Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp skjelver når han tror jeg skal dra


Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Har en 6mnd gammel lundehund som nå er hjemme alene på dagtid. Jeg har jobbet veldig mye med å lære han å være alene og nå er han hjemme når jeg er på jobb, men jeg drar fortsatt hjem i lunsjen for å lufte han. Det vil si at han er aldri hjemme alene i mer enn 4 timer om gangen. Jeg har kamera på og følger med han når jeg er borte og det kommer ikke så mye som et pip fra han når jeg drar. Han har tilgang til stue og kjøkken når jeg er borte og med samme jeg går ut døren ser jeg at han tar seg en liten runde rundt før han legger seg i buret og sover. Der blir han liggende til jeg kommer hjem for å lufte han. Vi går en tur på morgenen, luftetur midt på dagen, en lang tur når jeg kommer hjem (times tid som inkluderer litt trening), en liten dotur på ettermiddagen og en kveldstur rett før vi legger oss. I helgene så lar jeg han også være alene i noen timer for å få en skikkelig rutine på det. 

Slik har det vært nå i de siste 4 ukene. 

De siste dagene har jeg sett at han har begynt å bli engstelig for å gå inn i leiligheten igjen. Ørene ligger flatt, halen er ned og han gjør seg liten når vi kommer inn fra turene. Han stopper også opp før vi skal gå inn døra og vil ikke være med inn. Det ender ofte opp med at jeg må bære han over dørstokken eller de siste 10-20 metrene før vi skal inn. Godbiter hjelper heller ikke. Når vi kommer inn så vil han ikke være med inn i stua eller på kjøkkenet og han er heller ikke så gira på å spise. Han kan komme innom når jeg står på kjøkkenet, men hvis jeg går mot han så løper han mot ytterdøren igjen. Nesten som at han prøver å gjemme seg for å snike seg med når han tror jeg skal dra igjen. 

I dag tidlig oppdaget jeg at han skjelver når jeg bærer han inn i stuen hvor han skal være alene. 

Noen som har tips til hva jeg bør gjøre for at han skal bli mer trygg? eller bør jeg bare fortsette med rutinen jeg har nå? Jeg er så redd for å gjøre noe feil som kan føre til problemer senere i livet.. 

Kan også si at han er i spøkelsesperioden. Han har blitt redd mye rart i det siste og knurrer mot busker, blomsterkasser, skygger og mye rart. Jeg gjør ikke noe når det skjer, men lar han bare være for å oppdage at det ikke er noe farlig. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...