Gå til innhold
Hundesonen.no

Å unngå sporing 24/7


millemonk

Recommended Posts

Hunden min går stort sett med nesa i bakken absolutt hele tiden. Det er fint - men passer ikke i alle situasjoner, f.eks. når jeg har ham i kort bånd.

Sett at godbiter/lek etc. ikke kan komme opp på samme belønningsnivå som det å spore. Det vil si at jeg har null kontroll på forsterkeren (bakken er veldig lett tilgjengelig :rolleyes: ).

Hvordan ville dere "klikkere" løst dette, som ikke korrigerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får många sådana hundar på kurs. Under träning ser vi till att vi håller hunden i så kort koppel att den inte får möjlighet att nosa. Det fungerar på de flesta hundar som inte är väldigt små eller lågställda. Hade kurs i ett ridhus i helgen, och naturligtvis ville alla hundar nosa och äta hästskit, men efter några pass med hög förstärkningsfrekvens och korta koppel var hundarna övertygade om att det inte var möjligt att nosa - bara jobba...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke kan finne belønning som slår det å snuse i bakken, burde du tenke nøye gjennom belønningskvaliteten en gang til.

Hvilken rase har du?

Snusing på bakken kan også være innlært adferd over lang tid, spesielt ser man dette der ordinære metoder(rykk og ros) er brukt.

Må bare spørre deg om noe, hvor gøy syns du det er på trening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Fanny skrev:

Vi får många sådana hundar på kurs. Under träning ser vi till att vi håller hunden i så kort koppel att den inte får möjlighet att nosa. Det fungerar på de flesta hundar som inte är väldigt små eller lågställda. Hade kurs i ett ridhus i helgen, och naturligtvis ville alla hundar nosa och äta hästskit, men efter några pass med hög förstärkningsfrekvens och korta koppel var hundarna övertygade om att det inte var möjligt att nosa - bara jobba...

Ok - men blir ikke det en slags korreksjon når de blir holdt igjen i båndet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Fjåsefjatt skrev:

Hvis du ikke kan finne belønning som slår det å snuse i bakken, burde du tenke nøye gjennom belønningskvaliteten en gang til.

Hvilken rase har du?

Snusing på bakken kan også være innlært adferd over lang tid, spesielt ser man dette der ordinære metoder(rykk og ros) er brukt.

Må bare spørre deg om noe, hvor gøy syns du det er på trening?

Eh, hva mener du?

Jeg har schæfer, og det beste han vet er å søke/spore. Det er som regel bare positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  millemonk skrev:

Ok - men blir ikke det en slags korreksjon når de blir holdt igjen i båndet?

Näe. I så fall skulle det väl vara en korrigering att ha kopplet på över huvud taget. Du väljer ju själv hur kort eller långt kopplet ska vara. Det viktiga är ju att man håller det kort redan från början, så att man inte behöver hålla på att rycka och ha sig. Har man en stor hund kan man nästan hålla i halsbandet till en början.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Fanny skrev:

Näe. I så fall skulle det väl vara en korrigering att ha kopplet på över huvud taget. Du väljer ju själv hur kort eller långt kopplet ska vara. Det viktiga är ju att man håller det kort redan från början, så att man inte behöver hålla på att rycka och ha sig. Har man en stor hund kan man nästan hålla i halsbandet till en början.

Ikke for å krangle Fanny, men du hindrer jo hunden i å gjøre noe. I og for seg en grei løsning på problemet. Ser poenget i at du kan ha et slakt bånd på hunden slik at den ikke får senket hodet så den kommer ned til bakken. Når den likevel prøver, så vil du få et stramt bånd, noe jeg trodde var negativt. Mulig jeg roter i alt dette men jeg ser på det som et hinder og et hinder blir for meg negativt. Om noen skulle holde meg igjen fra å komme til godteposen, ville jeg blitt iritert og oppfattet personen som holdt meg igjen som dum. Om jeg nå skal komme med en løsning slik jeg ville ha gjort det, var å senke kriteriene og øke forsterkningskvaliteten ;)

