Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Saluki

Opprinnelsesland: Midtøsten

Hjemland: FCI

Helhetsinntrykk: Skal gi inntrykk av eleganse og symmetri, stor hurtighet og utholdenhet i kombinasjon med styrke og aktivitet. Korthåret variant har de samme egenskaper, men uten beheng.

Viktige proporsjoner: Kroppslengden (fra skulderleddet til sittebensknuten) omtrent lik mankehøyden, selv om den ofte gir inntrykk av å være lengre enn det den egentlig er.

Temperament: Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller aggressiv. Verdig, intelligent og selvstendig.

Hode: Langt, smalt og edelt.

Skalle: Moderat bred mellom ørene. Ikke hvelvet.

Stopp: Ikke markert.

Nesebrusk: Sort eller leverbrun.

Kjever og tenner: Kraftige med et regelmessig og perfekt saksebitt. Komplett tannsett.

Øyne: Mørke til hasselnøttbrune. Klare, store, ovale, ikke fremtredende. Uttrykket verdig og mildt, med tillitsfullt og fjernt blikk.

Ører: Lange, bevegelige, båret tett inntil hodet. Dekket med lang silkeaktig pels.

Hals: Lang, smidig, muskuløs.

Forlemmer:

Skulder: Skråstilt, godt tilbakelagt. Muskuløs uten å være grov.

Underarm: Rett, lang fra albu til håndrot.

Poter: Moderat lange. Lange tær, godt hvelvede, ikke sprikende men heller ikke kattepoter. Kraftige og smidige. Behåret mellom tærne.

Kropp:

Rygg: Ganske bred.

Lend: Svakt hvelvet, muskuløs.

Kryss: God avstand mellom hoftebena.

Bryst: Dypt, moderat smalt.

Hale: Lang, lavt ansatt, naturlig båret i en bue, på undersiden godt behåret med lang silkeaktig pels, ikke busket. Hos voksne ikke båret over rygglinjens forlengelse, unntatt under lek. Spiss når minst til haseleddet.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Kraftige, gir inntrykk av styrke for galopp og sprang.

Over- og underlår: Godt utviklede.

Knær: Moderat vinklede.

Haser: Lavt ansatte.

Poter: Som forpotene.

Bevegelser: Jevnt, flytende og uttrettelig i trav. Lette med god steglengde og godt driv, uten høye forbensbevegelser eller støtende.

Pels:

Hårlag: Glatt, myk og silkeaktig struktur. Beheng på ben og på baksiden av lårene. Kan ha beheng på strupen hos voksne, valper kan ha litt ullaktig beheng på lår og skuldre. Den korthårete varianten har ikke beheng.

Farge: Alle farger og fargekombinasjoner tillatt, brindle uønsket.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 58 – 71 cm

Tisper: Noe mindre

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Skrevet

HistorieDen anses for å være en av de aller eldste hunderasene. Allerede 6000 år f. Kr. eksisterte det hunder av tydelig salukitype. Disse ble holdt som jakthunder av folk i Mellom-Østen, rasens opprinnelsesområde. Gravfunn fra 4000 år f. Kr. viser salukier meget like den som i dag blir premiert på utstillinger.

Salukien er en jakthund, som blir brukt til hetsjakt under ekstremt harde forhold, i endeløs ørkensand og karrige fjellområder. Byttedyr er hare, gaseller og annet småvilt. Hundene jager to eller flere sammen og dreper ofte byttet sitt selv. De blir også brukt sammen med jaktfalker og hvis det er langt ut til jaktområdene sitter salukien ofte på hestene sammen med sine eiere.

Araberne satte pris på at hundene var vakre i tillegg til at de var gode jakthunder. En god saluki ble også meget høyt verdsatt, den solgtes av tradisjon ikke, men kunne bli gitt bort som et tegn på takknemlighet eller vennskap.

Saluikiene levde sammen med sine eiere inne i teltene og ble beskyttet mot dagens hete og nattens kulde. Tispene ble meget godt tatt vare på i løpetiden, de måtte ikke få mulighet til å parre seg med ”vanlige” hunder. I følge muhammedanere er hunden et urent dyr, unntatt salukien, som ikke er en hund men en saluki.

Mange ulike typer

Det finnes veldig mange typer innen salukien. Så å si hver stamme hadde sin type som de foretrakk med hensyn til jaktterreng, byttedyr og utseende. Helt generelt var de sydlige ørkenhundene av en mindre, lettere type, ofte lyse i fargen. Fra de nordlige fjellområdene kom litt større, kraftigere salukier med mer beheng, men variasjonen er uendelig. Fortsatt finnes det mange typer av rasen, også her i vår del av verden, noe man bør være klar over ved anskaffelse av en saluki. Ved å reise på utstillinger, ta kontakt med ulike oppdrettere og besøke dem kan man etter hvert finne frem til en type man liker. Som regel foretrekker hver enkelt en spesiell type og prøver å holde på den i sitt avlsarbeid. Det finnes også helt glatthårete salukier, men i Norge er det ikke mange av denne varianten.

