Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Har en eldre hund på 14 som hele livet har fungert best på fri tilgang til for (fjerner på natta etter kveldsturen), og alltid hatt perfekt vekt, pleier av vane å spise en del etter turer. På grunn av fordøyelsesproblemer har hun begynt å få våtfor, dette synes hun er så vanvittig godt at dette spiser hun opp alt av dagens mengde på to sekunder.

Lurer på hvordan dere ville anbefalt å fore til bestemte tider?

Vurderer å fore tre ganger om dagen, og hun har også tre turer hver dag. Den siste sen og den første ikke med en gang. Kunne det da funket å ta før alle turene? Har lest noe om magedreininger eller hva det var, hvor tidlig før tur burde hun spise, og hvor lenge etter? Hun er ikke veldig treningsaktiv nå, er en liten rase også, men har sine turer hvor det plutselig er en del fart i hu, og vi drar fortsatt på noen lengre turer på 2-3 timer i blant.

 

Hvis morgentur må tas tidlig, kan hun få mat etter tur en gang i blant eller er det ikke bra å variere i mattidene? Kan hun få etter morgentur, før ettermiddagstur og før kveldstur?

 

 

Ekstra spørsmål:

 

-Er det dumt å gi henne mer enn anbefalt daglig mengde? Hun hadde ikke hatt noe skade av å legge på seg litt, og siden hun spiser denne maten så godt vurderer jeg å gi henne mer. 

 

-Når hun skal over på tørrfor igjen, burde jeg da holde på foringstider og finne ut hvor mye hun skal ha eller er det bare å gi henne fri tilgang igjen?

Skrevet

Hvis hun trenger å gå opp i vekt så gir du henne mer mat. Veiledning på boks o.l. er nettopp veiledende. Mine får langt under anbefalt mengde for å holde seg slanke. Overvekt på en eldre hund er derimot ikke veldig bra, siden de får mer slitasje av det.

Siden hun er vant til fri tilgang ville jeg startet med minst tre ganger om dagen, og så kanskje gått ned til to etterhvert. Når kan du tilpasse litt selv, men jeg ville hatt en times tid mellom mat og tur. Mat etter tur skal gå helt fint. Du oppdager fort hvor mye det funker å variere. Våre hunder er ganske masete når vi står opp (de er vant til at det første vi gjør er å fôre de) og i fire-tiden, men samtidig gir de seg hvis de skjønner at det ikke er mat å få.

 

Hvorfor skal hun gå tilbake til tørrfôr? Hvis hun har fordøyelsesproblemer i den alderen er det jo greit å holde på fôret hun fungerer på. Isåfall ville jeg endret gradvis. Våre får tørt om morgenen og rått til middag, en lignende kombinasjon kan jo kanskje fungere?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...