Seperasjons angst og bjeffing

[TibetanskHjerte]

Min Tibetanske spaniel som jeg har arrvet har to store problemer. Seperasjons angst og bjeffing. Hun er 10 år, snart 11, og jeg har ikke muligheten til å la henne være alene. Hun bjeffer og gråter til hun er sår i halsen de få gangene jeg ikke hadde mulighet til å ta henne med. Har klart å jobbe litt med dette, men kan fremdeles ikke etterlate henne lenger en 2-5 minutt (definetivt en forbedring fra ingenting). Jeg prøver å jobbe med dette, men håper andre har noen tips som kan gjøre det enklere for min eldre dame.

Så har vi bjeffingen.

Hun har arr etter ett bitt på nesa, så jeg tror at hun bjeffer mot større hunder spesielt mye for hun er nervøs. Etter en operasjon med nyåret for å redde livet hennes, så har hun vært mer bjeffete og bastant. 

Hun motiveres ikke av leker eller godbiter, og responderer best på oppmerksomhet og kos. Hun oppfører seg litt som en hund fra et omplasseringshjem, men hun har startet å komme opp i fanget uten at jeg løfter henne opp. Faren min har dratt henne i nakken når hun bjeffer, og har tydelig bedt han aldri røre henne sånn igjen. Han satt sikkert positiv trenning tilbake med måneder ved å gi henne det frykt inntrykket. Tok evigheter å få henne til å åpne seg så jeg kunne lære henne triks. Faren min hadde henne før jeg fikk henne og hun fremsto deprimert. ?

Jeg fokuserer på positiv forsterkning, men bjeffingen vet jeg rett og slett ikke råd om da motivasjonen ikke fungerer. Ikke å ta henne i sirkler eller gå en annen vei. Hun vil hilse og blir hysterisk også, men jeg lar henne ikke hilse når hun oppfører seg sånn da hun vil lege sammen to å to etterhvert at bjeffing ikke blir hilsing. Hun er litt treg, men hun har begynt å forstå det litt med mindre hunder afall. Det er derimot veldig vanskelig når hun starter å bjeffe for så å klynke hysterisk og se rabbid hysterisk ut. ?

Om noen har råd, spesielt til bjeffingen, så hadde jeg vært evig takknemlig. 

[simira]

Jeg tror ikke hun vil hilse selv om hun trekker mot den andre hunden. Det er nok med en vakt/skremme-taktikk.

Hvis kos og oppmerksomhet er den beste belønningen så ville jeg brukt det. Det kan også være at hun tar godbiter når hun har roet seg litt mer i nytt hjem. Men du kan jo prøve, i møte med andre hunder, og sette deg ned ved siden av henne og kose med henne, og prøve å avlede henne. Du må starte før hun reagerer.

Hvordan spiser hun? Om hun spiser greit til faste måltider kan du kutte ned litt på maten der, og prøve noen skikkelig fristende godbiter til trening. Start med å jobbe med kontakt og godbiter et sted hun er helt trygg, før du kan starte å bruke det på tur.

Ellers har du nok en ganske heftig utfordring foran deg med en så gammel hund med separasjonsangst, og bjeffing ligger nok litt latent i rasen.

Du sier ikke noe om hvor lenge du har hatt henne, men tid er nok også viktig her. Jeg tror det beste du kan gjøre er å sørge for å få henne til å føle seg så trygg som mulig. Både med og uten deg i hjemmet, sammen med deg på tur, og ellers.

[TibetanskHjerte]

24 minutter siden, simira skrev:

Jeg tror ikke hun vil hilse selv om hun trekker mot den andre hunden. Det er nok med en vakt/skremme-taktikk.

Hvis kos og oppmerksomhet er den beste belønningen så ville jeg brukt det. Det kan også være at hun tar godbiter når hun har roet seg litt mer i nytt hjem. Men du kan jo prøve, i møte med andre hunder, og sette deg ned ved siden av henne og kose med henne, og prøve å avlede henne. Du må starte før hun reagerer.

Hvordan spiser hun? Om hun spiser greit til faste måltider kan du kutte ned litt på maten der, og prøve noen skikkelig fristende godbiter til trening. Start med å jobbe med kontakt og godbiter et sted hun er helt trygg, før du kan starte å bruke det på tur.

Ellers har du nok en ganske heftig utfordring foran deg med en så gammel hund med separasjonsangst, og bjeffing ligger nok litt latent i rasen.

Du sier ikke noe om hvor lenge du har hatt henne, men tid er nok også viktig her. Jeg tror det beste du kan gjøre er å sørge for å få henne til å føle seg så trygg som mulig. Både med og uten deg i hjemmet, sammen med deg på tur, og ellers.

Jeg har hatt henne i ett år nå, så det har vært mye endringer siden jeg fikk henne.

Mange utgifter med tenner og diverse sykdom. Kan prøve å redusere maten hennes litt så hun er mer motivert på godbiter. 

Jeg pleier å la tørforet stå fremme da, burde det fjernes? Hun spiser det kun hvis hun er ekstra sulten. Jeg vet at noen har faste tider for mat, og det har hun for våtfor som er to ganger om dagen. ?

Kanskje jeg skal redusere det til en gang om dagen i stede for motivasjon igjennom dagen? Føles en smule slemt, men om det kan hjelpe henne å bli bedre med bjeffingen i alle fall, så vil jeg gjøre det frem til jeg ser bedringer i adferden. ?

Hun har faktisk startet å gå ut av soverommet om natten, som er et tegn på at hun er mer selvsikker i hjemmet nå fra videoer jeg har sett på nett. ?

Hun begynner å bli litt mer uavhengig i hjemmet (og tror det er derfor jeg klarer å la henne være litt alene nå). ?

[simira]

Å gå fra å ha mat stående framme til én gang om dagen er litt voldsomt, men kanskje to-tre ganger om dagen?

Har du kontroll på hvor mye mat hun faktisk får, dvs. måler du opp per dag, eller bare fyller på etterhvert? Selv om hun evt. er småspist så er det greit å ha kontroll på matmengde og innhold. Dette er jo også viktig med tanke på tannhelse og sykdom. Noen hunder spiser faktisk bedre når de har begrenset tilgang på mat.