Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit gjeterhund vs australian shepherd


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Lurer på om noen har erfaring med både australian shepherd og hvit gjeterhund? Og eventuelt hva er forskjellene, hvilken ville du ha valgt, og hvorfor? 
 

Jeg er alenemor til en gutt på 1 1/2 og er på utgikk etter en førerorientert hund som jeg kan bruke i lydighetstrening, kanskje agility eller annen hundesport hunden trives med. Men det må være en god avknapp. 
 

Tar også gjerne innspill på andre hunderaser om du tenker det passer bedre. 

Skrevet

Jeg kjenner ikke hvit gjeter veldig godt, men det er jo en schæfervariant selv om det er en del forskjeller på de. Det har vært en del dårlig helse og gemytt på dem. En aussie av utstilingslinjer kan også kanskje passe,  så lenge den kommer fra linjer med stødig gemytt. Felles for begge disse er vaktinstinktet og gjeterinstinkt, som kan være utfordrende med livlige barn i hus (barnet vil jo etterhvert ha venner på besøk, osv.).  God avknapp er heller ikke en typisk egenskap hos noen av disse rasene slik jeg kjenner dem, selv om det er noe individuelt og noe trening i det.

En hovedforskjell er størrelsen, der den hvite kan være ganske sterk, og kanskje lett voldsom rundt barnet. Aussien bilr ikke større enn at barnet om noen år kan håndtere den greit under tilsyn.

Min umiddelbare tanke, uten å kjenne deg, er at som alenemor er det ganske mye jobb å oppdra og trene en hund. Hvis du ikke har erfaring fra før ville jeg ihvertfall droppet hvit gjeter, og vært nøye på oppdretter av aussie. Men tenker også at en mildere/tryggere rase som cocker/springer spaniel kanskje er et bedre alternativ. Eventuelt labrador eller golden retriever hvis du vil ha en større hund.

Skrevet
22 minutter siden, simira skrev:

Jeg kjenner ikke hvit gjeter veldig godt, men det er jo en schæfervariant selv om det er en del forskjeller på de. Det har vært en del dårlig helse og gemytt på dem. En aussie av utstilingslinjer kan også kanskje passe,  så lenge den kommer fra linjer med stødig gemytt. Felles for begge disse er vaktinstinktet og gjeterinstinkt, som kan være utfordrende med livlige barn i hus (barnet vil jo etterhvert ha venner på besøk, osv.).  God avknapp er heller ikke en typisk egenskap hos noen av disse rasene slik jeg kjenner dem, selv om det er noe individuelt og noe trening i det.

En hovedforskjell er størrelsen, der den hvite kan være ganske sterk, og kanskje lett voldsom rundt barnet. Aussien bilr ikke større enn at barnet om noen år kan håndtere den greit under tilsyn.

Min umiddelbare tanke, uten å kjenne deg, er at som alenemor er det ganske mye jobb å oppdra og trene en hund. Hvis du ikke har erfaring fra før ville jeg ihvertfall droppet hvit gjeter, og vært nøye på oppdretter av aussie. Men tenker også at en mildere/tryggere rase som cocker/springer spaniel kanskje er et bedre alternativ. Eventuelt labrador eller golden retriever hvis du vil ha en større hund.

Jeg har hatt en rhodesian ridgeback før. Og elsket virkelig han, men for neste så blir RR en rase som blir for selvstendig og for lite førerorientert. 
 

Jeg har også vurdert cocker spaniel! De tre og toller er de jeg har sett mest på det siste året. Synes bare det er vanskelig å lande. Før jeg kjøpte RR så hadde jeg mulighet til å hilse på flere individer. Så spørs om jeg må vente til det blir mulig igjen ?

Skrevet

Det bør jo allerede være mulig å hilse på litt hunder på hundeklubber og kanskje stevner framover.

En tilleggskommentar til innlegget mitt over, aussie har jo også langt flere oppdrettere enn hg. På godt og vondt, men lite utvalg av oppdrettere av en rase med veldig varierende helse gjør det vanskeligere å finne gode individer.

På en annen side kjenner jeg flere som sier at de aldri ville kjøpt aussie i Norge. Hvis du har vurdert cocker spaniel ville jeg sett mer på dem, eventuelt springer spaniel. Cocker har også slitt litt med gemyttet, men jeg har inntrykk av at det er blitt mye bedre nå. Sånn i forhold til det å ha barn så tenker jeg at raser uten vaktinstinkt er mer "safe", uten at det nødvendigvis trenger å bli et stort problem.

Toller er jo også en herlig rase, med sine ymse utfordringer, men fin om den får brukt seg. @Bettyhar flere tollere og barn.

  • Thanks 1
Skrevet

Så kjekt at du vurderer hund! :) Jeg er selv i småbarns perioden av livet og har hatt store brukshunder samtidig, dog ikke som enslig mor. 

