Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg vurderer disse rasene her: Langhåret collie, Aussie, Kelpie, Bearded collie, pyrenisk gjeterhund eller mudi.

Noen som kan sammenligne disse rasene jeg har nevnt? Fordeler og ulemper.

Endret av Alisa
Skrevet (endret)

Vurderer også mellom pincher og dalmatiner. Men de blir kanskje annerledes enn de første jeg ramset opp som da er kun gjeterhunder.

Endret av Alisa
Skrevet

Hva som er fordeler og ulemper kommer litt an på hva du skal ha. Hva kan du tilby hunden av daglig aktivitet? Tenker du å drive aktivt med hundesport? Er det et problem for deg om hunden bjeffer mye, og har pelsstell noe å si?

Det er stor variasjon i rasene du lister opp, også blant gjeterene. Det som går igjen hos gjeterene er at de i mye større grad er fokusert på fører, er lettere å trene, og lettere å ha løse. De krever også mer mental aktivisering for å få brukt hodet sitt i tillegg til kroppen.

Pinscher og dalmatiner er slett ikke så ulike faktisk. Begge er litt sære, ikke nødvendigvis veldig enkle å trene eller ha løse, men greie og fine hunder så lenge de får nok fysisk aktivitet. De er gjerne med på alt av hundesport, men er ikke noe hvis du har store ambisjoner innen et spesielt felt.

Av gjeterene er langhårscollie og bearded collie kanskje mest "familiehund" og mindre "brukshund" i forhold til de andre. De krever litt mindre, er sosiale og greie hunder, og krever litt pelsstell. Aussie fra utstillingslinjer kan også gå under her. De kan gjerne brukes i hundesport, men vil være fornøyd som familie/kompishund også. Aussie fra brukslinjer bør absolutt brukes aktivt, i likhet med kelpie, pyrre og mudi. De tre siste er ganske aktive, og kan også ha noe mer lyd, særlig i arbeid.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har vurdert raser til hund nr 2 lenge, og har vurdert både langhåret collie og bearded collie. Dette er ulikhetene jeg har sett på:

Min oppfatning er at bearded collie er mer klovnete og glad i folk, noe som kan gjøre at man for eksempel må trene mer på å ikke løpe bort til fremmede.

Har også inntrykk av at langhåret collie har mer anlegg for nervøsitet for underlag eller lyd, og at det er stor forskjell på fokus på dette hos ulike oppdrettere.

Langhåret collie har i mine øyne en mer praktisk pels, men den røyter også mer.

Bearded collie må enten ha lang pels eller klippes, har inntrykk av at de blir mer møkkete, tar med kvister og bøss inn, får gjerne misfarging i skjegget og må ofte ha spenner eller strikk i luggen for å kunne se. Men mye av det unngås kanskje ved å klippe dem kort.

Vet ikke om dette var til hjelp overhodet men ? Det går jo ofte på smak og behag hvis hunden ikke skal brukes til noe spesielt, så det kan være lurt å notere seg hvilke egenskaper som er viktigst for deg og hva slags hundetyper du foretrekker ? 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...