Gå til innhold
Hundesonen.no

Portugisisk vannhund vs mellompuddel?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Nå har vi egentlig landet på mellompuddel, men etter noen møter med portugisisk vannhund så tenkte vi å undersøke litt mer. Selv har jeg sett langt mer av mellompuddel enn jeg har av portis, så føler at jeg er i ukjent terreng. 
 

Så, ønsket er en allergivennlig hund av liten til middels størrelse som er glad i folk og turer i skog og mark. Skal først og fremst være en aktiv turkamerat og selskapshund. Viktig at hunden ikke for stor, og vi ønsker ikke en reservert(les:engstelig) hund. Helt greit at den ikke oppfører seg som en flatcoat som skal slikke ren drøvelen til folk, men ønsker ikke en hund som trekker seg unna folk heller. 
 

Jeg ser at standarden for portugisisk vannhund beskriver vekt for hannhunder som 19-25 kg. Er det vanlig at de er så store? Synes de jeg har møtt har virket så små. :lol: 

 

Er det noen som har erfaring med begge raser og som kan sammenligne dem? Hva er forskjellene og evt. likhetene? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det høres rimelig ut, er veldig stor str.forskjell på disse to rasene.
Jeg kjenner en del av begge rasene og mener derimot det motsatte av simira her, jevnt over mer stabilt gemytt på portisene er mitt inntrykk (mindre diller), men møter «bra» MP også.

Begge er godt egnet til div sporter om ønskelig, men føler portis er en rase som krever å bli brukt mer enn pudlene gjør generelt, det sagt opplever jeg MP som varianten med mest driv av pudlene.

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Portugisiskvannhund i 14 år. Vekten på disse kan nok varierer nok en del.De fleste jeg har møtt har vært i den vektklassen, men vår bamse var på det meste 40 kg og 61 høy. Men veldig lang i kroppen. Har sett flere Grander, men mest i utlandet. 
Mitt inntrykk er at de er litt grovere i kroppen en puddelen. Pelsen er også litt forskjellig. Wavy pels på PWD er enklere en puddel pelsen å holde flokefri, etter min erfaring. 
PWD er nok litt staere på et vis også, men herlige og utrolig smarte ! Er med på alt. 
Skaffer meg nå ny hund ,vurderte lenge å kjøpe meg en portis igjen, men landet på standar puddel, av den grund at jeg vil ha en hund med litt mindre stimulerings behov. Portisen kan fort kjede seg, finner da på egne ting å gjøre. Den trenger å ha en «jobb» ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...