Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei. Min blandingshund Hero er blitt 13 år. Han har levd i flere år med artrose i en av hoftene, men vært sprek og i form frem til i sommer. Han har gradvis blitt mer "surrete". Han har begynt å vandre mer rundt i huset, være avhengig av meg som eier (rolig når han er hjemme alene), bli forvirret på kjente steder og virker mer flakkete med blikket når vi går tur. Han hører dårlig, kan fort bli forvirret og se etter meg selv om jeg er like i nærheten om han er blitt distrahert av noe. 

Han går på smertestillende og rent fysisk er det helt ok. Han går kortere turer enn i ungdommen, men trives fortsatt med det. Appetitten har blitt dårligere, han er ikke så ivrig på egen mat. Derfor blander jeg ofte inn våtfor eller lignende, da spiser han opp en del.. 

Dyrlegen sa ved siste besøk at han ikke virker helt "hjemme" i øynene. Jeg har også lagt merke til dette. Hun mener at han er dement, jeg tenker jo også at det er rimelig å anta.

Spørsmålet er - når skal man sette stopp? Når vet man at tiden har kommet for å ta farvel? Jeg er redd for å ta avgjørelsen for tidlig, men også redd for at han skal miste seg selv helt og at jeg tar avgjørelsen for sent. Håper kanskje noen har noen tanker og erfaringer de ønsker å dele. 

Endret av Liv&Hero
  • Colibri changed the title to Demens hos hund
Skrevet

Har han det bra? Det tenker jeg er en målestokk. Viser han livsglede, vil han leke?

Jeg har en 15-åring som også er mer klengete, har tendenser til separasjonsangst (ikke hatt det før), og ikke liker nye steder. Vi overnatter ikke fremmede steder for ham lengre.

Det finnes fôr og medisiner som skal stimulere "stoffskifte" i hjernen. Hills b/d ihvertfall, medisinene bør dyrlegen ha oversikt på.

Jeg tenker at når hunden ikke har livsglede lengre så er det over. Noen her inne har tidligere forslått å logge, noe jeg har tenkt å bruke som verktøy om/når jeg blir i tvil. Har hunden en bra eller dårlig dag. Og når de dårligere dagene er flertallet...

Vanskelig dette, og en konstant vurdering. Lykke til!

Skrevet
16 hours ago, Liv&Hero said:

Hei. Min blandingshund Hero er blitt 13 år. Han har levd i flere år med artrose i en av hoftene, men vært sprek og i form frem til i sommer. Han har gradvis blitt mer "surrete". Han har begynt å vandre mer rundt i huset, være avhengig av meg som eier (rolig når han er hjemme alene), bli forvirret på kjente steder og virker mer flakkete med blikket når vi går tur. Han hører dårlig, kan fort bli forvirret og se etter meg selv om jeg er like i nærheten om han er blitt distrahert av noe. 

Han går på smertestillende og rent fysisk er det helt ok. Han går kortere turer enn i ungdommen, men trives fortsatt med det. Appetitten har blitt dårligere, han er ikke så ivrig på egen mat. Derfor blander jeg ofte inn våtfor eller lignende, da spiser han opp en del.. 

Dyrlegen sa ved siste besøk at han ikke virker helt "hjemme" i øynene. Jeg har også lagt merke til dette. Hun mener at han er dement, jeg tenker jo også at det er rimelig å anta.

Spørsmålet er - når skal man sette stopp? Når vet man at tiden har kommet for å ta farvel? Jeg er redd for å ta avgjørelsen for tidlig, men også redd for at han skal miste seg selv helt og at jeg tar avgjørelsen for sent. Håper kanskje noen har noen tanker og erfaringer de ønsker å dele. 

Kan det rett og slett være at han ser svært dårlig??

  • 3 weeks later...
Skrevet

Har også en dement hund med samme symptomer som hos din hund og det er så frustrerende at det ikke er mer fokus på det i Norge og hos veterinærer, spesielt når 60% av hunder lider av demens i en eller annen form etter fylte 15.

Jeg ble anbefalt noe som heter Aktivait som man får kjøpt på apoteket. Det er kun vitaminer som skal styrke hodet. Tror ikke Hills b/d finnes i Norge? Har hvertfall ikke funnet det noe sted, og ingen veterinærer i Tønsberg-området vet hvor det selges. Men det finnes noe lignende; Pro Plan Optiage. Man kan kjøpe det på Plantasjen blant annet. Vet ikke hvor fullgodt for dette er, men om man forer med våtfor i tillegg så kan det være noe å prøve?

