Gå til innhold
Hundesonen.no

Måtte avlive hunden min


Dachs1980
 Share

Recommended Posts

Hei

Det er 8 dager siden jeg måtte avlive min hund Junior ???som ble 15år gammel. han hadde en hjertefeil og jeg hadde ikkje økonomi til å følge det opp. 

Jeg gråt å gråt i ca 1,5 dag og nå får jeg ikkje gråte mer og får dårlig samvittighet får å ikkje få gråte mer over han, vill så gjerne gråte mer men sier stop og jeg skjønner ikkje hvorfor, liksom som jeg er over han, noe jeg ikkje er, fordi jeg savner han masse og er kjempe glad i han❤️❤️

Har dårlig samvittighet over alt her, asså bare å spise får jeg dårlig samvittighet for osv, og jeg vil ikkje at livet skal gi videre uten han

Huset er så tomt uten han, jeg er ensom, alt i huset minner om han, matskålen, sofan, lekende hans, sengen hans osv

Det er så tungt å vere uten han???jeg vet ikkje hva jeg skal gjøre av meg

Sliter med sosial angst og har ingen og snakke med det om

  • Sad 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig trist! Men 15 år gammel er jo en anstendig alder, og ikke sikkert det hadde vært så mye å gjøre med hjertet som hadde hjulpet over tid.

Prøv å tenke på at han hadde et godt og langt liv hos deg, og alle minnene dere hadde sammen. Nå slipper han å kjenne på hjertefeilen og får hvile der han er, det gjør ingenting bedre om du ikke tar vare på deg selv. Du kommer ikke til å glemme ham selv om du fortsetter å leve videre, eller til og med får en ny hund etterhvert.

Det er en del telefontjenester der du kan ringe og snakke om alt mulig og være helt anonym, men ha noen som lytter og snakker med deg, hvis du greier det: https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

  • Like 4
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, simira skrev:

Så utrolig trist! Men 15 år gammel er jo en anstendig alder, og ikke sikkert det hadde vært så mye å gjøre med hjertet som hadde hjulpet over tid.

Prøv å tenke på at han hadde et godt og langt liv hos deg, og alle minnene dere hadde sammen. Nå slipper han å kjenne på hjertefeilen og får hvile der han er, det gjør ingenting bedre om du ikke tar vare på deg selv. Du kommer ikke til å glemme ham selv om du fortsetter å leve videre, eller til og med får en ny hund etterhvert.

Det er en del telefontjenester der du kan ringe og snakke om alt mulig og være helt anonym, men ha noen som lytter og snakker med deg, hvis du greier det: https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Tusen takk❤️

Jeg skal prøve på det, men har det veldig tungt akkurat nå

Jeg skal ringe å snakke om det, det hjelper sikkert på, istedenfor å holde alt inne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antall tårer sier lite om hvor sterkt man føler, det er jo helt tydelig at du er i sorg over tapet av en god venn og familiemedlem.

Hunden din har fred nå og støtter kommentaren om at det ikke hjelper noe om du ikke skal komme deg videre. 

Stå på, vi er mange i samme båt som bærer på lengsel, men viktig å tenke at det jo absolutt var verdt hjertesorgen. ♥️

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/7/2021 at 1:04 PM, Stjerneskinn skrev:

Antall tårer sier lite om hvor sterkt man føler, det er jo helt tydelig at du er i sorg over tapet av en god venn og familiemedlem.

Hunden din har fred nå og støtter kommentaren om at det ikke hjelper noe om du ikke skal komme deg videre. 

Stå på, vi er mange i samme båt som bærer på lengsel, men viktig å tenke at det jo absolutt var verdt hjertesorgen. ♥️

 

Det går litt bedre nå

Det var det beste for han, og han har hatt et godt liv, han gjorde meg til et bedre person??jeg er så glad han kom inn i livet mitt. Han ble 15år og det er en bra alder for en hund. 

Men savner han utrolig masse❤️❤️

Han gått med meg siden jeg fikk han når han var 2 år gammel, så har hatt 13 år med han og det er jeg utrolig glad for, men savnet er dypt, er trist og ensom. Han var alt jeg hadde i livet mitt han var alt for meg. 

Er så tomt her i huset uten han, ikkje kan jeg gå tur med han, ikkje kan jeg leke med han, ikkje ligger han på fanget mitt mer ????

R.I.P. Junior go gutten min

FB_IMG_1620027394852.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...