Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg her en 9 uker gammel Finsk Lapphund som er sikkelig rampete. Hver gang vi møter andre hunder blir han helt vilter og bjeffer i ett sett. Jeg blir litt usikker på hva jeg skal gjøre så jeg har bare plukket han opp, men vil jo at han skal sosialiseres med andre hunder. Skal jeg bare la han hilse selv om han blir helt gæren? I tillegg når vi går på tur virker det som han ikke har noe interesse i det hele tatt, han bare legger seg ned og vil ikke rikke seg. Når han er i dette humøret funker ikke "kom" engang. Derfor pleier jeg å plukke han opp og sette han ned, men da bare legger han seg ned igjen. Er det noen som har noen tips?

Takk for eventuelle svar;)

Skrevet

En 9 uker liten valp er ikke rampete, den eier ikke konsept om hva som er riktig og gal adferd i menneskers øyne. 

Ikke forvent å få en så liten valp med på tur. I den alderen skal den bare få utforske omgivelsene. Det er en liten baby. Helt normalt at de setter seg ned og bare vil ta inn inntrykkene uten å rikke seg fra flekken. Alle mine var sånn i den alderen. Turgåing kommer etterhvert, akkurat som med menneskebarn. Det er umulig å gå effektiv tur med en 18 mnd gammel toddler, men en femåring kan man få med seg. Å gå tur i bånd er en lærings- og utviklingsprosess. Nyt valpetiden så lenge den varer, og sitt ned sammen valpen for å lukte på gresset, lytte til fuglesangen og føle på vinden, for du får ikke den utviklingsperioden tilbake igjen når hunden er forbi den.
 

Jeg ville droppet å hilse på andre hunder i bånd. Begynn med sladretrening for å lære den å ignorere dem. Søk forumet for *sladremetoden* så finner du sikkert gode beskrivelser. Det går kort ut på å markere idét valpen får øye på en annen hund, slik at den snur seg mot deg for å få belønningen. Før du kan starte med dette må du ha introdusert markøren og betydningen av den, f.eks. «Bra!» = godbit eller leke. I utgangspunktet starter du med at når valpen ser en annen hund, så sier du: «Bra!» og gir den umiddelbart belønning før den rekker bjeffe. Vær lynkjapp her for å komme valpen i forkjøpet. Bruk det beste valpen vet, dytt det lynkjapt ned foran snuten på den og trekk det litt til deg sånn at valpen må «jakte» litt i retning av deg. Den skal ikke rekke bjeffe, men den må ha sett den andre hunden. Timing er alt og øvelse gjør mester.

Etterhvert markerer du på samme hendelse (blikk på den andre hunden, før din har rukket lage lyd), men venter nå til din ser på deg før den får godbiten. Ikke avanser for fort. Går du for fort frem er det ikke sikkert valpen skjønner tegninga («Jeg ser en annen hund, jeg snur meg mot mennesket mitt og får noe jeg liker bedre enn å se på den andre hunden,») så ikke krev at den skal snu seg og ta kontakt for å få belønning for tidlig. Da kan den falle tilbake på bjeffing. Det er en prosess. Vær 100% konsekvent og tålmodig med dette (du kommer til å feile noen ganger, fordi hunden vil rekke å bjeffe mellom markør og belønning), men hold ut, kanskje tar det måneder, så ender du med en voksen hund som konsekvent tar blikkontakt med deg hver gang den ser andre hunder i bånd. 

Det kan lønne seg å lære inn en «varsle»-kommando, så blir det lettere å lære den «stille» også. Bjeffing vil du aldri bli helt kvitt, men du får mer kontroll ved å gi hunden en forventning om å få noe godt for å varsle og tie. 

Sosialisering, som i lek, bør foregå uten bånd med en noenlunde fast gruppe hunder og eiere du avtaler med, ikke med tilfeldige fremmede en møter på gata eller i hundepark. Det finnes masse lokale hundetreffgrupper på Facebook hvor man kan skaffe seg playdates. Prøv å finn noen med renraset hund som driver aktivt med sport. Disse har som regel mer kunnskap og derfor tryggere hunder enn de som har kjøpt tilfeldige blandinger, tar trening og oppdragelse på gefühlen og ikke deltar i treningsgrupper, kurs eller konkurranser. 

 

Får jeg også anbefale bøkene:

«Ikke skyt hunden!»,

«Kulturkollisjonen mellom menneske og hund» og 

«100% positiv hverdagslydighet»?

..for starters? 
 

«På talefot med hunden — De dempende signalene» er også kjekk å ha i bakhodet når man skal passe på at valpen får gode opplevelser i lek med andre hunder. 

Jeg lærte SÅ mye av de bøkene der da jeg var fersk, kunnskapsløs og uforberedt hundeeier som trodde jeg kunne hund bare fordi jeg hadde vokst opp med familiehunder oppdratt med 80-tallsmetoder.

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville ikke latt han hilse på andre hunder i bånd ved passering. For det første så vet du aldri om den andre hunden er snill eller ikke. For det andre skaper det en forventning som kan øke problemet senere. Han er jo fremdeles bare en baby. Men jeg ville dratt et sted hvor det er god plass og hvor folk vanligvis går tur med hundene sine. Så ville jeg tatt med leke og godbiter, og trent på å avlede han med leke eller godbit. Du må nok begynne med mange meters avstand først. Så ville jeg meldt meg på valpekurs eller lignende, så får dere, bland annet, trent på å trene i nærheten av andre hunder ? da lærer han å oppføre seg og høre på deg selv om det er mye annet spennede rundt.   Det som er viktig er at belønninga di og du er mer spennede enn de andre hundene. ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...