Uansett type skal en saluki gi inntrykk av å være grasiøs, rask, utholdende og hardfør, egnet for hetsjakt i dyp sand og steinete fjellområder.

Vennlig men overlegen

Oppførselen skal være verdig og vennlig, den kan ofte virke litt overlegen, uinteressert og iblant reservert, men salukien får aldri være redd, nervøs eller aggressiv.

Dagens salukier har fortsatt mye av jakthunden i seg, men med en god oppdragelse og aktivisering bør det ikke bli noen problemer, hvis man unngår å slippe den løs steder man vet det kan dukke opp vilt eller tamdyr på beite. Salukien jakter ved hjelp av synet, så den har lettest for å forfølge et bytte i åpent terreng. Har man flere salukier er de som regel selvmosjonerende gjennom lek med hverandre. Enslige og eldre hunder trenes fint ved lange turer eller sykkelturer.

Salukien er vel ikke ansett for å være den aller lydigste, men de fleste som gjennomgår et vanlig dressurkurs pleier å klare appellmerket uten store problemer. Salukien lærer raskt men går veldig fort lei ved stadige gjentagelser, så det lønner seg å trene lite og ofte og variere programmet.

Salukien elsker å løpe

Noe salukien er meget godt egnet til er ”løp”. I England og USA får salukien lov til å være med på ordentlig jakt, coursing. Dette er forbudt i Skandinavia. Istedenfor finnes noe som kalles ”lurecoursing”. Det går ut på at en fille, som skal simulere en hare, blir trukket av en snor på kryss og tvers på et jorde. Hundene får ”jage” to eller flere av gangen etter ”byttet” og det ikke bare hurtighet, men også smidighet, utholdenhet og også evnen til å samarbeide om å ta ”byttet” som blir bedømt.

Er man ivrig turgåer i fjell og skog kan en del salukier gjøre litt nytte for seg ved for eksempel bære kløv eller trekke en pulk med litt pakning eller familiens tobente. Med riktig trening er det mange salukier som stolt bærer maten sin på lengre turer. De liker godt å være litt til nytte og ikke bare til ”pynt”.

En frisk og sunn rase

Salukien er en frisk og sunn rase, den kan ennå anses som fri for arvelige defekter i for eksempel øyne og hofter. Vi har jo ingen garanti for at salukien vil fortsette å holde seg frisk og feilfri uten at vi gjør noe for det, så forebyggende arbeid og ærlighet rundt avlen er viktige elementer. Testikkelmangel forekommer av og til som hos de fleste andre raser.

Salukien når ofte en ganske høy alder og er som regel sprek og fullt bevegelig opp i 12-13 års alder.

Den røyter lite og lukter ikke ”hund”. Som voksen er den meget rolig innendørs, så det er ingen problemer med å ha en hel liten flokk av dem som innehunder. De er veldig sosiale og trives i flertall.

Kennelhund er den ikke, da blir den utrygg og stresset. Den har levd sammen med araberne i årtusener og bør få leve sammen med oss også.

Som valp er salukien svært åpen, glad og frimodig, helt uten den verdighet, den etter hvert vil få som voksen. Endel salukier blir aldri verdige og voksne, men forblir logrende valper resten av livet.

En saluki forventer seg å bli behandlet med respekt og vennlighet, så ”kadaver-disiplin” vil ikke lære den noen verdens ting. Da vil du kun få et nedlatende blikk og usikkerhet til gjengjeld.

Salukien varsler gjerne hvis noen banker på døren eller nærmer seg eiendommen, men nøyer seg som regel med det. Den er ikke noen ”bjeffe-hund”. Derimot ”synger” de gjerne hvis det er noe de ikke synes er helt i orden, eller hvis familiens medlemmer er for lenge borte. De liker å ha ”flokken” samlet.

Salukien i Norge

Til Europa kom salukien på 1920-tallet og omtrent samtidig til Sverige . Først en god del år senere kom den til Norge og har etter en treg ”start” nå sakte men sikkert økt i popularitet. De siste fem årene er det registrert mellom 5 og 30 saluki-valper per år, samt diverse importer, blant annet fra Sverige. På hundeutstillinger i Norge kan det samles opp mot en 30-talls salukier.

Norsk Myndeklubb ved salukiutvalget jobber for denne fantastiske rasen i Norge. Et av målene til utvalget er hvert år å avholde en spesialutstilling for salukier på Østlandsområdet.

Lure-Coursing komiteen arrangerer treninger og lure-coursing prøver for alle mynderaser. Salukien egner seg ypperlig til dette.

  • 8 months later...
Skrevet

Hei

Har hatt saluki siden jeg var 3 år og det vil si i 30 år nå.. huff begynner å bli gammel jeg nå. Har også vært oppdretter på denne fantastiske og spesielle rasen.

Ville bare legge inn et bilde av min Courtborne Chara Mar Cheidon og vise dere hvor fin han er. Lill skriver det som trengs å skrives om standarden.

http://i27.photobucket.com/albums/c187/whins/Ozzy1.jpg

Ha en flott dag alle sammen

Klem

Kristin :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
  • 1 year later...
Skrevet

åå jeg må jo legge inn bilde av min vakre saluki dah..På bildene er han kun 10 mnd gammel.

