Gå til innhold
Hundesonen.no

Når ser man resultat av ro trening?


Ejlis
 Share

Recommended Posts

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye aktivitet får hun faktisk? Hva sier de profesjonelle som har sett hunden om aktivitetsnivået?

Dette er jo en aktiv brukshundrase, så det er viktig at hun får brukt seg nok. I den forrige tråden svarte du aldri konkret på dette.

Jeg tenker at i tillegg til korte tisseturer bør hun ha en ordentlig tur på ca et par timer, som inkluderer lydighetstrening, triks og litt søk. Noen ganger i uka kanskje en lengre skogstur eller dra et helt annet sted enn dere pleier, kanskje trene med en klubb eller gjøre noe helt annet.

Har dere vært til noe mer undersøkelser etter den første hos veterinær der hun fikk ormekur og tømt analkjertler? Jeg ville fått en kiropraktor eller fysioterapeut til å sjekke bakparten, og vurdere å røntge hoftene. Selv om det er tidlig er det ofte et problemområde hos rasen.

Er det noen av søsknene som har lignende problemer? Hva sier oppdretter?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er der vi tror problemet ligger, når vi fikk henne var vi så innstilt og klar over at dette er en brukshund som må få bruke seg. Så jeg tror vi har gjort for mye, og hun har en forventning at det skal skje noe hele tiden. Dette har over tid bygd seg opp som stress. Vi var på valpekurs når hun var 11 uker og hundetreneren kunne se da at dette var en vanskelig valp. 
 

før hun jagde halen gikk ofte dagen slik: kl 8, fikk hun mat strødd over plenen og søkte rundt der. Rundt halv 10 tok jeg henne med på enten stranden eller skogen i 25-40 min slik hun fikk løpe løs. Der trente vi kontakt og ulike komandoer, hun var veldig flink. Vi var hjemme i 11-12 tiden, da prøvde jeg å få henne til å sove, noe hun absolutt ikke skulle. Når hun først sov, sov hun muligens i 3 timer.  NÅr hun våknet fikk hun ny tørrfor strødd på plenen i tillegg til romsøk av vom baller. Ny tur fikk hum i 4-5 tiden. Da gikk vi cirka 45 min å prøvde å gå en plass hun kunne være løs. Hun har vanskelig for å slå seg til ro etter tur, så vi bruker cirka 2 timer på å få hun til å roe seg. Siste mat og tur blir gitt rundt 22 tiden. Den er på cirka 15 min. Hum går også i hundebarnehage 2-3 ganger i uken. Så vi føler absolutt vi dekker behovet hennes for altivitet mtp alderen hennes. Men nå er hun sånn etter halen at vi ikke klarer å gå tur. Vi har prøvd alt for å distrahere, og har hu løst slik hun kan utforske der hu vil,  men hun bare spinner å spinner.. 

vi har ikke vært til ny dyrlege nei, men har fått noen til å kjent på hofter å rygg, å de fant ikke noe. Hun gjør det i situasjoner hvor hun blir glad eller noe skjer. Eks tur, noen kommer hjem, når vi leker, søker etter godbiter osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, roxie88 skrev:

Gjør hun det samme med halen når hun er i hundebarnehagen? 

Nei, kun når vi kommer å henter henne. Kan legge til at hun er en veldig nervøs i og har alltid vært det. Så tror ikke hun har "tid" fordi det skjer så mye rundt henne hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/31/2021 at 11:52 AM, Ejlis skrev:

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Først; dropp den såkalte ‘rotreningen’ som ikke er annet enn tvangspasifisering. Hvalper og unghunder har masse energi og får de ikke utløp for den på naturlig vis, så vil det gjerne manifestere seg i diverse adferdsavik. 
 

Å forvente at en unghund( eller voksen hund for den del) skal ligge i ro i en kurv så lenge den er innendørs er ikke sannsynlig med mindre hunden er svært gammel/ syk eller helt utslitt. Den slags ‘oppdragelse’ forbinder jeg med avfeldige metoder. Jeg tror ikke stresset rundt denne ‘treningen’ som kan pågå i timevis forbedrer situasjonen i det hele tatt, heller motsatt..

La hunden få bestemme selv, hvor og når den skal legge seg. Har dere barn i huset, gi klar beskjed om at hunden ikke skal forstyrres når den har lagt seg. 
 

At hunden ikke bedriver halejaging i ‘barnehagen’ får meg til å tenke at det er noe i hjemmesituasjonen som trigger adferden. Har hunden vært passet av andre  folk? I så fall, hvordan oppfører den seg der?
 

