Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Alle som belønner hunden under trening har vel også belønnet feil

F.eks: Jeg skal lære hunden min til å gå til senga si, legge seg, og bli liggende. Og så belønner jeg når han går til senga, lokker han kanskje ned slik at han legger seg, og belønner det. Og så belønner jeg at han blir liggende. Litt i hvert fall. For jeg begynner kanskje å snakke med en annen og mister fokus på det jeg skal gjøre. Og hunden får ingen belønning. Så den reiser seg, sånn at jeg må få han til å legge seg. Og belønner at han legger seg igjen. Så venter jeg for lenge med å belønne at han blir liggende, sånn at han reiser seg igjen og jeg må nok en gang få han til å legge seg på nytt. Og belønner igjen. Etter hvert tror hunden at for å få godbit, så må han reise seg sånn at han igjen kan legge seg  (som blir belønnet med en godbit)

Og plutselig er alt blitt feil, pga min feilbelønning. Hunden ser alt som en øvelse; 1) Legge seg, 2) reise seg, 3) legge seg igjen - Få belønning.

Og ikke som jeg tenkte det skulle bli 1) Legge seg, 2) Bli liggende (belønnes)

* Jeg har en venninne med en riktig flink hund som konkurrerer i rallylydighet. Hunden har hatt en flott utvikling, lærer fort (=er en smart hund). Men har nå etter hvert begynt å "tulle"

Han går bane, er veldig "på", så stopper han opp, ser på ting. Dvs mister konsentrasjonen helt. Eier mener det er fordi han har blitt angrepet av andre hunder (ikke i banen) og derfor kan bli utrygg. Men nå lurer jeg litt på om dette er noe han har lært seg pga feilbelønning...?

For når han har "falt ut" litt, og så tar kontakt med fører igjen (hun stopper opp, og venter til hunden selv tar kontakt) så får han masse belønning og jubel.

Så da lurer jeg på; Er det faktisk mulig at hunden bevist stopper opp, ser seg omkring uten å gjøre noe fornuftig, nettopp fordi når han igjen ser på eier så blir han belønnet? At han tror dette er hva som forventes av han?

Er disse hundene egentlig smartere enn hundetreneren sin?! 😄

Link to post
Share on other sites

Jepp. Min BC-blanding forstod fort konseptet positiv forsterkning og begynte bruke det mot meg, helt bevisst.
 

Av mine belønningstabber kan jeg nevne klikkertrent unghund som uten blygsel hoppet opp på stuebord og så på meg med forventningsfulle blikk mens hun tålmodig ventet på å få den lønnsomme «ned»-kommandoen 😂 En annen minneverdig en var da jeg stolt belønnet nyankommet valp med en jackpot for å komme galopperende på innkalling, for så å kjenne drittlukta komme sivende rundt hjørnet sammen med erkjennelsen av at jeg nettopp hadde belønnet valpen med jackpot for å drite på gulvet.
 

 

  • Haha 2
Link to post
Share on other sites

Jeg ble også godt trent av samojeden min en periode. Trener på unghundkurs gjorde meg oppmerksom på det og hjalp til 😄

Hu ble ganske gretten en periode da jeg ikke lot meg bli trent men det gikk fort over.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg belønnet (alt for) lenge at hunden min dunket til hendene mine for å få belønning.

Når vi f.eks trente rally og så skulle hun snurre, så var hun raskt ved hendene mine for å få belønning etter hun hadde snurret. Greit det. Men så begynte hun å dunke til hendene mine, mens jeg belønnet og belønnet. Det tok egentlig forbausende lang tid før jeg skjønte hva jeg hadde lært henne :whistle: Og i rally får man trekk ved fysisk kontakt.

Så det var absolutt ikke lurt å belønne hunden for at den dunket i hendene mine 😄

Link to post
Share on other sites

Litt annen vri her ...

Klarte virkelig ikke å skjønne hvorfor jeg ikke fikk hunden til å forstå at hun ikke skulle riste seg før hun avleverte dummy fra vann Vi prøvde og prøvde og prøvde ... alle mulige triks i boka. Springe vekk, belønne enda tidligere, vifte med leke... I uker. Det ble til og med - må jeg dessverre innrømme - forsøk med kjeft i ren desperasjon.