Jeg skaffet meg en Dobermann valp når gutten min var 2.5 år, det gikk for så vidt greit, men mye styr å ta med en så stor valp på barnevogn turer og i lag med andre, hunden selv var ok rundt barn men ville jo herje som er lite populært blant de minste (selvfølgelig). Men med små barn og stor hund og ikke nok timer i døgnet måtte jeg kombinere tur med barn og hund, var vanskelig å finne tid til valpen/unghunden alene og jeg hadde ikke samvittighet til å la han være alene hjemme når vi dro ut etter jobb/bhg. 

Vi måtte jo jobbe med valpebitingen også, gutten var jo livredd når hunden var i raptus modus, så det tok litt tid for å venne alle til hva som var lov og ikke. 

Så mi opplevelse av brukshund og barn er jo det at man er nødt til å kombinere begge to, slik at det er greit å ha en valp/hund som er ok å håndtere på tur og går overens med familielivet. Selv om en har gode intensjoner og skal sette av masse tid på valpen/unghunden så tar det "vanlige" livet utrolig mye tid, klesvask, husvask, kjøring hit og dit, syke unger, handle, avtaler og så videre. 

Unghunden rakk dessverre ikke å bli gammel og ble avlivet før et års alderen. Skaffet meg etter hvert en omplasserings bruksschæfer på 5 år og det gikk kjempe fint. Var veldig greit med en rutinert hund og at jeg viste hva jeg fikk. Kan trygt anbefale det, så lenge det er folk du stoler på og hunden ikke blir omplassert på grunn av atferdsproblemer.

I forhold til raser hadde jeg ikke vurdert Australian Shepherd eller Hvit Gjeterhund. Har ikke erfaring selv, men har hørt nok til at jeg ikke vurderer disse to rasene.

Jeg har sett på Cocker Spaniel men å finne en oppdretter i Norge som gjør noe annet enn utstilling med hundene sine er vanskelig, og når jeg kontaktet flere oppdrettere var det mest pelskvalitet de hadde lyst å snakke om.. Veldig mange Cockere som blir lagt ut på Finn har ressursforsvar og går ikke med barn..

Engelsk Springer Spaniel virker som en ypperlig rase for familier som er glad i å bruke hunden, den rasen vurdere jeg, men kjenner at all pelsen skremmer meg, ikke nødvendigvis pelsstell, men mer at de drar med seg alt inn i hus og bil ;) Da er jeg godt bortskjemt med de korthåret rasene jeg har hatt. 

Labrador er jo en fantastisk familiehund, som med mye trening fra starten av kan godt bli brukt i bruks/lydighet.

Toller kjenner jeg ikke til i det hele tatt. 

Masse lykke til :) 

  • Thanks 1
Skrevet

Springeren har mindre pels og stell enn cockeren. Selv jeg som er "allergisk" mot pels som drar med seg alt mulig ville fikset springeren, vi har flere i familien.

Skrevet (endret)

Godt å høre simira ❤️ 

Jeg har bare hatt raser med kort pels og det passer meg veldig fint. Men tenker nok at man må vurdere fordeler og ulemper :)

Leser over innlegget mitt og det er muligens ei smule negativt? Det kan også tilføyes at valpen/unghunden ble veldig godt sosialisert fordi han var med på ALT. 

Så har du også Papillon, hvis du vil vurdere en mindre rase, de virker som førerorienterte hunder som gjør det bra i lydighet og agility. Hvis jeg noen gang skaffer meg en liten hund blir det Papillon, evt Bichon Havanese.. 

 

Endret av Ravensburger
  • 2 weeks later...
Skrevet

Har også inntrykk av at det er litt sjansespill med hvit gjeter når det kommer til gemytt, mye usikre hunder. 

 

Slår et slag for spaniel jeg. Utrolig herlige og enkle hunder. Det er så fint at de er så milde synes jeg. De er ganske greie å oppdra, og kommer ofte fint overens med andre hunder, og lite samkjønnsaggresjon. 

 

Jeg vet om flere cockerfolk som driver med mer enn bare utstilling, mange går blodspor, en oppdretter jeg vet om konkurrerer på høyt nivå i agility :) Så jeg tror man bare må lete litt og ta kontakt med raseklubben eller cockergrupper på Facebook. Pelsstellet på cocker er dog ganske mye. Det er varierende med pels på de, men de fleste har mye pels. De fleste vanlige familier håndterer ikke pelsen, og ender med å skrelle de ned med maskin, noe som gjør de veldig stygge (synes jeg). Men spanieklubben arrangerer jevllig klippekurs, hvor man kan lære seg å klippe en fin,kort og praktisk sportsklipp som fremdeles bevarer det fine utseende :D Ellers har du springer, welsh og field som er litt større. Her er nok det tryggeste valget springer, siden det er mye å velge i og det virker som stødige hunder. Welsh har jeg inntrykk av at det er mer rusk på mentalt og mye separasjonsangst. På field er usikkerhet mot fremmede mennesker ganske vanlig, men det er også veldig mange supre og stødige individer. Jeg har field og tror ikke jeg kommer til å ha annet :D Veldig grei pels, lite stell. Ellers som de andre spanielene, milde hunder. Jeg har inntrykk av at det er mindre bjeffing og ressursforsvar hos field enn cocker. Vet ikke hvordan springerne er der. 

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...