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Margrete skrev:

Ikke for å krangle Fanny, men du hindrer jo hunden i å gjøre noe. I og for seg en grei løsning på problemet. Ser poenget i at du kan ha et slakt bånd på hunden slik at den ikke får senket hodet så den kommer ned til bakken. Når den likevel prøver, så vil du få et stramt bånd, noe jeg trodde var negativt. Mulig jeg roter i alt dette men jeg ser på det som et hinder og et hinder blir for meg negativt. Om noen skulle holde meg igjen fra å komme til godteposen, ville jeg blitt iritert og oppfattet personen som holdt meg igjen som dum. Om jeg nå skal komme med en løsning slik jeg ville ha gjort det, var å senke kriteriene og øke forsterkningskvaliteten ;)

Mvh

Margrete

Det var slik jeg også tenkte jfr. negativ straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Margrete skrev:

Ikke for å krangle Fanny, men du hindrer jo hunden i å gjøre noe. I og for seg en grei løsning på problemet. Ser poenget i at du kan ha et slakt bånd på hunden slik at den ikke får senket hodet så den kommer ned til bakken. Når den likevel prøver, så vil du få et stramt bånd, noe jeg trodde var negativt. Mulig jeg roter i alt dette men jeg ser på det som et hinder og et hinder blir for meg negativt. Om noen skulle holde meg igjen fra å komme til godteposen, ville jeg blitt iritert og oppfattet personen som holdt meg igjen som dum. Om jeg nå skal komme med en løsning slik jeg ville ha gjort det, var å senke kriteriene og øke forsterkningskvaliteten ;)

Så för att inte vara "negativ" mot sin hund så ska man aldrig hindra den från någonting. Aldrig ha koppel på (eller åtminstone alltid följa med hunden om den drar), aldrig stänga en dörr, aldrig hindra den från att nosa, äta på saker, stjäla ur fickor... Det klart att vi sätter upp hinder för hundarna! Har vi en hund som är väldigt intresserad av andra hundar när vi måste träna ihop med andra hundar så har vi naturligtvis koppel på den! Inte låter man den springa iväg och "belöna" sig själv hos de andra hundarna? Och det klart att vi ibland håller hunden undan från "gottepåsen", den får ju bara gott om den gör bra saker (och får "varsågod")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Fanny skrev:

Så för att inte vara "negativ" mot sin hund så ska man aldrig hindra den från någonting. Aldrig ha koppel på (eller åtminstone alltid följa med hunden om den drar), aldrig stänga en dörr, aldrig hindra den från att nosa, äta på saker, stjäla ur fickor... Det klart att vi sätter upp hinder för hundarna! Har vi en hund som är väldigt intresserad av andra hundar när vi måste träna ihop med andra hundar så har vi naturligtvis koppel på den! Inte låter man den springa iväg och "belöna" sig själv hos de andra hundarna? Och det klart att vi ibland håller hunden undan från "gottepåsen", den får ju bara gott om den gör bra saker (och får "varsågod")

Men slik jeg har forstått det er det en veldig vid definisjon av hva som er en korreksjon, eller positiv straff. Hvorfor blir ikke det å holde hunden på plass i bånd det samme som å dra den med seg hvis den vil bort til en annen hund (f.eks.), eller andre ting dere som trener på din måte ikke ville gjort under trening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Fanny skrev:

Alltså extinktion = ett tidigare förstärkt beteende (sänka huvudet mot marken) som inte längre blir förstärkt (eftersom hunden hindras)

Ok.

Men (jeg prøver ikke å være vanskelig, jeg er bare slik B) ) blir ikke det da en korreksjon? Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette ikke er korreksjon (det er jo mer enn å bare ikke forsterke det å senke hodet mot bakken), mens "det meste annet" blir betraktet som det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  millemonk skrev:

Ok.

