Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til en "enkel" hunderase


Rufs
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer etter hvert å kjøpe enda en hund. Og drømmen er da en enkel hund. En hund som hvis naboens 10 år gamle datter spør om å få passe, så kan man uten tvil si ja. Eller hvis hennes gamle bestemor med gåstol vil passe hunden, så går det også bra.

En enkel hund som er trolig en (mentalt) trygg og frisk hund. Og jeg vil synes det er enklere med en hund som ikke er stor, og som ikke har masse pels.

Hvilken rase snakker vi om da?

Mine tidligere hunder har ikke vært enkle. De har vært fantastisk flotte hunder på mange måter. Men enkle har de absolutt ikke vært. Det har ligger mye arbeid og tålmodighet for å få dem slik de ble.

Finnes det raser som er enkle? Som uten videre godtar at ting skjer rundt seg uten å gjøre et nummer av det. Som ikke lar seg stresse over å møte hunder, folk, katter, motorsykler, flokker med barn osv. på sin tur. Som er enkle å miljøtrene fordi de ikke syns alt er skummelt.

Som har en pent normal kroppsbygning, passelig stor (ca 10-15 kg?), kjent for å ha god helse, og derfor kan brukes «til alt». Som å være en god familiehund, som kan gå turer også i godt ulendt terreng. Som kan trenes, både i hverdagslydighet og i diverse hundesporter. Ikke ha høyt aktivitesnivå, men likevel være våken og kvikk.

Noen tips til hvilke hunderaser jeg bør sjekke ut? Jeg vet at som hundeeiere former man hunden sin, men tenk å kunne få begynne med i utgangspunktet en enkel valp, og bare fortsette der ❤️

 

Dette syns ikke jeg er enkelt: Store hunder, treige hunder, sære hunder, pelsstell, stress, vokt, overaktive hunder, hunder som ikke er førerorientert, engstelige/redde hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/20/2021 at 7:44 AM, simira skrev:

Springer spaniel. Så enkle at de er kjedelige. Pelsstell, men ikke så mye som de andre spanielene. Eller langhårscollie.

Expand  

Jeg tenker Springer oppfyller mange "krav" hos meg. Rasen blir mer og mer populær her jeg bor, og jeg kan godt forstå hvorfor. Folk her i hundeklubben går til og med fra BC til springer ?

(Bare synd med de tunge ørene, og pelsstellet. Men enkel er de ❤️)

Langhårscollie er for stor, og alt for mye pels for min smak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/20/2021 at 11:04 AM, simira skrev:

Hvis du takler litt lyd og energi kan sheltie, japansk spisshund, schipperke (MYE lyd) være aktuelle for eksempel?

Expand  

Takker for tips ?

Jeg er nok mer "allergisk" mot hunder med masse pels (som. f.eks sheltie), enn lyd. Lyd kan begrenses, pelsen bare vokser ?

Men mener du alt sheltie er enkle hunder? Jeg tenkte at siden det er mye lyd i de, så kommer lyden med stress. Og stress liker vi ikke

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på stress og energi, men mye energi kan fort slå ut i stress om de ikke får brukt den. Flere av de roligste og greieste hundene jeg vet om er sheltier, men ja, de kan være gneldrete stressbomber om man har de til pynt.

Kortklippet bichon kan kanskje være et alternativ? Også utrolig enkle og greie hunder hvis de blir behandlet som det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Islandsk fårehund. Jo kan være litt lyd på de, men kjenner flere som har rasen og med skikkelig oppdragelse så er det ikke noe problem. 

Kommer i korthåret og langhåret variant. Størrelsen kan variere noe voldsomt, vet ikke hva som er innenfor, men niesen min har ei bittelite korthåret tispe. Hun er med på alt, lange turer, fjellturer, besøk til alle og ingen og virker som en super kjekk hund. Men niesen min er svært aktiv så kanskje derfor hunden er så tilfreds.. 

Kanskje ikke så lett å få tak i her? 

På Island er den kun brukt som selskapshund, selv om den opprinnelig var en gjeter? Vokst opp på Island og mye på gårder rundt om kring og har aldri sett en Islandsk fårehund gjøre noe som heter gjeting, der er det BC som dominerer.  De har mer vært en gårdshund som bare er der.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/20/2021 at 1:03 PM, Rufs skrev:

Herlig med gode forslag ? 

Islandsk fårehund har jeg aldri vurdert. Knapt sett. Så den må jeg finne ut mer om :D

Expand  

https://www.nkk.no/raser/islandsk-farehund-article8248-815.html

Var da voldsomt for en positiv rase beskrivelse ? 

Har selv ikke vurdert rasen på grunn av lyd, men skjønner at folk fokuserer mer på å få det vekk. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på "enkel" og "ukomplisert". Ukompliserte hunder for meg er whippet (mynder generelt), basenji, huskyer mm. De er enkle og greie hunder som sjelden lager bråk, vil være med eier, og ikke all verdens opptatte av verden rundt. MEN, felles for dem er at de har en del jaktinstinkt og dermed sjelden eller aldri kan gå løse, og er heller ikke de enkleste å motivere til mer kompliserte ting som strukturert lydighetstrening og lignende. Grov generalisering her altså, og det finnes ærlige unntak. De går i kategorien sære og ikke nødvendigvis førerorienterte, som var kommentert uønsket i startinnlegget.

Mer førerorienterte hunder er enklere fordi de er lettere å lære ting, men det er også en tosidig greie. De lærer like godt unoter som lydighet. :P

Dansk/svensk gårdshund kan være et godt valg. De har også ganske mye energi, og varsler gjerne når de mener du bør vite at noen går forbi, men er lettlærte og generelt greie og sosiale hunder. Litt avhengig av hva du foretrekker av pels så er de jo lettstelte (dvs, trenger overhodet ikke pelsstell, mine har ikke badet på flere år), men de røyter korte hår overalt. De kan også ha en del jaktinstinkt, og det er ikke en selvfølge å ha de løse i naturen, men de holder seg gjerne i nærheten av flokken så lenge de ikke blir trigget av jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om størrelse viker litt, så synes jeg maltesere er enkle. Har en i familien på 13 år nå, nedklipt hele livet så man slipper å kåle med pels. Er med på alt, har alltid vært lærevillig, men krever ikke hjernetrim, men tar det samtidig gladelig imot. Verdens enkleste å gå tur med, har vært med Norge rundt, bodd i utlandet, flydd rundt, skulle jeg hadde en attåthund så hadde jeg kikket på malteser. Han er vel stor for rasen med sine 6 kg, men han er likevel "nok hund" å ta i ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...