Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst


Recommended Posts

Hei, Jeg har en stor puddel tispe som jeg over tok da hun var 17 mnd. Hun ble veldig avhengig av meg med en gang og var redd andre mennesker da jeg fikk henne. Mitt problem er at hunden nå er veldig avhengig av meg og hun kan ikke være alene. Hun får opp vinduene og er faktisk villig til å hoppe fra andre etg. jeg stod utenfor å ryddet ut av bilen da jeg ser hunden i vindu som gjør seg klar til å hoppe. Jeg løp opp og fikk tak i henne i siste liten. Når jeg løper til butikken ett ærend så bjeffer hun i ett kjør. Det er første gangen jeg har overtatt en voksen hund og hun binder meg veldig da jeg må ha henne med meg over alt. 

 

Hva er det som skjer når en hund blir så avhengig av et menneske? Jeg hadde henne i to dager før mannen min fikk hilse på henne. Hun var redd. Dette har blitt bra nå og hun er ikke redd folk lenger. Jeg fikk henne heller ikke inn i bilen, hun løp tilbake til huset. Nå elsker hun å kjøre bil. Det er vanskelig å ha en hund som binder en slik at man ikke engang kan dra til lege uten å ha med hunden i bilen... Hva er det med henne? hva kommer det av at hunden er så redd for å være alene en liten stund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • simira changed the title to Separasjonsangst

Grunnen er ikke så lett å si. Ofte er det genetisk, men det kan også være ubehagelige episoder eller at hun har vært alene for lenge tidligere. Eller bare ikke lært det. Hvordan var det før? Har hun lært å være alene, eller kan det være noe av grunnen til at hun ble omplassert?

Jeg vet ikke hvor lenge du har hatt henne nå, men har du prøvd å starte med grunnleggende alenetrening helt fra scratch? Du finner mange tråder med gode råd for alenetrening her på forumet.

Jeg tenker også at hun kan ha godt av å bli enda tryggere uten deg. Kan mannen din gå tur med henne alene? (om ikke, så start med at han går ut døra og gir masse belønning der)

Jeg tror også at det er lurt å lære hunden å ikke kunne være i nærheten av deg hele tiden. La henne legge seg på plassen sin i stedet for inntil deg og rett og slett greie seg litt på "egen hånd" selv om dere er i samme huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...