Men (jeg prøver ikke å være vanskelig, jeg er bare slik B) ) blir ikke det da en korreksjon? Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette ikke er korreksjon (det er jo mer enn å bare ikke forsterke det å senke hodet mot bakken), mens "det meste annet" blir betraktet som det.

Jag betraktar korrigering som positivt straff. Alltså när vi tillför ett obehag och ett beteende blir mindre sannolikt. Att hindra hunden från att göra någonting kan väl inte rimligtvis alltid vara en korrigering? Är en stängd dörr en korrigering? Är det alltid en korrigering att hålla i kopplet så att hunden inte kan springa fram till folk och fä? I så fall är jag skyldig till många korrigeringar om dagen. Jag menar inte att man ska rycka i kopplet, eller att det korta kopplet leder till någon större inlärning i sig. Jag menar bara att man inte ska ge hunden möjligheten att nosa i marken, genom att redan från början ha så kort koppel att det inte är möjligt. Det som gör träningen effektiv är naturligtvis hög förstärkingsfrekvens och gärna bra kvalitet på belöningen också.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Fanny skrev:

Jag betraktar korrigering som positivt straff. Alltså när vi tillför ett obehag och ett beteende blir mindre sannolikt.

Ja, og det å holde hunden tilbake i båndet må vel gå under den definisjonen du gir der?

  Sitat
Att hindra hunden från att göra någonting kan väl inte rimligtvis alltid vara en korrigering? Är en stängd dörr en korrigering? Är det alltid en korrigering att hålla i kopplet så att hunden inte kan springa fram till folk och fä?

Jeg mener ikke det, men jeg prøver å fange logikken til dere som konsekvent ikke bruker positiv straff/korrigeringer. Jeg synes nemlig dette høres ut som det dere selv sier dere ikke ønsker å bruke, og derfor er det litt interessant å høre hvor dere egentlig skiller.

  Sitat
I så fall är jag skyldig till många korrigeringar om dagen. Jag menar inte att man ska rycka i kopplet, eller att det korta kopplet leder till någon större inlärning i sig. Jag menar bara att man inte ska ge hunden möjligheten att nosa i marken, genom att redan från början ha så kort koppel att det inte är möjligt. Det som gör träningen effektiv är naturligtvis hög förstärkingsfrekvens och gärna bra kvalitet på belöningen också.

Men det som skjer er vel at hunden synes det er så ubehagelig å bli holdt igjen i båndet når den prøver å søke ned mot bakken, at den slutter å gjøre det? Er ikke det definisjonen på korrigering?

Som sagt, så er det å få snuse i bakken verdens lykke for hunden min. Derfor mener jeg at jeg ikke har kontroll på forsterkeren, nettopp fordi den beste forsterkeren som finnes for ham er å få snuse i bakken. Da hjelper det (ofte) ikke om jeg har en kul kong eller en pølsebit - ergo får jeg jo heller ikke forsterket den gode atferden bedre enn den uønskede atferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke Loke få snuse på bakken når jeg trener..Han får ikke snuse på treningsplassene overhodet.Selvfølgelig har han lyst (man er da i puberteten), men han har også lyst til å løpe å leke med de andre hundene, spise all namen fra jakkelomma mi, rappe ballen fra nabohunden etc..derfor har jeg bånd/line på han frem til han helt har lært at det ikke er et alternativ på trening.jeg straffer han da ikke?Jeg bare tar fra han muligheten!Hadde jeg røkket i båndet når han prøvde å snuse så hadde det vært straff...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Loke skrev:

Jeg lar ikke Loke få snuse på bakken når jeg trener..Han får ikke snuse på treningsplassene overhodet.Selvfølgelig har han lyst (man er da i puberteten), men han har også lyst til å løpe å leke med de andre hundene, spise all namen fra jakkelomma mi, rappe ballen fra nabohunden etc..derfor har jeg bånd/line på han frem til han helt har lært at det ikke er et alternativ på trening.jeg straffer han da ikke?Jeg bare tar fra han muligheten!Hadde jeg røkket i båndet når han prøvde å snuse så hadde det vært straff...

