Gå til innhold
Hundesonen.no

Pubertet?


Ivrig
 Share

Recommended Posts

Stella blir 1 år 28 mai, og hadde sin første løpetid i slutten av januar. 
 

Hun har blitt mer skeptisk til fremmede (barn som er yngre enn våre og menn (vi er to kvinner) er skumlest).

 

Hun har også «havnet i bråk» med to andre unge tisper (mellom 1 og 2 år) i hundeparken. 

 

Ang det siste; Stella er veldig «valpete» i møte med andre hunder. Kan det være at hun har mistet «valpepasset» og ting er litt forvirrende?! Hun eeeeelsker å leke med yngre valper, da herjer hun skikkelig. Hun hun ikke kom over ens med i går var en Cairn rett under 2 år. Hun virket «redd henne» fra hun snuste på henne. Det tok laaaaang tid hvor hun gjemte seg, og løp unna når hun andre ville leke. Etter hvert fikk hun andre leke med en ball. Så, etter en liten stund begynte de å leke. De løp rund, Cairnen med ballen i munnen. Plutselig slapp/mistet hun ballen, og Stella ble redd igjen. Men så tok hun ballen i munnen igjen, og de fortsatte å leke.

SÅ kom det en bestemor og hennes barnebarn gående utenfor hundeparken, og Stella reagerte på dem. Hun bjeffet og var «redd» for barnet. Til slutt valgte jeg å gå.

 

Samtidig som alt dette skjedde var det en eldre chihuahuatispe som bjeffet PÅ ALT, hele tiden. Hun var der da vi kom. Kan dette ha vært en forsterker?!

 

Hvorfor reagerer Stella sånn på andre unge tisper? Er det kjemi? Dominans? Kommunikasjonsproblem?

Den første gangen hun ikke kom overens med en, det var en brasiliansk terrier rundt 1 år. Da løp de rundt og lekte så PLUTSELIG sloss de og vi måtte nesten gå i mellom. Da fikk Stella skikkelig sjokk, og var kjemperedd. Men vi har vært i parken og lekt etter det, uten noe problem. 

Etter løpetiden lukter hun tydeligvis veeeeeldig godt, da nesten alle hannhunder eeeeeelsker henne og er ganske slitsomme. Men hun er supertålmodig så lenge de leker. De får snuse, men hun «leker de bort» om de legger hode/pote på ryggen hennes, eller prøver å Jokke. Hun har kun sagt i fra «hardt» en gang, men han var sååååå innpåsliten at han fortjente det;)

Noen tanker?

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville slutta helt å få i hundepark, og særlig om hun allerede er usikker i noen situasjoner og har hatt ubehagelige opplevelser. Det er mye mye bedre for henne om dere finner noen faste lekekamerater som du vet er snille og greie hunder som hun kan leke trygt med. Ved å bruke hundepark med ukjente hunder så setter du henne i vanskelige situasjoner og du risikerer at hun får enda mer ubehagelige opplevelser, som absolutt ikke vil være bra. Det vil nest sannsynlig forsterke usikkerhet mot andre hunder, og kan i verste fall ende opp med utfall ved passeringer og at hu vil slite med å stole på fremmede hunder i fremtiden når hun blir voksen også. 

Om hun bjeffer på feks forbipasserende barn, så ville jeg begynt å trene på kontakt med forstyrrelser, hvor du etter hvert kan trene kontakt ved passeringer. Her må du sørge for å ha en kjempebra belønning, enten leke eller mat, finn ut hva hun liker aller best. Er det leke så sørg for at det er en leke dere kan leke drakamp med sammen ?  

Er hun skeptisk til menn, så sørg for at menn hun møter ikke tar kontakt med henne direkte, men overser henne, setter seg på huk med siden til henne, uten å se på henne. På denne måten er de minst mulig skumle og hun ka hilse på sine egne premisser. Også kan de holde en godbit i hånda (eventuelt kaste en godbit til henne om hun ikke tørr ta godbiten). Kommer hun bort å tar kontakt kan de hilse, men sørg for at de fremdeles ikke er "dominante" i kroppsspråket og ikke for pågående. ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, jma skrev:

 ?