Har dere mulighet til å ta hunden med på tur i skogen f.eks løs? Jeg ville prøvd å ta hunden med på tur løs, uten noen form for trening av noe slag eller aktivisering foruten selve turgåingen. Hvis dere bare går uten å vie hunden noen spesiell oppmerksomhet, driver hun fremdeles med halejaging? Relativ rask gange i terrenget uten for mye stopp, der hunden er ‘bare’ med på tur uten fokus på trening av noe slag, ville jeg prøvd en stund :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/31/2021 at 11:52 AM, Ejlis said:

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Jeg gikk tilbake til den andre tråden og så at halejagingen startet første uken i oktober. Skjedde det endringer i livet hennes da? Hvor lenge har hun gått i barnehage? Dersom ingenting nytt har skjedd på hjemmefronten, kan det ha skjedd endringer der? Ny hund? Ny hundepasser?

Halejaging er et symptom, og ro-trening vil i beste fall behandle symptomet. I verste fall kan det eskalere, noe det ser ut som det har gjort de siste 10 dagene. Jeg ville stoppet umiddelbart. Da hun var 12 uker skrev du en post hvor du snakket om ro-trening, så dere har jo ikke begynt med det nylig. Såvidt jeg skjønner har dere alltid styrt hennes hviletid? Men dere har eskalert det etter halejaging?

Før haleproblemet, hvordan oppførte hun seg inne? Når dere holdt på med andre ting, brukte hun å leke selvstendig? Tok hun kontakt med dere, fulgte hun med på husarbeid, så på TV, eller flyttet seg mellom favoritt-soveplasser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:

Jeg gikk tilbake til den andre tråden og så at halejagingen startet første uken i oktober. Skjedde det endringer i livet hennes da? Hvor lenge har hun gått i barnehage? Dersom ingenting nytt har skjedd på hjemmefronten, kan det ha skjedd endringer der? Ny hund? Ny hundepasser?

Halejaging er et symptom, og ro-trening vil i beste fall behandle symptomet. I verste fall kan det eskalere, noe det ser ut som det har gjort de siste 10 dagene. Jeg ville stoppet umiddelbart. Da hun var 12 uker skrev du en post hvor du snakket om ro-trening, så dere har jo ikke begynt med det nylig. Såvidt jeg skjønner har dere alltid styrt hennes hviletid? Men dere har eskalert det etter halejaging?

Før haleproblemet, hvordan oppførte hun seg inne? Når dere holdt på med andre ting, brukte hun å leke selvstendig? Tok hun kontakt med dere, fulgte hun med på husarbeid, så på TV, eller flyttet seg mellom favoritt-soveplasser?

Hun har gått i barnehage siden hun var 11 uker gammel. Da har hun gått to dager fast. Ja, rett før halejagingen begynte skjedde det en endring. Min samboer tok fagprøve så han var borte fra 08.00-21.00 og jeg var i praksis hver dag. Derfor gikk hun hver dag i barnehagen i cirka 1.5 uke. Hun begynte med det på venterommet hos dyrlegen, da hu skulle ta vaksine. etter det stoppet hun aldri.. utenom det har det ikke skjedd noe endring.

vi har "prøvd" å trent ro med henne siden vi fikk henne. Men hun er/var en utrolig vanskelig valp. Vi har prøvd med bur, valpe grind og kurv hun skal lære å være i når vi er inne. Vi sitter 3-4 timer hver kveld for å få henne til å ligge der. Før halejagingen stengte vi henne inne i en valpegrind i stuen slik hun så oss hele tiden. Da hylte å balerte hun i 15-20 min før hun la seg ned. Men vi har aldri kunne hatt hun løs i stuen, noe må alltid skje i hennes hode.. 

Før halejagingen fulgte hun me på hva vi gjorde og ville være hvor vi er, hun kunne aldri ligge en plass å slappe av. Til og med i dusjen skal hun være med. Men hun slapper ikke av, hun bare står å peser å kikker på oss. 
Hva ville du ha stoppet umiddelbart? Ro trening eller halejaging? Halejaging prøver vi å stoppe hver gang. Vi setter oss ned å har henne mellom oss mens vi stryker brystet for å roe hun ned.
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Ejlis said:

Hun har gått i barnehage siden hun var 11 uker gammel. Da har hun gått to dager fast. Ja, rett før halejagingen begynte skjedde det en endring. Min samboer tok fagprøve så han var borte fra 08.00-21.00 og jeg var i praksis hver dag. Derfor gikk hun hver dag i barnehagen i cirka 1.5 uke. Hun begynte med det på venterommet hos dyrlegen, da hu skulle ta vaksine. etter det stoppet hun aldri.. utenom det har det ikke skjedd noe endring.

vi har "prøvd" å trent ro med henne siden vi fikk henne. Men hun er/var en utrolig vanskelig valp. Vi har prøvd med bur, valpe grind og kurv hun skal lære å være i når vi er inne. Vi sitter 3-4 timer hver kveld for å få henne til å ligge der. Før halejagingen stengte vi henne inne i en valpegrind i stuen slik hun så oss hele tiden. Da hylte å balerte hun i 15-20 min før hun la seg ned. Men vi har aldri kunne hatt hun løs i stuen, noe må alltid skje i hennes hode.. 