Grunnen til at jeg kverulerer på dette er at jeg mener å huske at korrigering har blitt kalt straff (her inne, uten at jeg husker nick), og som Fanny skrev:

Jag betraktar korrigering som positivt straff. Alltså när vi tillför ett obehag och ett beteende blir mindre sannolikt.

Her må jo ubehaget være å holde ham tilbake i båndet? Det står ingenting om hvor "alvorlig" ubehaget må være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag är helt och hållet övertygad om att det inte är obehag som får hunden att sluta nosa i marken. Helt övertygad. Jag har till exempel aldrig hört talas om en hund som slutar dra i kopplet för att kopplet sträcks. I så fall hade vi inte haft hundar som drog i kopplet. Jag har däremot hört om hundar som har slutat dra i kopplet för att de inte har kommit framåt när kopplet sträcks. Jag har också varit med om att min hund har slutat att slita och dra i kopplet och börjat prova andra alternativ om jag bara står stilla när hon vill fram till något, men det är knappast obehaget av att dra i kopplet som gör att hon slutar, utan "insikten" om att det inte leder någonstans. Jag ser tillräckligt många hundar som sliter och drar i sitt koppel för att inse att det sällan (om någonsin) i sig kan vara tillräckligt aversivt att det bara tar stopp. Hade det fungerat så hade det varit väldigt enkelt att få hunden att gå fint i koppel. Eller hur? Att ha koppel på hunden och hindra den från att springa och göra precis vad den vill kallar jag inte för korrigering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Fanny skrev:

Jag är helt och hållet övertygad om att det inte är obehag som får hunden att sluta nosa i marken. Helt övertygad. Jag har till exempel aldrig hört talas om en hund som slutar dra i kopplet för att kopplet sträcks. I så fall hade vi inte haft hundar som drog i kopplet. Jag har däremot hört om hundar som har slutat dra i kopplet för att de inte har kommit framåt när kopplet sträcks. Jag har också varit med om att min hund har slutat att slita och dra i kopplet och börjat prova andra alternativ om jag bara står stilla när hon vill fram till något, men det är knappast obehaget av att dra i kopplet som gör att hon slutar, utan "insikten" om att det inte leder någonstans. Jag ser tillräckligt många hundar som sliter och drar i sitt koppel för att inse att det sällan (om någonsin) i sig kan vara tillräckligt aversivt att det bara tar stopp. Hade det fungerat så hade det varit väldigt enkelt att få hunden att gå fint i koppel. Eller hur? Att ha koppel på hunden och hindra den från att springa och göra precis vad den vill kallar jag inte för korrigering.

Poenget her er jo hvordan man definerer "ubehag". Jeg synes huske fra en annen diskusjon at det var veldig lav terskel for hva som ble kalt positiv straff, men jeg husker ikke hvilken diskusjon det var, derfor blir det litt fåfengt å fortsette med "jeg synes huske at noen sa...".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  millemonk skrev:

Poenget her er jo hvordan man definerer "ubehag". Jeg synes huske fra en annen diskusjon at det var veldig lav terskel for hva som ble kalt positiv straff, men jeg husker ikke hvilken diskusjon det var, derfor blir det litt fåfengt å fortsette med "jeg synes huske at noen sa...".

Visst finns det en låg tröskel för vad som kallas positivt straff. Men två kriterier måste uppfyllas. 1) någonting ska tillföras 2) beteendet ska bli mindre sannolikt.

Okej. Vi tänker oss att beteendet är "sänka näsan mot marken". Varför är beteendet väldigt sannolikt över huvud taget? Min hypotes är att det beror på att beteendet har blivit positivt förstärkt av att hunden får tillgång till dofter, kvarglömda godbitar och/eller hästskit (i ridhuset).

