Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det som definerer en rase- eksteriøret eller egenskapene?


Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier, hva tenker du er det viktigste når det kommer til å definere en rase, eksteriøret eller egenskapene? Hvis man tar en rase med snevert bruksområde som f,eks harehund , vil det da fremdeles være samme rase om man avler vekk ‘problematiske’ ( les rasetypiske) egenskaper for å gjøre hunden mer ‘familievennlig’? Med en hensikt å ‘redde’ rasen fra utryddelse.  Jeg vil anta  at de for de fleste med et nogenlunde gjennomtenkt hundehold er egenskapene til den rasen man velger ha relativt stor betydning for valget?  Hvor mange ville f.eks valgt cavalier om rasen i realiteten var en bullterrier ( mht egenskaper) i cavalier ‘kostyme’? 
 

For egen del tenker jeg at det er uinteressant om en hund er aldri så rasetypisk/vinnende eksteriørt om den mangler rasetypiske egenskaper, hvilket jo i de aller fleste tilfeller var årsaken til at rasene ble skapt i utgangspunktet. 

Skrevet

Border Collie er jo en rase som er avlet frem pga. bruksegenskaper. Så der er det skrekkelig stor forskjell på hvordan en BC ser ut. Enorm forskjellig. Av og til lurer jeg på hvorfor de ikke bruker litt mer i utseende, og fremmer en pen velbygget kropp. Men enkelte har den holdningen at gjeter den sauer, så har den en velbygget kropp. Sikkert ment at hadde HD'en, underbittet, og "kuhasene" plaget hunden så kunne den ikke vært en god gjeterhund.

Min hund sin rase har et pent utseende. Så det er greit. Men det er jo en bruksrase som er ganske intens, har høyt aktivitetsnivå (kan lett gå opp i stress), og er reservert mot mennesker. Ikke en hunderase for de fleste

Tenk om jeg fant ett individ av samme rase som var en god arbeidshund, men ikke så mye intensitet at det lett går opp i stress. Og at den elsket alle mennesker. Vært litt mer labrador liksom. Da hadde jeg kanskje avlet på den, selv om egenskapene er "feil". Hadde det vært dumt? Eller hadde det gjort at flere ville ha en slik hund/rase?

Før i tiden trengte vi hunder på en annen måte. De skulle vokte gården, bli med på jakt, gjete husdyrene osv. Men folk flest trenger jo ikke slike hunder i dag. Vi vil ikke ha en hund som vokter den lille blokk-leiligheten vår. Folk flest går ikke på jakt. Og vi har ikke så mange husdyr som må gjetes på.

Jeg tenker at det sikkert er naturlig at raser må endres, eller så dør de ut for behovet er ikke der lenger. Man ser jo hvor mange, som vil betale så mye, for en kobber-dog. Mange ønsker seg søte hunder uten de store bruksegenskaper. Er det lettere å lage nye "raser" enn å endre dem vi har?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...