Gå til innhold
Hundesonen.no

Styrke tillit mellom meg og valpen + sofahopping


Fadia
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg lurer på to ting som vi kunne trengt litt hjelp med fra dere hundeerfarne ? Førstegangseier her og har flust med spørsmål. 

1. På hvilken måte kan man styrke forholdet mellom valpen og eier? Valpen vår er 5 måneder og vi har vært veldig nøye med å trene belønningsbasert med positiv forsterkning. For han er godbiter alfaomega og han gjør omtrent alt for å få godbit, men det er noen ganger han har selektiv hørsel og lytter ikke når vi prøver å avlede(feks ute på tur). Han bykser mot spennende løvblader som blåser bort, snusing der han legger seg ned og vil ikke av flekken osv. Vi jobber med passering av andre hunder og han reagerer ikke hvis ikke den andre hunden viser interesse, men hvis andre hunden bjeffer eller drar mot han så bykser han til. Vi ignorerer og går videre. Hvordan få han til å høre på oss? Har skjønt at tillit er det viktigste, men hvordan fungerer det i praksis? Vi leker med han og har det veldig gøy sammen, men han er jo i en utforskende alder så vi skal ikke forvente så mye. Men er det noe mer vi bør fokusere på?

2. Vi har bestemt oss for å være konsekvente med at valpen ikke får ligge på sofaen og det har han aldri gjort heller, men den siste tiden har han begynt å hoppe på sofaen når vi sitter der. Han har et teppe rett ved sofaen, men vil helst opp til oss. Vi løfter han forsiktig ned og legger til 'ned' for å få det som kommando. Vi har gjort det mange ganger nå og hver gang vi sier ned og han går ned så blir det godbit. Men han gjør det flere ganger, mulig for å få godbit? Hvordan lære han at det lønner seg og ikke hoppe på sofaen? 

Beklager for lang tekst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, o1337 skrev:

2. Gir du godbiten for å hoppe ned? For da belønner du at hunden skal hoppe opp (for så hoppe ned).

Jeg trente det vekk på min ved å lure hunden ned med godbit og si kommandoen "sitt". 

Da gikk det ganske fort over ? 

Godt poeng! Da er det ikke så rart at han vil hoppe opp for så hoppe ned og få godbit.. Tenkte ikke på den måten. Men da lurer du han ned med godbit og gir godbiten når du får han vekk også sier du 'sitt' ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Fadia skrev:

Godt poeng! Da er det ikke så rart at han vil hoppe opp for så hoppe ned og få godbit.. Tenkte ikke på den måten. Men da lurer du han ned med godbit og gir godbiten når du får han vekk også sier du 'sitt' ? 

Vi gjorde det samme ? 

1. Viser hunden godbiten og får den til å følge den ned fra sofaen.

2. Når hunden er nede med alle 4 sier jeg sitt

3. Når hunden sitter gir du godbit

Gir ingen kommando for å gå ned eller kjefting

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Opplev ting sammen, gjør det på en positiv måte og ha fokus på det som hunden liker å gjøre. Dra ut på tur, gå noen langturer, utforsk ulike miljøer, la hunden få bruke sine naturlige instinkter som hund og som den rasen den er, lær den triks eller øvelser og ha den mye sammen med dere. Gi den følelsen av at dere som eiere fører til noe gøy. Dette betyr også i praksis at man må slippe litt kontrollen og finne en balanse mellom når hunden skal lystre og når den får gjøre som den vil, å hele tiden veive med godbiter og leker for alt mulig blir ofte masete og da mister belønningene verdi. Tren heller på få ting som er viktige for akkurat deres hundehold, korte økter av gangen og med lange mellomrom der hunden får gjøre mer som den vil. Trener du på kontakt, så gjør det heller kun noen få ganger (2-3) i korte økter (maks 1 minutt) i løpet av en tur på 1 time. Ikke legg turene til tidspunkter eller steder som du vet at du vil møte mange forstyrrelser som hunden ikke vil håndtere som ønsket enda. Dere må bygge sakte opp til mer og mer krevende forstyrrelser. For eksempel: Når hunden kan holde kontakt inne, så øv på det i hagen, så kan man gjøre det et par ganger på lufteturer, så ber man om det i f.eks skogen eller et mer krevende luktmiljø med mange spennende lukter, og så kanskje med synsforstyrrelser (med god avstand) som at man kaster noe og roper på hunden (for å avbryte jaging), man kan øve på å ta kontakt med mennesker og hunder på goood avstand, og etter det kan man kanskje forvente at hunden er i stand til å ta kontakt i mer krevende situasjoner som jaging av løv, katter og utfall mot hunder. Og husk å øk verdien av godbitene / lekene etter hvert som det blir mer krevende for hunden.

