Gå til innhold
Hundesonen.no

Feilbelønning


Rufs
 Share

Recommended Posts

Alle som belønner hunden under trening har vel også belønnet feil

F.eks: Jeg skal lære hunden min til å gå til senga si, legge seg, og bli liggende. Og så belønner jeg når han går til senga, lokker han kanskje ned slik at han legger seg, og belønner det. Og så belønner jeg at han blir liggende. Litt i hvert fall. For jeg begynner kanskje å snakke med en annen og mister fokus på det jeg skal gjøre. Og hunden får ingen belønning. Så den reiser seg, sånn at jeg må få han til å legge seg. Og belønner at han legger seg igjen. Så venter jeg for lenge med å belønne at han blir liggende, sånn at han reiser seg igjen og jeg må nok en gang få han til å legge seg på nytt. Og belønner igjen. Etter hvert tror hunden at for å få godbit, så må han reise seg sånn at han igjen kan legge seg  (som blir belønnet med en godbit)

Og plutselig er alt blitt feil, pga min feilbelønning. Hunden ser alt som en øvelse; 1) Legge seg, 2) reise seg, 3) legge seg igjen - Få belønning.

Og ikke som jeg tenkte det skulle bli 1) Legge seg, 2) Bli liggende (belønnes)

* Jeg har en venninne med en riktig flink hund som konkurrerer i rallylydighet. Hunden har hatt en flott utvikling, lærer fort (=er en smart hund). Men har nå etter hvert begynt å "tulle"

Han går bane, er veldig "på", så stopper han opp, ser på ting. Dvs mister konsentrasjonen helt. Eier mener det er fordi han har blitt angrepet av andre hunder (ikke i banen) og derfor kan bli utrygg. Men nå lurer jeg litt på om dette er noe han har lært seg pga feilbelønning...?

For når han har "falt ut" litt, og så tar kontakt med fører igjen (hun stopper opp, og venter til hunden selv tar kontakt) så får han masse belønning og jubel.

Så da lurer jeg på; Er det faktisk mulig at hunden bevist stopper opp, ser seg omkring uten å gjøre noe fornuftig, nettopp fordi når han igjen ser på eier så blir han belønnet? At han tror dette er hva som forventes av han?

Er disse hundene egentlig smartere enn hundetreneren sin?! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Min BC-blanding forstod fort konseptet positiv forsterkning og begynte bruke det mot meg, helt bevisst.
 

Av mine belønningstabber kan jeg nevne klikkertrent unghund som uten blygsel hoppet opp på stuebord og så på meg med forventningsfulle blikk mens hun tålmodig ventet på å få den lønnsomme «ned»-kommandoen ? En annen minneverdig en var da jeg stolt belønnet nyankommet valp med en jackpot for å komme galopperende på innkalling, for så å kjenne drittlukta komme sivende rundt hjørnet sammen med erkjennelsen av at jeg nettopp hadde belønnet valpen med jackpot for å drite på gulvet.
 

 

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønnet (alt for) lenge at hunden min dunket til hendene mine for å få belønning.

Når vi f.eks trente rally og så skulle hun snurre, så var hun raskt ved hendene mine for å få belønning etter hun hadde snurret. Greit det. Men så begynte hun å dunke til hendene mine, mens jeg belønnet og belønnet. Det tok egentlig forbausende lang tid før jeg skjønte hva jeg hadde lært henne :whistle: Og i rally får man trekk ved fysisk kontakt.

Så det var absolutt ikke lurt å belønne hunden for at den dunket i hendene mine ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt annen vri her ...

Klarte virkelig ikke å skjønne hvorfor jeg ikke fikk hunden til å forstå at hun ikke skulle riste seg før hun avleverte dummy fra vann Vi prøvde og prøvde og prøvde ... alle mulige triks i boka. Springe vekk, belønne enda tidligere, vifte med leke... I uker. Det ble til og med - må jeg dessverre innrømme - forsøk med kjeft i ren desperasjon.

Ingenting virket. Hun gjorde som hun ville. Like glad. Selv etter tilløpet til kjeft...

For det slo meg plutselig at det eneste hun ønsket var å få svømme ut å hente nok en dummy. Belønningen min var ikke filla verdt mot å få svømme ut en gang til. Og kjeften var jo «bare» kjeft - hun fikk jo svømme snart uansett. Og enda en gang, og enda en gang når hun «feilet».

Først når konsekvensen på feil ble at vi avbrøt treningen noen minutter ble det orden i sysakene. Det tok vel cirka tre repetisjoner. Så ikke bare kan man belønne feil adferd, på feil tid ... men kan tro man belønner med noe mens belønningen egentlig er noe helt annet.

Endret av tillien
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...