Gå til innhold
Hundesonen.no

Når ser man resultat av ro trening?


Ejlis
 Share

Recommended Posts

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye aktivitet får hun faktisk? Hva sier de profesjonelle som har sett hunden om aktivitetsnivået?

Dette er jo en aktiv brukshundrase, så det er viktig at hun får brukt seg nok. I den forrige tråden svarte du aldri konkret på dette.

Jeg tenker at i tillegg til korte tisseturer bør hun ha en ordentlig tur på ca et par timer, som inkluderer lydighetstrening, triks og litt søk. Noen ganger i uka kanskje en lengre skogstur eller dra et helt annet sted enn dere pleier, kanskje trene med en klubb eller gjøre noe helt annet.

Har dere vært til noe mer undersøkelser etter den første hos veterinær der hun fikk ormekur og tømt analkjertler? Jeg ville fått en kiropraktor eller fysioterapeut til å sjekke bakparten, og vurdere å røntge hoftene. Selv om det er tidlig er det ofte et problemområde hos rasen.

Er det noen av søsknene som har lignende problemer? Hva sier oppdretter?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er der vi tror problemet ligger, når vi fikk henne var vi så innstilt og klar over at dette er en brukshund som må få bruke seg. Så jeg tror vi har gjort for mye, og hun har en forventning at det skal skje noe hele tiden. Dette har over tid bygd seg opp som stress. Vi var på valpekurs når hun var 11 uker og hundetreneren kunne se da at dette var en vanskelig valp. 
 

før hun jagde halen gikk ofte dagen slik: kl 8, fikk hun mat strødd over plenen og søkte rundt der. Rundt halv 10 tok jeg henne med på enten stranden eller skogen i 25-40 min slik hun fikk løpe løs. Der trente vi kontakt og ulike komandoer, hun var veldig flink. Vi var hjemme i 11-12 tiden, da prøvde jeg å få henne til å sove, noe hun absolutt ikke skulle. Når hun først sov, sov hun muligens i 3 timer.  NÅr hun våknet fikk hun ny tørrfor strødd på plenen i tillegg til romsøk av vom baller. Ny tur fikk hum i 4-5 tiden. Da gikk vi cirka 45 min å prøvde å gå en plass hun kunne være løs. Hun har vanskelig for å slå seg til ro etter tur, så vi bruker cirka 2 timer på å få hun til å roe seg. Siste mat og tur blir gitt rundt 22 tiden. Den er på cirka 15 min. Hum går også i hundebarnehage 2-3 ganger i uken. Så vi føler absolutt vi dekker behovet hennes for altivitet mtp alderen hennes. Men nå er hun sånn etter halen at vi ikke klarer å gå tur. Vi har prøvd alt for å distrahere, og har hu løst slik hun kan utforske der hu vil,  men hun bare spinner å spinner.. 

vi har ikke vært til ny dyrlege nei, men har fått noen til å kjent på hofter å rygg, å de fant ikke noe. Hun gjør det i situasjoner hvor hun blir glad eller noe skjer. Eks tur, noen kommer hjem, når vi leker, søker etter godbiter osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, roxie88 skrev:

Gjør hun det samme med halen når hun er i hundebarnehagen? 

Nei, kun når vi kommer å henter henne. Kan legge til at hun er en veldig nervøs i og har alltid vært det. Så tror ikke hun har "tid" fordi det skjer så mye rundt henne hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/31/2021 at 11:52 AM, Ejlis skrev:

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Først; dropp den såkalte ‘rotreningen’ som ikke er annet enn tvangspasifisering. Hvalper og unghunder har masse energi og får de ikke utløp for den på naturlig vis, så vil det gjerne manifestere seg i diverse adferdsavik. 
 

Å forvente at en unghund( eller voksen hund for den del) skal ligge i ro i en kurv så lenge den er innendørs er ikke sannsynlig med mindre hunden er svært gammel/ syk eller helt utslitt. Den slags ‘oppdragelse’ forbinder jeg med avfeldige metoder. Jeg tror ikke stresset rundt denne ‘treningen’ som kan pågå i timevis forbedrer situasjonen i det hele tatt, heller motsatt..

La hunden få bestemme selv, hvor og når den skal legge seg. Har dere barn i huset, gi klar beskjed om at hunden ikke skal forstyrres når den har lagt seg. 
 

At hunden ikke bedriver halejaging i ‘barnehagen’ får meg til å tenke at det er noe i hjemmesituasjonen som trigger adferden. Har hunden vært passet av andre  folk? I så fall, hvordan oppfører den seg der?
 