Han heter Ain Zafir Charif

post-3341-1205637968_thumb.jpg

post-3341-1205637993_thumb.jpg

Så (U)heldig kan man være med ett bilde :ahappy: :ahappy:

Skrevet
åå jeg må jo legge inn bilde av min vakre saluki dah..På bildene er han kun 10 mnd gammel.

Han heter Ain Zafir Charif

post-3341-1205637968_thumb.jpg

post-3341-1205637993_thumb.jpg

Så (U)heldig kan man være med ett bilde :thumbs::D

Han var utrolig nydelig :( Jeg liker Saluki veldig godt:)

Skrevet

Altså...Man kjøper ikke en saluki til lydighet og agility, men det kan være en bonus :blink: Jeg har gått et agility kurs med Saluki og alt skjer på dems premisser... Guro her inne har trent agility jevnlig med en Saluki og de var flinke...

Problemet kan være motivasjonen, det som er motiverende en dag er luft neste.

Skrevet
Altså...Man kjøper ikke en saluki til lydighet og agility, men det kan være en bonus ;) Jeg har gått et agility kurs med Saluki og alt skjer på dems premisser... Guro her inne har trent agility jevnlig med en Saluki og de var flinke...

Problemet kan være motivasjonen, det som er motiverende en dag er luft neste.

Ok.

Takk for svar :)

Skrevet

Signèrer innlegget til Lill :P

Og det som faktisk er litt gøy er at det er flere og flere "nye" saluki-eiere som oppdager denne "bonusen" og driver forskjellige typer trening/aktiviteter med sine "lukiser". De fleste av dem har ingen intensjoner om å starte EM liksom, men de trener for gøy og de får det til :P Og med denne rasen er det bra, de er jo tross alt ingen typisk lydighetshund :o

Klart noen har startet og gjort det bra, men det er vel heller unntaket enn regelen. Men ikke desto mindre imponerende med tanke på alt det arbeidet og kreativiteten til motivasjon som ligger bak.

En av mine venner har til og med gått kantarellsøke kurs og vet du, de fant kantarellene :P Hvorvidt hunden finner dem til høsten igjen gjenstår å se, men de hadde iaf kjempegøy sammen og det skapte en ennå tettere kontakt og samspill dem imellom. Så om ikke fryser'n blir full av kantareller til høsten så har iaf de to funnet en måte å jobbe sammen på som både er gøy og som funker :rolleyes:

Og den "svarte rampen" :) som er avbildet lenger opp er en "løs-hund", han suser rundt og snur på en femøring ved innkalling :) (når han ikke er opptatt med å rive av dekkenet til fru.whippet da og stolt bære det rundt overalt i skogen så "mor" 2_ne må løpe etter og bytte det til seg FØR han rekker å grave det ned et sted :P:P )

  • 1 year later...
Skrevet

Salukier er så fantastisk vakre hunder!

Har blitt dødsforelska i dem i det siste.. Men klarer ikke helt å se for meg meg selv, Ben og en Saluki på tur liksom. Hehe..

Men nydelig er de! Hadde vært moro å treffe en en gang. Skal studere dem nøye i Lillestrøm vet jeg! :)

Skrevet
Salukier er så fantastisk vakre hunder!

Ja, ikke sant :twisted:

Har blitt dødsforelska i dem i det siste.. Men klarer ikke helt å se for meg meg selv, Ben og en Saluki på tur liksom. Hehe..

Hvorfor ikke :whistle:

Men nydelig er de! Hadde vært moro å treffe en en gang. Skal studere dem nøye i Lillestrøm vet jeg! :ahappy:

Kom bort og hils på i Lillestrøm davel, jeg er der med "Den Røde Baron" :aww: Og faller de i smak kan du sikkert hive deg på en av våre mange turer en gang så får du sett og opplevd dem i hverdagen også.

Skrevet

Ja! Skal se om jeg ser dere :) Isåfall får jeg ta en tur bort å hilse på..

Hadde vært gøy å få sett en Saluki i fri utfoldelse også. Går vel rimlig fort unna kan jeg tenke meg?

  • 2 years later...
Skrevet

Interessant artikkel om saluki i Black & White fra jan-feb i år:

bw-mag-500x699.jpg

Takker for en flott artikkel jeg ikke hadde lest før :) Faktisk en av de "tingene" med å ha saluki som er mest spennende, nemlig å lese om rasen. Det er noe helt annet å lese om boxeren som er så ung en rase. Salukien historie er så gammel og interessant at jeg blir aldri lei.

  • 6 months later...
Skrevet

Her en en kopi fra en skulptur finnet i Saudi-Arabia, som menes å illustrere en saluki. Den er 9000 år gammel, og ble funnet samme med en skulptur av en hest og en falk.

579974_331567000244672_1820300993_n.jpg

  • Like 2
  • 11 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...