Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor kresen bør man være?


Valpi22
 Share

Recommended Posts

Skal kjøpe valp neste vår og har drevet og kikket litt rundt på. Hvilke kull som er på markedet nå for å danne meg et bilde av hva som er normalt.

 

Ser HD A hos begge foreldrene er vanlig og ikke sett noen kull med Dårligere en HD B på foreldre. For rasen jeg ønsker, men så kommer vi til øynene der er det litt mer rart å finne.

Katarakt ikke arvelig er greit nok, men så lurer jeg litt på sånn feilstilte øyehår som jeg ser endel hunder har. Vil anslå at ca hvert fjerde kull jeg ser på har et av foreldre dyrene har. Hvor arvelig er dette og hvor mye påvirker det livskvalitet?

Ser mange av de hundene som har prestert litt i lydighet/ bruks eller jakt gjerne har noe slikt.

Så er spørsmålet er det bedre å kjøpe enn valp etter BiS BiM hunder uten meritter på trening, men feilfri øyne. Eller en valp etter foreldre som er pene nok til rød sløyfe. Der de har kvalifisert på litt annet? Men som kanskje har et feilstilte øyehår?

 

De personlige egenskapene til flat er egentlig viktigere enn utseende for meg, men viktigst av alt er helsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

RAS-dokumentet (rasespesifikk avlsstrategi) som du finner på NKK eller raseklubbens sider kan si litt om dette.

Feilstilte øyehår behøver ikke å medføre problemer, så snakk med folk som kan rasen om hvor vanlig og problematisk det er.

Når det gjelder utstilling vs bruk så er det jo utstillingshunder som brukes uten å konkurrere, og brukshunder som stilles ut. BiS/BiM synes jeg er uviktig, det som er relevant er om hunden har et par gode utstillingsresultater som bekrefter at den ser "normal" ut for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt der at jeg vil være kresen, men etter å ha kikket på hunder siden mars får jeg følelsen av at rasens minimum ligger på rødsløyfe, HD a-b, ingen bruks/lydighet/jakt prestasjoner og mild øye i en eller annen variant. Og at man kan finne foreldre med HD A og prestasjoner innen for div med mild øye. Eller hund med HD A og feilfri øyne. Er litt der at rasen har gode samarbeidsevner og at mangelen på prestasjoner kanskje skyldes mangel på interesse fra oppdretter ikke manglende evne hos foreldre dyr, men min mor har hatt 3 hunder den ene tok flere lydighetsmerker og var gøy å løpe agility med. Ikke BC så vi var for trege for konkurranse, men hadde det gøy. Ei var veldig uheldige med og døde ung. Og ei som var snill og grei, men ble knapt hverdags lydig. 

 

Men er litt redd for at kjøper jeg en hund der foreldrene har gode prestasjoner, men småfeil på øynene som. Går igjen hos hunden i større grad og virker negativt vil jeg føle skyld. Men jeg har jo 9 måneder igjen til hvalpen jeg kjøper i det hele tatt kan bli født. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Valpi22 said:

Ser mange av de hundene som har prestert litt i lydighet/ bruks eller jakt gjerne har noe slikt.

Så er spørsmålet er det bedre å kjøpe enn valp etter BiS BiM hunder uten meritter på trening, men feilfri øyne. Eller en valp etter foreldre som er pene nok til rød sløyfe. Der de har kvalifisert på litt annet? Men som kanskje har et feilstilte øyehår?

 

Fra hva jeg har hørt, så er det endel oppdrettere som napper ut feilstilte øyehår før øyelysning. Så det kan være en mulig forklaring på forskjellene der.

Dessuten kommer feilstilte øyehår i grader, så viktig å ta det inn i beregningen også. Min har ett mikroskopisk feilstilt øyehår, og når jeg snakket med øyelyseren om avl videre (siden det var grunnen til øyelysningen) sa hun at så lenge partneren var fri, var det lite sannsynlig at valpene skulle bli (veldig) påvirket av det, og alle ble øyelyst frie som valper.

Endret av Busann
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...