Har dere mulighet til å ta hunden med på tur i skogen f.eks løs? Jeg ville prøvd å ta hunden med på tur løs, uten noen form for trening av noe slag eller aktivisering foruten selve turgåingen. Hvis dere bare går uten å vie hunden noen spesiell oppmerksomhet, driver hun fremdeles med halejaging? Relativ rask gange i terrenget uten for mye stopp, der hunden er ‘bare’ med på tur uten fokus på trening av noe slag, ville jeg prøvd en stund :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/31/2021 at 11:52 AM, Ejlis said:

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Jeg gikk tilbake til den andre tråden og så at halejagingen startet første uken i oktober. Skjedde det endringer i livet hennes da? Hvor lenge har hun gått i barnehage? Dersom ingenting nytt har skjedd på hjemmefronten, kan det ha skjedd endringer der? Ny hund? Ny hundepasser?

Halejaging er et symptom, og ro-trening vil i beste fall behandle symptomet. I verste fall kan det eskalere, noe det ser ut som det har gjort de siste 10 dagene. Jeg ville stoppet umiddelbart. Da hun var 12 uker skrev du en post hvor du snakket om ro-trening, så dere har jo ikke begynt med det nylig. Såvidt jeg skjønner har dere alltid styrt hennes hviletid? Men dere har eskalert det etter halejaging?

Før haleproblemet, hvordan oppførte hun seg inne? Når dere holdt på med andre ting, brukte hun å leke selvstendig? Tok hun kontakt med dere, fulgte hun med på husarbeid, så på TV, eller flyttet seg mellom favoritt-soveplasser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:

Jeg gikk tilbake til den andre tråden og så at halejagingen startet første uken i oktober. Skjedde det endringer i livet hennes da? Hvor lenge har hun gått i barnehage? Dersom ingenting nytt har skjedd på hjemmefronten, kan det ha skjedd endringer der? Ny hund? Ny hundepasser?

Halejaging er et symptom, og ro-trening vil i beste fall behandle symptomet. I verste fall kan det eskalere, noe det ser ut som det har gjort de siste 10 dagene. Jeg ville stoppet umiddelbart. Da hun var 12 uker skrev du en post hvor du snakket om ro-trening, så dere har jo ikke begynt med det nylig. Såvidt jeg skjønner har dere alltid styrt hennes hviletid? Men dere har eskalert det etter halejaging?

Før haleproblemet, hvordan oppførte hun seg inne? Når dere holdt på med andre ting, brukte hun å leke selvstendig? Tok hun kontakt med dere, fulgte hun med på husarbeid, så på TV, eller flyttet seg mellom favoritt-soveplasser?

Hun har gått i barnehage siden hun var 11 uker gammel. Da har hun gått to dager fast. Ja, rett før halejagingen begynte skjedde det en endring. Min samboer tok fagprøve så han var borte fra 08.00-21.00 og jeg var i praksis hver dag. Derfor gikk hun hver dag i barnehagen i cirka 1.5 uke. Hun begynte med det på venterommet hos dyrlegen, da hu skulle ta vaksine. etter det stoppet hun aldri.. utenom det har det ikke skjedd noe endring.

vi har "prøvd" å trent ro med henne siden vi fikk henne. Men hun er/var en utrolig vanskelig valp. Vi har prøvd med bur, valpe grind og kurv hun skal lære å være i når vi er inne. Vi sitter 3-4 timer hver kveld for å få henne til å ligge der. Før halejagingen stengte vi henne inne i en valpegrind i stuen slik hun så oss hele tiden. Da hylte å balerte hun i 15-20 min før hun la seg ned. Men vi har aldri kunne hatt hun løs i stuen, noe må alltid skje i hennes hode.. 

Før halejagingen fulgte hun me på hva vi gjorde og ville være hvor vi er, hun kunne aldri ligge en plass å slappe av. Til og med i dusjen skal hun være med. Men hun slapper ikke av, hun bare står å peser å kikker på oss. 
Hva ville du ha stoppet umiddelbart? Ro trening eller halejaging? Halejaging prøver vi å stoppe hver gang. Vi setter oss ned å har henne mellom oss mens vi stryker brystet for å roe hun ned.
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Ejlis said:

Hun har gått i barnehage siden hun var 11 uker gammel. Da har hun gått to dager fast. Ja, rett før halejagingen begynte skjedde det en endring. Min samboer tok fagprøve så han var borte fra 08.00-21.00 og jeg var i praksis hver dag. Derfor gikk hun hver dag i barnehagen i cirka 1.5 uke. Hun begynte med det på venterommet hos dyrlegen, da hu skulle ta vaksine. etter det stoppet hun aldri.. utenom det har det ikke skjedd noe endring.

vi har "prøvd" å trent ro med henne siden vi fikk henne. Men hun er/var en utrolig vanskelig valp. Vi har prøvd med bur, valpe grind og kurv hun skal lære å være i når vi er inne. Vi sitter 3-4 timer hver kveld for å få henne til å ligge der. Før halejagingen stengte vi henne inne i en valpegrind i stuen slik hun så oss hele tiden. Da hylte å balerte hun i 15-20 min før hun la seg ned. Men vi har aldri kunne hatt hun løs i stuen, noe må alltid skje i hennes hode.. 