Er hun skeptisk til menn, så sørg for at menn hun møter ikke tar kontakt med henne direkte, men overser henne, setter seg på huk med siden til henne, uten å se på henne. På denne måten er de minst mulig skumle og hun ka hilse på sine egne premisser. Også kan de holde en godbit i hånda (eventuelt kaste en godbit til henne om hun ikke tørr ta godbiten). Kommer hun bort å tar kontakt kan de hilse, men sørg for at de fremdeles ikke er "dominante" i kroppsspråket og ikke for pågående. ? 

Dette gjør vi allerede:) Det beste er null kontakt og avstand. Og de må «miste» godbit, ikke kaste eller tilby. Så jobber vi derfra.

 

Problemet med hundeparken er jo at hun eeeeeelsker det.... Hun er døv på innkalling, så det er der hun kan «rase fra seg». Og hun elsker å herje med andre valper. Ingen hunder vi kjenner vil leke med henne. Kun jokke eller overse henne...

Men nå er jeg 100% på når vi er der, og hun er tydelig i språket. Så mulig vi bare får dra når hun virker usikker på en av de andre hundene. 
 

Evt holde oss unna tisper som har kommet i puberteten. 
 

Det er kun disse to hun har «reagert» på. Men det var to heeeelt forskjellige situasjoner. Jeg tror det var den andre tispa som «startet» den første gangen og «sa fra». Nå i går reagerte hun allerede da den andre kom og hilste. Som om hun «lukta» feil. Og det var min feil, fordi jeg kasta godbit på bakken når hun bjeffa på det barnet for å avlede. Så kom den andre bort til oss fordi hun også ville ha godbit. Da var jo Stella allerede «oppjaget». 
 

Så burde sikkert bare gått når jeg så hun rygga når de hilset. For det har hun aldri gjort. Den andre var vennlig og ville leke, så jeg skjønte ikke hva det var hun ble «redd» for. 
 

Jeg er så usikker på balansegangen mellom å ikke «redde henne/bekrefte» fra en trygg situasjon og det å eksponere henne for å trene.  Om vi hele tiden stikker når der kommer barn, eller lukker henne inne på et rom når ungene har besøk, så er jeg redd for at hun bare fortsetter å være redd?!

 

Må legge til at barna som kommer hit får beskjed om å overse henne, og ikke ta direkte kontakt med henne. Men hun kan bjeffe leeeeenge, og noen blir jo redde og tør ikke komme inn. 
 

Vi bruker «sitt» en del, da det er kommandoen som sitter best. Hun lyder ikke navnet sitt noe særlig. Jeg har lagt merke til at hun har blitt mye bedre på å «sladre» i det siste! Det er jo veldig positivt, og mye enklere å øve kontakt og belønne:)

Noen dager er jo bedre enn andre også:) Det er jo ikke sånn at hun bjeffer på ALLE, men når hun først reagerer på noen, er det vanskelig å skru henne av.

 

Har lånt «Slipp kontrollen løs» og «100% positiv problemløsning» på biblio.

 

Men var litt nysgjerrig på om dette kunne være noe som er «vanlig» for noen tisper som er i puberteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville droppet hundeparken helt, i hvert fall for en lengre periode til hun har blitt voksen og evt teste igjen da. 

Det skapes mye stress på slike steder og da er det mye lettere for spesielt unge hunder å havne i dumme situasjoner hvor de får dårlige erfaringer. 

Det finnes da så mye annet moro dere kan gjøre sammen istedet ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være vanlig for tisper i puberteten å reagere mer på ting enn vanlig. Men alt er veldig individuelt, og slike ting bør uansett trenes på så det ikke blir uvaner som vedvarer inn i voksen alder ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...