Ingenting virket. Hun gjorde som hun ville. Like glad. Selv etter tilløpet til kjeft...

For det slo meg plutselig at det eneste hun ønsket var å få svømme ut å hente nok en dummy. Belønningen min var ikke filla verdt mot å få svømme ut en gang til. Og kjeften var jo «bare» kjeft - hun fikk jo svømme snart uansett. Og enda en gang, og enda en gang når hun «feilet».

Først når konsekvensen på feil ble at vi avbrøt treningen noen minutter ble det orden i sysakene. Det tok vel cirka tre repetisjoner. Så ikke bare kan man belønne feil adferd, på feil tid ... men kan tro man belønner med noe mens belønningen egentlig er noe helt annet.

Edited by tillien
  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Så må jeg skyte inn at som nybakt mor, kan det være overveldende på mange måter. Så det kan være at ting kan gå seg til. Første gang vi fikk barn valgte vi å redusere antall hunder, og da vi fikk barn igjen var det en periode hvor jeg seriøst vurdere omplassering (hadde til og med annonse på finn), og jeg er glad for at jeg tok tida til hjelp og ikke omplasserte. Vanskelig situasjon. Ønsker deg lykke til!
    • Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv) Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er? Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund. Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.
    • Hei. For 2 måneder siden ble jeg far for første gang. Jeg har vert så lykkelig, men i dag ble jeg skikkelig satt ut. Min samboer / kone i 10 år sa at hun ikke ville ha hund lenger. Hunden vår er 4 år gammel og det var en avgjørelse vi tok sammen å få hund, men jeg var mer gira en henne da jeg har vokst opp med hund mens hun ikke har hatt noe særlig forhold til dyr. Hun sier at hun mer og mer det siste året har følt et ubehag ved å ha hund heller en glede og trives ikke med det lenger. Jeg tror også hun er ganske lei av å være ekstra påpasselig hele tiden da vi har en ganske kraftig liten plugg. Vi har en engelsk Staff som inntil for 2 år siden var snill mot alt og alle, selv aggressive hunder. Men etter to episoder med løse hunder hvor han ble angrepet er han blitt skeptisk til noen hunder, særlig hvis de viser litt tegn til agresjon, spesielt hann hunder. Skal sies at jeg har trent på deeskalering så jeg klarer stort sett å plukke opp og avvepne situasjoner som kunne ført til knurring og bjeffing selv når den andre hunden bjeffer i vei. Men nylig så var det en episode hvor kona ammet den 2 måneder gamle sønnen vår og hadde bundet hunden vår til et tre (kort bånd), men så kom en løs hund og det ble et basketak. Det var over ganske raskt, men hun ble ganske satt ut. Jeg er nå ganske fortvilet for uansett hvor mye jeg sier at jeg skal redusere lasten på henne å ha hund (stell, turer, rengjøring hjemme) så har hun sagt at hun bare ikke vil ha hund i hjemmet lenger.    Det gjør meg ganske fortvilet da jeg er villig til å snu livet mitt opp ned for å beholde hunden som jeg ser på som et familiemedlem, noe hun desverre ikke gjør lenger.    Kunne trengt noen gode råd...
    • Er det ellers ro rundt valpekassa?  Så lenge hun gjør det hun skal så tror jeg at jeg kanskje ville sørget for ro rundt kassa, minst mulig påvirkning fra dere som kan stresse eller påvirke på noe sett. Og se om det går seg til? Er det riktig temperatur der osv?  Jeg er ikke så godt på avel, bare "tenker høyt" 😊
    • Fra 2016-2018 ble om lag halvparten av alle registrerte corgis i Finland røntget, og kun ca 10% av cardigan og ca 20% av pembroke var fri, resten har HD. Jeg kjenner jeg er skeptisk til påstanden om at de ikke plages av sin diagnose og at dvergveksten gjør det vanskelig å lese bildene, all den tid man hører om hunder av rasen som har blitt avlivet pga. nettopp HD. Jeg ville nok sett til Sverige eller Finland om jeg var deg, og jeg ville nok ikke kjøpt dersom jeg ikke fant et kull med godt kartlagte linjer som har en relativt pen HD-statistikk.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...