Valp skjelver når han tror jeg skal dra

[Bjorn]

Hei! 

Har en 6mnd gammel lundehund som nå er hjemme alene på dagtid. Jeg har jobbet veldig mye med å lære han å være alene og nå er han hjemme når jeg er på jobb, men jeg drar fortsatt hjem i lunsjen for å lufte han. Det vil si at han er aldri hjemme alene i mer enn 4 timer om gangen. Jeg har kamera på og følger med han når jeg er borte og det kommer ikke så mye som et pip fra han når jeg drar. Han har tilgang til stue og kjøkken når jeg er borte og med samme jeg går ut døren ser jeg at han tar seg en liten runde rundt før han legger seg i buret og sover. Der blir han liggende til jeg kommer hjem for å lufte han. Vi går en tur på morgenen, luftetur midt på dagen, en lang tur når jeg kommer hjem (times tid som inkluderer litt trening), en liten dotur på ettermiddagen og en kveldstur rett før vi legger oss. I helgene så lar jeg han også være alene i noen timer for å få en skikkelig rutine på det. 

Slik har det vært nå i de siste 4 ukene. 

De siste dagene har jeg sett at han har begynt å bli engstelig for å gå inn i leiligheten igjen. Ørene ligger flatt, halen er ned og han gjør seg liten når vi kommer inn fra turene. Han stopper også opp før vi skal gå inn døra og vil ikke være med inn. Det ender ofte opp med at jeg må bære han over dørstokken eller de siste 10-20 metrene før vi skal inn. Godbiter hjelper heller ikke. Når vi kommer inn så vil han ikke være med inn i stua eller på kjøkkenet og han er heller ikke så gira på å spise. Han kan komme innom når jeg står på kjøkkenet, men hvis jeg går mot han så løper han mot ytterdøren igjen. Nesten som at han prøver å gjemme seg for å snike seg med når han tror jeg skal dra igjen. 

I dag tidlig oppdaget jeg at han skjelver når jeg bærer han inn i stuen hvor han skal være alene. 

Noen som har tips til hva jeg bør gjøre for at han skal bli mer trygg? eller bør jeg bare fortsette med rutinen jeg har nå? Jeg er så redd for å gjøre noe feil som kan føre til problemer senere i livet.. 

Kan også si at han er i spøkelsesperioden. Han har blitt redd mye rart i det siste og knurrer mot busker, blomsterkasser, skygger og mye rart. Jeg gjør ikke noe når det skjer, men lar han bare være for å oppdage at det ikke er noe farlig.