2. Ikke gi hunden godbit for å gå ned av sofaen når den nettopp har gått opp, bare løft den ned uten å gjøre noen greie ut av det nå i starten. Tren heller inn en kommando for å gå på plassen dere vil at den skal ligge (og tren på det generelt i hverdagen når hunden har alle fire beina på gulvet), og så kan dere senere bruke den for å få hunden ned av sofaen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Tyttebæra skrev:

1. Opplev ting sammen, gjør det på en positiv måte og ha fokus på det som hunden liker å gjøre. Dra ut på tur, gå noen langturer, utforsk ulike miljøer, la hunden få bruke sine naturlige instinkter som hund og som den rasen den er, lær den triks eller øvelser og ha den mye sammen med dere. Gi den følelsen av at dere som eiere fører til noe gøy. Dette betyr også i praksis at man må slippe litt kontrollen og finne en balanse mellom når hunden skal lystre og når den får gjøre som den vil, å hele tiden veive med godbiter og leker for alt mulig blir ofte masete og da mister belønningene verdi. Tren heller på få ting som er viktige for akkurat deres hundehold, korte økter av gangen og med lange mellomrom der hunden får gjøre mer som den vil. Trener du på kontakt, så gjør det heller kun noen få ganger (2-3) i korte økter (maks 1 minutt) i løpet av en tur på 1 time. Ikke legg turene til tidspunkter eller steder som du vet at du vil møte mange forstyrrelser som hunden ikke vil håndtere som ønsket enda. Dere må bygge sakte opp til mer og mer krevende forstyrrelser. For eksempel: Når hunden kan holde kontakt inne, så øv på det i hagen, så kan man gjøre det et par ganger på lufteturer, så ber man om det i f.eks skogen eller et mer krevende luktmiljø med mange spennende lukter, og så kanskje med synsforstyrrelser (med god avstand) som at man kaster noe og roper på hunden (for å avbryte jaging), man kan øve på å ta kontakt med mennesker og hunder på goood avstand, og etter det kan man kanskje forvente at hunden er i stand til å ta kontakt i mer krevende situasjoner som jaging av løv, katter og utfall mot hunder. Og husk å øk verdien av godbitene / lekene etter hvert som det blir mer krevende for hunden.

 

2. Ikke gi hunden godbit for å gå ned av sofaen når den nettopp har gått opp, bare løft den ned uten å gjøre noen greie ut av det nå i starten. Tren heller inn en kommando for å gå på plassen dere vil at den skal ligge (og tren på det generelt i hverdagen når hunden har alle fire beina på gulvet), og så kan dere senere bruke den for å få hunden ned av sofaen også.

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare så fantastisk! 

2. Vi har pleid å gi han godbit når han har gått ned av sofaen, men det skjønner jeg nå ikke er lurt for da vil han bare hoppe opp for å hoppe ned og få godbit. Vi løfter han nå rolig ned uten styr når han gjør det, men ser det tar sin tid ? Han har et teppe ved sofaen som han av og til pleier å ligge på, men ønsker helst å vandre litt rundt i stua for å tilslutt finne et eller annet sted(gjerne ikke noe fast sted). Vi holder på med å legge til kommandoen 'legg seg' når vi vil at han skal være på plassen sin(teppet) og han gjør det en liten stund, men så er han i farta igjen.. Han er jo liten enda, men vi øver hver dag og prøver å få det inn. Burde vi veilede han med godbit til teppe sitt når han står opp uten å 'få lov' til det? Eller har du andre tips som kan få han til bli der? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8/25/2021 at 10:07 PM, Fadia said:

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare så fantastisk! 