Om nu beteendet blir mindre sannolikt efter en stunds träning med kort koppel så kan vi försöka spekulera i varför. Här kommer några hypoteser:

1) Vi satte på ett kort koppel, och när kopplet sträcktes i det att hunden sänkte huvudet blev det så obehagligt att beteendet minskade i frekvens. Ett obehag tillfördes och beteendet blev mindre sannolikt = positivt straff

2) Vi satte på ett kort koppel, och när hunden försöker sänka huvudet så får den inte längre tillgång till förstärkarna (dofter, godis, hästskit). Under en stund försöker hunden ännu hårdare, men efter ett tag avtar beteendet. Ett tidigare förstärkt beteende blir inte längte förstärkt, utsätts för extinktion. När beteendet är borta kan vi säga att det har släckts ut.

Eftersom jag vet att beteenden normalt sett inte försvinner genom att ett koppel sträcks, så väljer jag att tro på hypotes nr. 2. Det viktiga är ju dock inte vad vi gör med kopplet, utan att vi lär in ett alternativt beteende (kontakt) och belönar ofta och bra. Men det blir mycket lättare om vi samtidigt inte ger hunden möjlighet att gå runt och nosa (då får vi ju inget att förstärka)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det siste svaret ditt begynner jeg å bli veldig enig med deg, Fanny. Fint at du gidder å forklare skikkelig. ;)

Det jeg stusser litt på er om jeg da er enig i det jeg tidligere har sett blitt definert som positiv straff; men det skal jeg eventuelt lete opp og komme tilbake til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lyst til å sitere fra siste nr av Hund & Træning. Artikkel skrevet av Karen Strandbygaard Ulrich, Etologisk Institut. Hvilket er på dansk, og skriver det på dansk, slik at det blir på samme måte hun har skrevet det.

"Af det ovenstående kan vi se, at det er muligt at anvende positiv forstærkning i forbindelse med negativ forstærkning under indlæring. Når hunden ændrer adfærd som en konsekvens at den aversive stimulation, kan træneren anvende positiv forforstærkning straks hunden endrer atfærd. Vi kan tænke endnu et eksemple på denne sammenhæng mellom to procedyrer. Hunden vikler sin line rundt om et træ på en gåtur i skoven. Ejer holder linen stram og lægger dermed et aversivt pres på hunden. Den ændrer adfærd ved å gå rundt om træet, hvilket løsner linen og fjerne presset. Ejeren forstærker nu straks med positiv forstærkning "!dygtig" og "!godbit"

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Margrete skrev:

Jeg lyst til å sitere fra siste nr av Hund & Træning. Artikkel skrevet av Karen Strandbygaard Ulrich, Etologisk Institut. Hvilket er på dansk, og skriver det på dansk, slik at det blir på samme måte hun har skrevet det.

"Af det ovenstående kan vi se, at det er muligt at anvende positiv forstærkning i forbindelse med negativ forstærkning under indlæring. Når hunden ændrer adfærd som en konsekvens at den aversive stimulation, kan træneren anvende positiv forforstærkning straks hunden endrer atfærd. Vi kan tænke endnu et eksemple på denne sammenhæng mellom to procedyrer. Hunden vikler sin line rundt om et træ på en gåtur i skoven. Ejer holder linen stram og lægger dermed et aversivt pres på hunden. Den ændrer adfærd ved å gå rundt om træet, hvilket løsner linen og fjerne presset. Ejeren forstærker nu straks med positiv forstærkning "!dygtig" og "!godbit"

Mvh

Margrete

Hvis dette "pres" af stram line er så aversivt, at hunden ønsker at undgå det, hvorfor er der da så mange hunde der år efter år efter år fortsætter at trække i båndet?

For hunden i nævnte eksempel er en vel så god forklaring at hunden kommer ikke videre, før den går rundt træet. Så straffen er at ikke komme videre (negativ straf). Og belønningen for at gå rundt træet er at komme videre. Værdien af godbid og ros er jeg ikke sikker på, men hunden tager sikkert i mod med tak. Min hund har lært dette uden "tillægsbelønning" i form af godbid.

Men hvad som egentlig foregår i hovedet på hunden (hvis der foregår noget), og hvorfor den gør som den gør, ved bare hunden.

fætter Vims

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...