Før halejagingen fulgte hun me på hva vi gjorde og ville være hvor vi er, hun kunne aldri ligge en plass å slappe av. Til og med i dusjen skal hun være med. Men hun slapper ikke av, hun bare står å peser å kikker på oss. 
Hva ville du ha stoppet umiddelbart? Ro trening eller halejaging? Halejaging prøver vi å stoppe hver gang. Vi setter oss ned å har henne mellom oss mens vi stryker brystet for å roe hun ned.
 

 


Sånn som jeg forstår det så har dere en hund som er veldig intelligent, førerorientert og opptatt av dere, og i en periode hvor begge var mye borte så jagde hun halen sin en gang hos dyrlegen? Noen ganger skal det ikke mer til for at en smart frøken skal lære seg at helejaging = oppmerksomhet.

Du sier at dere alltid stopper henne fra å jage halen, og at dere trener mye ro. Jeg ville prøvd å endre hele mønsteret for å bryte uvanen. Aktiv ignorering så snart hun jager halen, altså snu dere bort og vær stille frem til hun slutter. I starten vil hun nok jage ganske lenge siden det har fungert så bra tidligere.

Jeg ville også gitt henne frihet i hjemmet. Noen valper sover veldig lite. 10-12 timer i døgnet er ikke helt uvanlig hos de heftigste individene, og sover hun gjennom natten, så er 8 timer "brukt opp." Jeg har hatt 2 sånne valper selv og det er dødsslitsomt, spesielt før de blir stuerene og ferdige med tannfellingen. Og mange valper følger i hælene på eier hele tiden, uten at det er noe galt. 

Å være rolig er ikke det samme som å ligge stille/sove. Valpen kan lære seg å bli rolig ved å delta (observere/fotfølge) i familiens rolige hjemmeaktiviter. Da lærer hun seg at hun kan være sammen med dere uten at det er så veldig spennende. Du skriver at hun står å ser på mens hun peser, og da har hun nok en forventning om at noe skal skje. Men dersom hun får lov å se på og opplever at det fører til noe gøy, så vil forventningene hennes senkes.

Dette er bare mitt forslag, og om det vil fungere kan man ikke vite før man eventuelt prøver. Men siden det har kommet så langt at dere tenker på å gi henne fra dere, så er det kanskje verdt å prøve noe helt annet i en uke eller to? ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig overrasket over hvor aktiv min første valp var. Hun sov jo "aldri" på dagtid. På en annen side så var dette typisk for rasen. Så å "tvinge" henne til å ligge i ro ville vært helt feil i mine øyne. Hun lekte med seg selv, fulgte etter oss i huset og var i aktivitet "hele" tiden. Hun var med på vaskerommet når vi skulle vaske klær. Gikk rundt i huset med meg når jeg støvsugde. Satt utenfor døren når vi var på do. osv Hun trengte å oppleve ting, også inne.  Helt typisk for denne rasen. Er ikke schæfere også aktive? 

Min neste hund er en typisk brukshund, også med høyt aktivitesnivå. Men det er bare ute. Inne så er han nærmest usynlig. Han ligger i ro. Sover ikke alltid, men ligger der og slapper av. Også han er helt typisk for sin rase. 

Jeg tenker at man må til en viss grad godta at valper er forskjellige. Og at unghunder/valper ikke er passive søte små. Men som har mye å lære med å være aktive. Godta at en valp er en valp.

Og jeg vet om mange som har ubevist belønnet uønsket aktivitet, med å belønne feil (f.eks ved å gi oppmerksomhet) Schæfere er smarte ?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Hun lekte med seg selv, fulgte etter oss i huset og var i aktivitet "hele" tiden. Hun var med på vaskerommet når vi skulle vaske klær. Gikk rundt i huset med meg når jeg støvsugde. Satt utenfor døren når vi var på do. osv Hun trengte å oppleve ting, også inne.


Perfekt beskrivelse! Mine sovnet kun dersom jeg hadde dem på fanget for å kose. Ikke tvangskos eller noe sånt, de ble bare søvnige når vi hadde kosestund. Resten av tiden holdt de på med noe.

En av de fine tingene var at de lærte å leke selv. Den ene brukte å trille en tennisball med labbene mens hun bar en annen leke i munnen. En annen gøy lek var trille ballen rundt sofaen og stoppe den rett før den forsvant under, og bena på spisebordstolene ble sett på som en fin hinderløype.

Den gang tenkte jeg ikke så mye annet enn hvor slitsom eller søt hun var, men i utviklingsperspektiv så er det klart at den typen oppførsel har mye for seg. Hun brukte hodet på noe hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...