2. Vi har pleid å gi han godbit når han har gått ned av sofaen, men det skjønner jeg nå ikke er lurt for da vil han bare hoppe opp for å hoppe ned og få godbit. Vi løfter han nå rolig ned uten styr når han gjør det, men ser det tar sin tid ? Han har et teppe ved sofaen som han av og til pleier å ligge på, men ønsker helst å vandre litt rundt i stua for å tilslutt finne et eller annet sted(gjerne ikke noe fast sted). Vi holder på med å legge til kommandoen 'legg seg' når vi vil at han skal være på plassen sin(teppet) og han gjør det en liten stund, men så er han i farta igjen.. Han er jo liten enda, men vi øver hver dag og prøver å få det inn. Burde vi veilede han med godbit til teppe sitt når han står opp uten å 'få lov' til det? Eller har du andre tips som kan få han til bli der? 

 

 2. Det er lett å belønne ting som man ikke egentlig mente, hender jeg også gjør det, og det tar jo da også litt tid å avlære igjen.

Jeg er tilhenger av at hundene skal få ligge hvor de vil når vi bare slapper av hjemme, da de gjerne bytter både liggestilling, underlag og sted i løpet av en soveøkt. Så at valpen deres ligger på forskjellige steder er naturlig adferd. :) Jeg har en "gå i kurven" kommando fordi det er praktisk å kunne kommandere hunden dit og holde den der en kort periode, f.eks hvis man mister noe på gulvet som må ryddes opp, de er i veien ved vasking av gulv, hvis det kommer besøk som er redd for hunder eller de gjør noe uønsket som jeg vil avlede dem fra. Jeg bruker det ikke som et sted de skal "ta kveld" og forbli over flere timer.

Hvis du søker litt rundt finner du nok flere måter å lære dette inn på, kanskje noen videoer også. Jeg tenker det i bunn og grunn handler om å lære hunden hva vi forventer, for nå vil jeg tro at han vet at han skal gå på teppet men ikke hvor lenge han trenger være der. Det er ikke noe i veien for å trene på dette allerede selv om han er ung, så lenge man tar hensyn til at man ikke kan forvente at han har konsentrasjonen til å bli så veldig lenge eller klare lange intervaller uten godbiter.

Jeg lærer dette inn ved å lokke hunden opp i kurven og gi den godbit, selv slipper jeg godbiten i kurven. For min del er det ikke nøye om hunden står, sitter eller ligger, jeg vil bare ha alle fire beina oppi*. Så bruker jeg konsekvent en frikommando når jeg hiver en godbit så langt unna at hunden må forlate kurven. Men hvis jeg bare trener på dette, lærer jeg kun inn «opp i kurven og rett ut igjen», det vil jeg jo ikke. Så jeg veksler dermed mellom å gjøre 1. øvelse: å sende dem rett ut av kurven igjen med frikommando, og 2. øvelse: å gi godbiter i kurven som belønning for å bli værende der. I starten får den godbitene med korte intervaller, typ godbit hvert 1-2 sekund og må kanskje være i kurven i maks 5 sekunder før den får frikommando. Når jeg så gir frikommando, hiver jeg samtidig godbiten på gulvet, så langt unna at valpen må gå ut av kurven for å ta den. Så øker man gradvis tidsintervallene mellom godbitene og hvor lenge hunden skal være i kurven.
*Om hunden står, sitter eller ligger i starten er ikke så nøye, de fleste vil sette seg eller legge seg når de skjønner at kommandoen betyr at de skal være der en liten stund.

Etter hvert øker man kravene, som at jeg begynner å bevege meg rundt mens valpen venter, setter meg i en stol, deretter går jeg ut av syne osv. 

Man prøver å skape en tydelig forståelse og forutsigbarhet for når den skal bli værende i kurven og når den får lov til å forlate den, det betyr at man må bygge på så sakte at hunden hele tiden klarer å vente til den har fått frikommandoen, ellers vil den lære at den ikke behøver frikommando for å gå ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...