Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit gjeterhund vs australian shepherd


Kajaas
 Share

Recommended Posts

Hei!

Lurer på om noen har erfaring med både australian shepherd og hvit gjeterhund? Og eventuelt hva er forskjellene, hvilken ville du ha valgt, og hvorfor? 
 

Jeg er alenemor til en gutt på 1 1/2 og er på utgikk etter en førerorientert hund som jeg kan bruke i lydighetstrening, kanskje agility eller annen hundesport hunden trives med. Men det må være en god avknapp. 
 

Tar også gjerne innspill på andre hunderaser om du tenker det passer bedre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke hvit gjeter veldig godt, men det er jo en schæfervariant selv om det er en del forskjeller på de. Det har vært en del dårlig helse og gemytt på dem. En aussie av utstilingslinjer kan også kanskje passe,  så lenge den kommer fra linjer med stødig gemytt. Felles for begge disse er vaktinstinktet og gjeterinstinkt, som kan være utfordrende med livlige barn i hus (barnet vil jo etterhvert ha venner på besøk, osv.).  God avknapp er heller ikke en typisk egenskap hos noen av disse rasene slik jeg kjenner dem, selv om det er noe individuelt og noe trening i det.

En hovedforskjell er størrelsen, der den hvite kan være ganske sterk, og kanskje lett voldsom rundt barnet. Aussien bilr ikke større enn at barnet om noen år kan håndtere den greit under tilsyn.

Min umiddelbare tanke, uten å kjenne deg, er at som alenemor er det ganske mye jobb å oppdra og trene en hund. Hvis du ikke har erfaring fra før ville jeg ihvertfall droppet hvit gjeter, og vært nøye på oppdretter av aussie. Men tenker også at en mildere/tryggere rase som cocker/springer spaniel kanskje er et bedre alternativ. Eventuelt labrador eller golden retriever hvis du vil ha en større hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, simira skrev:

Jeg kjenner ikke hvit gjeter veldig godt, men det er jo en schæfervariant selv om det er en del forskjeller på de. Det har vært en del dårlig helse og gemytt på dem. En aussie av utstilingslinjer kan også kanskje passe,  så lenge den kommer fra linjer med stødig gemytt. Felles for begge disse er vaktinstinktet og gjeterinstinkt, som kan være utfordrende med livlige barn i hus (barnet vil jo etterhvert ha venner på besøk, osv.).  God avknapp er heller ikke en typisk egenskap hos noen av disse rasene slik jeg kjenner dem, selv om det er noe individuelt og noe trening i det.

En hovedforskjell er størrelsen, der den hvite kan være ganske sterk, og kanskje lett voldsom rundt barnet. Aussien bilr ikke større enn at barnet om noen år kan håndtere den greit under tilsyn.

Min umiddelbare tanke, uten å kjenne deg, er at som alenemor er det ganske mye jobb å oppdra og trene en hund. Hvis du ikke har erfaring fra før ville jeg ihvertfall droppet hvit gjeter, og vært nøye på oppdretter av aussie. Men tenker også at en mildere/tryggere rase som cocker/springer spaniel kanskje er et bedre alternativ. Eventuelt labrador eller golden retriever hvis du vil ha en større hund.

Jeg har hatt en rhodesian ridgeback før. Og elsket virkelig han, men for neste så blir RR en rase som blir for selvstendig og for lite førerorientert. 
 

Jeg har også vurdert cocker spaniel! De tre og toller er de jeg har sett mest på det siste året. Synes bare det er vanskelig å lande. Før jeg kjøpte RR så hadde jeg mulighet til å hilse på flere individer. Så spørs om jeg må vente til det blir mulig igjen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bør jo allerede være mulig å hilse på litt hunder på hundeklubber og kanskje stevner framover.

En tilleggskommentar til innlegget mitt over, aussie har jo også langt flere oppdrettere enn hg. På godt og vondt, men lite utvalg av oppdrettere av en rase med veldig varierende helse gjør det vanskeligere å finne gode individer.

På en annen side kjenner jeg flere som sier at de aldri ville kjøpt aussie i Norge. Hvis du har vurdert cocker spaniel ville jeg sett mer på dem, eventuelt springer spaniel. Cocker har også slitt litt med gemyttet, men jeg har inntrykk av at det er blitt mye bedre nå. Sånn i forhold til det å ha barn så tenker jeg at raser uten vaktinstinkt er mer "safe", uten at det nødvendigvis trenger å bli et stort problem.

Toller er jo også en herlig rase, med sine ymse utfordringer, men fin om den får brukt seg. @Bettyhar flere tollere og barn.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjekt at du vurderer hund! :) Jeg er selv i småbarns perioden av livet og har hatt store brukshunder samtidig, dog ikke som enslig mor. 