Ellers er det en gruppe på FB. "Canine Cognitive Dysfunction (CCD) Support Group" Det er folk som lar det gå alt for langt, men det finnes noen gode tips/erfaringer der også fra oppegående hundefolk. De har jo flust av tilgang til forskjellige medisiner som ikke er godkjent i Norge. Her får man bare beskjed om at de kan få angstdempende dersom det blir nødvendig...

Så lenge hunden har livskvalitet og har glede i hverdagen og ikke lar seg affisere så mye av å vandre eller stirre i veggen så tenker jeg den har det bra, men det er vanskelig å vite når man ikke vet hvordan de ser verden. Har alltid tenkt at når jeg føler jeg hjelper hunden min fremfor å drepe den så er det på tide. Men det er så ufattelig vanskelig når det er hodet som forsvinner og ikke kroppen ?

Skrevet
12 hours ago, simira said:

Alle veterinærer som forhandler Hills b/d kan bestille det fra leverandør.

Jeg snakket med dyrlegen min om akkurat dette i går, og fikk anbefalt denne: https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/karsivan-vet-msd-animal-health-560475

(ikke riktig for vår situasjon, men kan være noe for dere?)

Har ringt inn til flere veterinærer i Oslo og dyrebutikker som selger Hills, men ingen kjenner igjen navnet ?

Oi! Det hørtes da lovende ut! Tusen takk for tips! Skal høre med veterinæren.

Skrevet
6 hours ago, Irene86 said:

Har ringt inn til flere veterinærer i Oslo og dyrebutikker som selger Hills, men ingen kjenner igjen navnet ?

Oi! Det hørtes da lovende ut! Tusen takk for tips! Skal høre med veterinæren.

Hvis du er i Oslo så fikk jeg det anbefalt og levert på Bjerke smådyr.

  • Thanks 1
Skrevet

Håper det vil hjelpe din hund, Irene! Jeg tenker også at det er leit at det ikke er mer fokus og informasjon rundt dette. Jeg hadde faktisk ikke hørt om demens hos hund en gang før dyrlegen begynte å nevne det til meg når jeg pratet om symptomene han begynte å vise.

Jeg måtte dessverre la min bestevenn slippe i samråd med veterinær. Han var rett og slett ikke "til stede" store deler av dagen. Jeg tok den ufattelig tunge avgjørelsen om at det var på tide. Hero var en så stolt, sterk og glad hund hele livet, så det å se ham bli mer og mer et tomt skall var ikke verdig. 

Skrevet

Jeg tenker som så at det er lurt å snakke med vet om dette. Jeg har tidligere sett veterinær i øynene og sagt: "Jeg er redd for å la det gå for langt før jeg avliver, og jeg ber deg om å være ærlig med meg: Mener du at hunden min bør avlives?"

Det er hardt og brutalt, men for meg var det riktig. Svaret var forøvrig ja. Veterinærer har en utrolig vanskelig jobb, for det er eier som skal bestemme dette. Når ting er i gråsonen så vil de fleste kun hinte fordi de ikke vil presse eier.

 

Skrevet
On 10/14/2021 at 8:53 PM, LivSH said:

Håper det vil hjelpe din hund, Irene! Jeg tenker også at det er leit at det ikke er mer fokus og informasjon rundt dette. Jeg hadde faktisk ikke hørt om demens hos hund en gang før dyrlegen begynte å nevne det til meg når jeg pratet om symptomene han begynte å vise.

Jeg måtte dessverre la min bestevenn slippe i samråd med veterinær. Han var rett og slett ikke "til stede" store deler av dagen. Jeg tok den ufattelig tunge avgjørelsen om at det var på tide. Hero var en så stolt, sterk og glad hund hele livet, så det å se ham bli mer og mer et tomt skall var ikke verdig. 

Jeg er så lei meg for å høre det. Og det krever så mye for å ta den avgjørelsen. Men som du beskriver det med tomt skall, dårlig apetitt og daglig forvirrelse så kan det fort bli et sort hull for de som gradvis vil bli verre, spesielt om han tidligere var en uavhengig og stolt hund. Det er viktig å ikke la det gå for langt, og det høres ut som du tok avgjørelsen på riktig tidspunkt. Jeg håper jeg også vil se når nok er nok, og vil derfor jevnlig dra til veterinær for å høre deres mening. Tror egentlig ikke det er noe som heter "for tidlig" når det kommer til demens, for det går en vei, og det kan gå veldig fort. Ser mange putter bleie på hundene sine, de går flere timer i ring og er virkelig på et skikkelig dårlig sted. Man er ansvarlig for at hunden ikke lider, og det minste man skylder dem etter så mange år. Håper det går bra med deg ♥️

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...