Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Hei

Jeg her en 9 uker gammel Finsk Lapphund som er sikkelig rampete. Hver gang vi møter andre hunder blir han helt vilter og bjeffer i ett sett. Jeg blir litt usikker på hva jeg skal gjøre så jeg har bare plukket han opp, men vil jo at han skal sosialiseres med andre hunder. Skal jeg bare la han hilse selv om han blir helt gæren? I tillegg når vi går på tur virker det som han ikke har noe interesse i det hele tatt, han bare legger seg ned og vil ikke rikke seg. Når han er i dette humøret funker ikke "kom" engang. Derfor pleier jeg å plukke han opp og sette han ned, men da bare legger han seg ned igjen. Er det noen som har noen tips?

Takk for eventuelle svar;)

Link to post
Share on other sites

En 9 uker liten valp er ikke rampete, den eier ikke konsept om hva som er riktig og gal adferd i menneskers øyne. 

Ikke forvent å få en så liten valp med på tur. I den alderen skal den bare få utforske omgivelsene. Det er en liten baby. Helt normalt at de setter seg ned og bare vil ta inn inntrykkene uten å rikke seg fra flekken. Alle mine var sånn i den alderen. Turgåing kommer etterhvert, akkurat som med menneskebarn. Det er umulig å gå effektiv tur med en 18 mnd gammel toddler, men en femåring kan man få med seg. Å gå tur i bånd er en lærings- og utviklingsprosess. Nyt valpetiden så lenge den varer, og sitt ned sammen valpen for å lukte på gresset, lytte til fuglesangen og føle på vinden, for du får ikke den utviklingsperioden tilbake igjen når hunden er forbi den.
 

Jeg ville droppet å hilse på andre hunder i bånd. Begynn med sladretrening for å lære den å ignorere dem. Søk forumet for *sladremetoden* så finner du sikkert gode beskrivelser. Det går kort ut på å markere idét valpen får øye på en annen hund, slik at den snur seg mot deg for å få belønningen. Før du kan starte med dette må du ha introdusert markøren og betydningen av den, f.eks. «Bra!» = godbit eller leke. I utgangspunktet starter du med at når valpen ser en annen hund, så sier du: «Bra!» og gir den umiddelbart belønning før den rekker bjeffe. Vær lynkjapp her for å komme valpen i forkjøpet. Bruk det beste valpen vet, dytt det lynkjapt ned foran snuten på den og trekk det litt til deg sånn at valpen må «jakte» litt i retning av deg. Den skal ikke rekke bjeffe, men den må ha sett den andre hunden. Timing er alt og øvelse gjør mester.

Etterhvert markerer du på samme hendelse (blikk på den andre hunden, før din har rukket lage lyd), men venter nå til din ser på deg før den får godbiten. Ikke avanser for fort. Går du for fort frem er det ikke sikkert valpen skjønner tegninga («Jeg ser en annen hund, jeg snur meg mot mennesket mitt og får noe jeg liker bedre enn å se på den andre hunden,») så ikke krev at den skal snu seg og ta kontakt for å få belønning for tidlig. Da kan den falle tilbake på bjeffing. Det er en prosess. Vær 100% konsekvent og tålmodig med dette (du kommer til å feile noen ganger, fordi hunden vil rekke å bjeffe mellom markør og belønning), men hold ut, kanskje tar det måneder, så ender du med en voksen hund som konsekvent tar blikkontakt med deg hver gang den ser andre hunder i bånd. 

Det kan lønne seg å lære inn en «varsle»-kommando, så blir det lettere å lære den «stille» også. Bjeffing vil du aldri bli helt kvitt, men du får mer kontroll ved å gi hunden en forventning om å få noe godt for å varsle og tie. 

Sosialisering, som i lek, bør foregå uten bånd med en noenlunde fast gruppe hunder og eiere du avtaler med, ikke med tilfeldige fremmede en møter på gata eller i hundepark. Det finnes masse lokale hundetreffgrupper på Facebook hvor man kan skaffe seg playdates. Prøv å finn noen med renraset hund som driver aktivt med sport. Disse har som regel mer kunnskap og derfor tryggere hunder enn de som har kjøpt tilfeldige blandinger, tar trening og oppdragelse på gefühlen og ikke deltar i treningsgrupper, kurs eller konkurranser. 

 

Får jeg også anbefale bøkene:

«Ikke skyt hunden!»,

«Kulturkollisjonen mellom menneske og hund» og 

«100% positiv hverdagslydighet»?

..for starters? 
 

«På talefot med hunden — De dempende signalene» er også kjekk å ha i bakhodet når man skal passe på at valpen får gode opplevelser i lek med andre hunder. 

Jeg lærte SÅ mye av de bøkene der da jeg var fersk, kunnskapsløs og uforberedt hundeeier som trodde jeg kunne hund bare fordi jeg hadde vokst opp med familiehunder oppdratt med 80-tallsmetoder.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Jeg ville ikke latt han hilse på andre hunder i bånd ved passering. For det første så vet du aldri om den andre hunden er snill eller ikke. For det andre skaper det en forventning som kan øke problemet senere. Han er jo fremdeles bare en baby. Men jeg ville dratt et sted hvor det er god plass og hvor folk vanligvis går tur med hundene sine. Så ville jeg tatt med leke og godbiter, og trent på å avlede han med leke eller godbit. Du må nok begynne med mange meters avstand først. Så ville jeg meldt meg på valpekurs eller lignende, så får dere, bland annet, trent på å trene i nærheten av andre hunder 😊 da lærer han å oppføre seg og høre på deg selv om det er mye annet spennede rundt.   Det som er viktig er at belønninga di og du er mer spennede enn de andre hundene. 😄 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg er foreløpig kjempeimponert over hva som bor i min korthårscollie.  Ikke på BC nivå, men hun lærer kjapt og trenger ikke mange repetisjonene før hun skjønner ting. Og når hun har lært det så sitter det. Om du har lyst å kikke litt på rasen og se dem i bruk i lydighet hvertfall så anbefaler jeg "teamwizards_smoothcollie" på instagram.  Ang AG så kan jeg ikke svare på det, vi kommer nok til å prøve oss litt når hun er gammel nok og korona tillater det for hun elsker når ting går fort! Jeg ser dog for meg at hun ikke kan stille opp mot farten på en BC b.la.  Frøkna mi kommer forøvrig fra @Perfect Image sitt oppdrett.  Støtter opp om forslaget om sheltie forøvrig! De er kjappe små saker som ofte hevder seg i AG såvidt jeg har fått med meg.
    • Jeg har erfaring med delt hund, eller pass over lengere tid. Har vært null problem 😊
    • Har ikke snøring på puddel, så kan ikke gi noe sikkert svar. Vil tro det handler om at det står i rasestandarden at de ikke skal være flerfarget, dermed blir det ansett som en "kosmetisk" (les: utstillings) feil. Prinsippet eksteriør-bedømmelse gir mening, både for å sikre en viss typelikhet og for å sørge for at rasen beholder viktige eksteriøre trekk. Derimot blir det et problem når man kun ser på en hunds premiering på utstilling, og slutter å bry seg om hva den har prestert på prøver. Ikke for det, mange brukslinjer er avlet i andre retning for å prestere best mulig og ligner ikke på den opprinnelige versjonen av rasen heller.
    • Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner: En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem. En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen. Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.  
    • Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder.  Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker.  Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...