Før halejagingen fulgte hun me på hva vi gjorde og ville være hvor vi er, hun kunne aldri ligge en plass å slappe av. Til og med i dusjen skal hun være med. Men hun slapper ikke av, hun bare står å peser å kikker på oss. 
Hva ville du ha stoppet umiddelbart? Ro trening eller halejaging? Halejaging prøver vi å stoppe hver gang. Vi setter oss ned å har henne mellom oss mens vi stryker brystet for å roe hun ned.
 

 


Sånn som jeg forstår det så har dere en hund som er veldig intelligent, førerorientert og opptatt av dere, og i en periode hvor begge var mye borte så jagde hun halen sin en gang hos dyrlegen? Noen ganger skal det ikke mer til for at en smart frøken skal lære seg at helejaging = oppmerksomhet.

Du sier at dere alltid stopper henne fra å jage halen, og at dere trener mye ro. Jeg ville prøvd å endre hele mønsteret for å bryte uvanen. Aktiv ignorering så snart hun jager halen, altså snu dere bort og vær stille frem til hun slutter. I starten vil hun nok jage ganske lenge siden det har fungert så bra tidligere.

Jeg ville også gitt henne frihet i hjemmet. Noen valper sover veldig lite. 10-12 timer i døgnet er ikke helt uvanlig hos de heftigste individene, og sover hun gjennom natten, så er 8 timer "brukt opp." Jeg har hatt 2 sånne valper selv og det er dødsslitsomt, spesielt før de blir stuerene og ferdige med tannfellingen. Og mange valper følger i hælene på eier hele tiden, uten at det er noe galt. 

Å være rolig er ikke det samme som å ligge stille/sove. Valpen kan lære seg å bli rolig ved å delta (observere/fotfølge) i familiens rolige hjemmeaktiviter. Da lærer hun seg at hun kan være sammen med dere uten at det er så veldig spennende. Du skriver at hun står å ser på mens hun peser, og da har hun nok en forventning om at noe skal skje. Men dersom hun får lov å se på og opplever at det fører til noe gøy, så vil forventningene hennes senkes.

Dette er bare mitt forslag, og om det vil fungere kan man ikke vite før man eventuelt prøver. Men siden det har kommet så langt at dere tenker på å gi henne fra dere, så er det kanskje verdt å prøve noe helt annet i en uke eller to? ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig overrasket over hvor aktiv min første valp var. Hun sov jo "aldri" på dagtid. På en annen side så var dette typisk for rasen. Så å "tvinge" henne til å ligge i ro ville vært helt feil i mine øyne. Hun lekte med seg selv, fulgte etter oss i huset og var i aktivitet "hele" tiden. Hun var med på vaskerommet når vi skulle vaske klær. Gikk rundt i huset med meg når jeg støvsugde. Satt utenfor døren når vi var på do. osv Hun trengte å oppleve ting, også inne.  Helt typisk for denne rasen. Er ikke schæfere også aktive? 

Min neste hund er en typisk brukshund, også med høyt aktivitesnivå. Men det er bare ute. Inne så er han nærmest usynlig. Han ligger i ro. Sover ikke alltid, men ligger der og slapper av. Også han er helt typisk for sin rase. 

Jeg tenker at man må til en viss grad godta at valper er forskjellige. Og at unghunder/valper ikke er passive søte små. Men som har mye å lære med å være aktive. Godta at en valp er en valp.

Og jeg vet om mange som har ubevist belønnet uønsket aktivitet, med å belønne feil (f.eks ved å gi oppmerksomhet) Schæfere er smarte ?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Hun lekte med seg selv, fulgte etter oss i huset og var i aktivitet "hele" tiden. Hun var med på vaskerommet når vi skulle vaske klær. Gikk rundt i huset med meg når jeg støvsugde. Satt utenfor døren når vi var på do. osv Hun trengte å oppleve ting, også inne.


Perfekt beskrivelse! Mine sovnet kun dersom jeg hadde dem på fanget for å kose. Ikke tvangskos eller noe sånt, de ble bare søvnige når vi hadde kosestund. Resten av tiden holdt de på med noe.

En av de fine tingene var at de lærte å leke selv. Den ene brukte å trille en tennisball med labbene mens hun bar en annen leke i munnen. En annen gøy lek var trille ballen rundt sofaen og stoppe den rett før den forsvant under, og bena på spisebordstolene ble sett på som en fin hinderløype.

Den gang tenkte jeg ikke så mye annet enn hvor slitsom eller søt hun var, men i utviklingsperspektiv så er det klart at den typen oppførsel har mye for seg. Hun brukte hodet på noe hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...