at det bidrar positivt for usikkerheten hans.

Han er i en alder hvor det skjer mye i hodet og kroppen, og det vil ofte være vanskelig å se om trening hjelper, men alt arbeidet dere legger ned nå vil plutselig komme til syne når hormontåka løsner opp.

[Gladlaks]

Takk for svar! 

Vi er primært på hundesletta på Ekeberg, og da ikke midt i det verste rushet. Som regel er vi der når der er rasetreff. Han oppleves som trygg i lek uten bånd der, det virker som han klarer å lese kroppsspråket da (bortsett fra med staffer, men da holder vi oss unna), og han veksler på å løpe etter og bli løpt etter, og kan også ligge i gresset eller snuse på bakken side om side med andre hunder. Han klarer jo tydeligvis passeringer i bånd med onkelen min også. Men du har nok rett i at det uansett bunner i frykt. 

Vi prøver å unngå å gå når det er mange andre hunder ute, og når vi har god nok avstand kan jeg både få ham til å snu i slakt bånd og å sitte og ta godbiter. Men vi bor i et nabolag hvor det er mange hunder,og jeg har ikke bil. Dermed kan vi ha hatt en tur uten utagering for så å møte brått på en annen hund rundt en sving på vei hjem, og da blir han reaktiv med en gang. 

Men dette med å bare være tålmodig og sørge for minst mulig negative møter, særlig gjennom unghundperioden, og håpe at han blir litt tryggere når hormonene har roa seg, er et godt råd. Er bare så kjipt å måtte snike seg rundt med ham hele tida? men du syns det hadde en effekt på din hund? Tror av og til jeg mest leter etter bekreftelse på at det finnes håp for at han kan klare å gå forbi de fleste uten å bry seg?

[simira]

Det vil alltid være noen uheldige møter, men så lenge det store flertallet går bra, så vil det hjelpe over tid. Jeg merket stor forskjell på hunden min når han innså at han var trygg med meg og ikke trengte å tenke på å forholde seg til andre hunder.

Jeg har også lært meg å gjøre det som må til for å få en passering vellykket. Nå er det sjelden et problem, men om jeg må gå 5 meter inn i noens innkjørsel og stå der of fôre hundene med godbiter mens den andre går forbi, så gjør jeg det. Så får andre tenke hva de vil.

[Gladlaks]

Så bra at du har opplevd fremgang. Her går vi både inn i busker og oppkjørsler når muligheten byr seg. Prøver også å ta ham med til områder der der går mange hunder, men hvor vi kan holde avstand og bare se på dem mens han får godbiter. Jeg forventer ikke at han skal være perfekt, vil bare at han skal kunne stole på meg og at han ikke trenger å forholde seg til de hundene vi går forbi. 

[simira]

Høres ut som du er på rett spor. Dette gjorde vi fra han var ett til to-tre års alder. Han hadde et tilbakefall i fireårsalderen da vi flyttet tilbake fra England og hadde en del endringer i livet, men nå er han 15, og har stort sett fungert greit på tur. Han kan si fra litt, men det er litt en kombinasjon av uvane og latskap fra min side, det er unntaksvis at han utagerer på noen nå, og delvis litt fordi de er to som øser opp hverandre.

[Gladlaks]

Veldig oppløftende å høre at det funket såpass bra for deg. Det gir motivasjon til å fortsette å jobbe?