Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det som definerer en rase- eksteriøret eller egenskapene?


Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier, hva tenker du er det viktigste når det kommer til å definere en rase, eksteriøret eller egenskapene? Hvis man tar en rase med snevert bruksområde som f,eks harehund , vil det da fremdeles være samme rase om man avler vekk ‘problematiske’ ( les rasetypiske) egenskaper for å gjøre hunden mer ‘familievennlig’? Med en hensikt å ‘redde’ rasen fra utryddelse.  Jeg vil anta  at de for de fleste med et nogenlunde gjennomtenkt hundehold er egenskapene til den rasen man velger ha relativt stor betydning for valget?  Hvor mange ville f.eks valgt cavalier om rasen i realiteten var en bullterrier ( mht egenskaper) i cavalier ‘kostyme’? 
 

For egen del tenker jeg at det er uinteressant om en hund er aldri så rasetypisk/vinnende eksteriørt om den mangler rasetypiske egenskaper, hvilket jo i de aller fleste tilfeller var årsaken til at rasene ble skapt i utgangspunktet. 

Skrevet

Border Collie er jo en rase som er avlet frem pga. bruksegenskaper. Så der er det skrekkelig stor forskjell på hvordan en BC ser ut. Enorm forskjellig. Av og til lurer jeg på hvorfor de ikke bruker litt mer i utseende, og fremmer en pen velbygget kropp. Men enkelte har den holdningen at gjeter den sauer, så har den en velbygget kropp. Sikkert ment at hadde HD'en, underbittet, og "kuhasene" plaget hunden så kunne den ikke vært en god gjeterhund.

Min hund sin rase har et pent utseende. Så det er greit. Men det er jo en bruksrase som er ganske intens, har høyt aktivitetsnivå (kan lett gå opp i stress), og er reservert mot mennesker. Ikke en hunderase for de fleste

Tenk om jeg fant ett individ av samme rase som var en god arbeidshund, men ikke så mye intensitet at det lett går opp i stress. Og at den elsket alle mennesker. Vært litt mer labrador liksom. Da hadde jeg kanskje avlet på den, selv om egenskapene er "feil". Hadde det vært dumt? Eller hadde det gjort at flere ville ha en slik hund/rase?

Før i tiden trengte vi hunder på en annen måte. De skulle vokte gården, bli med på jakt, gjete husdyrene osv. Men folk flest trenger jo ikke slike hunder i dag. Vi vil ikke ha en hund som vokter den lille blokk-leiligheten vår. Folk flest går ikke på jakt. Og vi har ikke så mange husdyr som må gjetes på.

Jeg tenker at det sikkert er naturlig at raser må endres, eller så dør de ut for behovet er ikke der lenger. Man ser jo hvor mange, som vil betale så mye, for en kobber-dog. Mange ønsker seg søte hunder uten de store bruksegenskaper. Er det lettere å lage nye "raser" enn å endre dem vi har?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...