Jeg skaffet meg en Dobermann valp når gutten min var 2.5 år, det gikk for så vidt greit, men mye styr å ta med en så stor valp på barnevogn turer og i lag med andre, hunden selv var ok rundt barn men ville jo herje som er lite populært blant de minste (selvfølgelig). Men med små barn og stor hund og ikke nok timer i døgnet måtte jeg kombinere tur med barn og hund, var vanskelig å finne tid til valpen/unghunden alene og jeg hadde ikke samvittighet til å la han være alene hjemme når vi dro ut etter jobb/bhg. 

Vi måtte jo jobbe med valpebitingen også, gutten var jo livredd når hunden var i raptus modus, så det tok litt tid for å venne alle til hva som var lov og ikke. 

Så mi opplevelse av brukshund og barn er jo det at man er nødt til å kombinere begge to, slik at det er greit å ha en valp/hund som er ok å håndtere på tur og går overens med familielivet. Selv om en har gode intensjoner og skal sette av masse tid på valpen/unghunden så tar det "vanlige" livet utrolig mye tid, klesvask, husvask, kjøring hit og dit, syke unger, handle, avtaler og så videre. 

Unghunden rakk dessverre ikke å bli gammel og ble avlivet før et års alderen. Skaffet meg etter hvert en omplasserings bruksschæfer på 5 år og det gikk kjempe fint. Var veldig greit med en rutinert hund og at jeg viste hva jeg fikk. Kan trygt anbefale det, så lenge det er folk du stoler på og hunden ikke blir omplassert på grunn av atferdsproblemer.

I forhold til raser hadde jeg ikke vurdert Australian Shepherd eller Hvit Gjeterhund. Har ikke erfaring selv, men har hørt nok til at jeg ikke vurderer disse to rasene.

Jeg har sett på Cocker Spaniel men å finne en oppdretter i Norge som gjør noe annet enn utstilling med hundene sine er vanskelig, og når jeg kontaktet flere oppdrettere var det mest pelskvalitet de hadde lyst å snakke om.. Veldig mange Cockere som blir lagt ut på Finn har ressursforsvar og går ikke med barn..

Engelsk Springer Spaniel virker som en ypperlig rase for familier som er glad i å bruke hunden, den rasen vurdere jeg, men kjenner at all pelsen skremmer meg, ikke nødvendigvis pelsstell, men mer at de drar med seg alt inn i hus og bil ;) Da er jeg godt bortskjemt med de korthåret rasene jeg har hatt. 

Labrador er jo en fantastisk familiehund, som med mye trening fra starten av kan godt bli brukt i bruks/lydighet.

Toller kjenner jeg ikke til i det hele tatt. 

Masse lykke til :) 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre simira ❤️ 

Jeg har bare hatt raser med kort pels og det passer meg veldig fint. Men tenker nok at man må vurdere fordeler og ulemper :)

Leser over innlegget mitt og det er muligens ei smule negativt? Det kan også tilføyes at valpen/unghunden ble veldig godt sosialisert fordi han var med på ALT. 

Så har du også Papillon, hvis du vil vurdere en mindre rase, de virker som førerorienterte hunder som gjør det bra i lydighet og agility. Hvis jeg noen gang skaffer meg en liten hund blir det Papillon, evt Bichon Havanese.. 

 

Endret av Ravensburger
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har også inntrykk av at det er litt sjansespill med hvit gjeter når det kommer til gemytt, mye usikre hunder. 

 

Slår et slag for spaniel jeg. Utrolig herlige og enkle hunder. Det er så fint at de er så milde synes jeg. De er ganske greie å oppdra, og kommer ofte fint overens med andre hunder, og lite samkjønnsaggresjon. 

 

Jeg vet om flere cockerfolk som driver med mer enn bare utstilling, mange går blodspor, en oppdretter jeg vet om konkurrerer på høyt nivå i agility :) Så jeg tror man bare må lete litt og ta kontakt med raseklubben eller cockergrupper på Facebook. Pelsstellet på cocker er dog ganske mye. Det er varierende med pels på de, men de fleste har mye pels. De fleste vanlige familier håndterer ikke pelsen, og ender med å skrelle de ned med maskin, noe som gjør de veldig stygge (synes jeg). Men spanieklubben arrangerer jevllig klippekurs, hvor man kan lære seg å klippe en fin,kort og praktisk sportsklipp som fremdeles bevarer det fine utseende :D Ellers har du springer, welsh og field som er litt større. Her er nok det tryggeste valget springer, siden det er mye å velge i og det virker som stødige hunder. Welsh har jeg inntrykk av at det er mer rusk på mentalt og mye separasjonsangst. På field er usikkerhet mot fremmede mennesker ganske vanlig, men det er også veldig mange supre og stødige individer. Jeg har field og tror ikke jeg kommer til å ha annet :D Veldig grei pels, lite stell. Ellers som de andre spanielene, milde hunder. Jeg har inntrykk av at det er mindre bjeffing og ressursforsvar hos field enn cocker. Vet ikke hvordan springerne er der. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...