Gå til innhold
Hundesonen.no

Reise til New Zealand eller Canada med hund


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg utforsker mulighetene for et utenlandsopphold og lurer på om noen har erfaringer med reise til Canada eller New Zealand med hund? Er fly bedre enn båt over havet? Hadde det vært mulig hadde jeg kjørt bil hele veien, hehe, men det er jo dessverre ikke noe alternativ. Har også sett på Australia, men har forstått at de har strenge karanteneregler.

Skrevet

Har ikke erfaring selv, men kjenner til folk som har reist en del med hund. For hunden sin del så tenker jeg jo at Canada er nærmere og enklest å komme til, NZ eller Australia må du uansett ha mer enn ett fly (NZ må da ha like strenge regler forøvrig, de har jo en ganske isolert natur?). Canada kan du fly direkte, om ikke til Montreal så til New York og så kjøre opp.

Jeg tenker at en normalt stødig hund takler greit en lang flyreise i lasterom, men personlig ville jeg nok ikke taklet å stole på flybytte utenlands med mindre jeg ikke hadde noe valg.

Skrevet (endret)
2 timer siden, PerH skrev:

Hei,

Jeg utforsker mulighetene for et utenlandsopphold og lurer på om noen har erfaringer med reise til Canada eller New Zealand med hund? Er fly bedre enn båt over havet? Hadde det vært mulig hadde jeg kjørt bil hele veien, hehe, men det er jo dessverre ikke noe alternativ. Har også sett på Australia, men har forstått at de har strenge karanteneregler.

Vil du virkelig utsette en hund for en slik reise? Ville du  reist i lasterommet på et fly selv, i mange timer med  mindre det var snakk om liv eller død? Innelåst i en kasse i kortere eller lengre tid mellom avganger og der du faktisk risikerer lange opphold , skulle noe uforutsett skje..  :thumbsdown:

I tillegg kan du risikere karantene og som jeg forstår er dette en reise der du tenker deg retur, det er ikke snakk om en permanent flytting?  Hvilket vil si at hunden må gjennom det hele på nytt, når du finner det for godt å returnere.. 

Endret av QUEST
Skrevet

Takk for svar! Sannsynligvis begrenser jeg meg selv til reiser jeg kan ta med bil, men jeg tenkte det var verdt å høre med folk her hva slags erfaringer man har. Kanskje finnes det mer skånsomme måter å reise på enn med fly. 

Skrevet

Den delen av lasterommet i fly som har dyr er opplyst og oppvarmet, og spør du meg ikke noe verre enn et bagasjerom i en bil. Jeg har flydd en del med hund (skal ut og fly igjen med minstemann nå på torsdag faktisk), og synes det er helt uproblematisk på direktereise.

Når det gjelder karantene og sånt ville jeg nok vært ganske opptatt av forholdene og hva hunden tåler/er vant til, men jeg mener å huske at det ikke er uvanlig at de da er oppstallet på karantenesentere hvor man selv får ta seg av hunden i det daglige. De får bare ikke utenfor der i karantenetiden.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har flydd med hund i lasterom til/fra Spania/Kanariøyene flere ganger. Min erfaring er at om du har en normal og stødig hund så er det null problem. Men hadde jeg hatt en hund som var litt usikker eller ikke likte bilkjøring o.l. så hadde jeg nok droppet det. Men jeg tror heller ikke jeg hadde gjort det om det var flybytte på veien.. 

Skrevet (endret)

Etter som jeg har forstått på de som er mer inne på fly enn meg, så er det betydelig støy i lasterommet , ikke minst ved avgang/landing.   Jeg kan også tenke meg at trykkforskjellen kan oppleves som både ubehagelig og skremmende for en hund. At en hund ‘tåler’ noe betyr vel ikke nødvendigvis at man bør utsette den for det? Jeg vil f.eks tro at de fleste voksne hunder tåler en dag uten vann,  men jeg håper da virkelig at ingen vil utsette sin hund for noe slikt bare fordi den ‘tåler’ det.

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet
11 hours ago, QUEST said:

Etter som jeg har forstått på de som er mer inne på fly enn meg, så er det betydelig støy i lasterommet , ikke minst ved avgang/landing.   Jeg kan også tenke meg at trykkforskjellen kan oppleves som både ubehagelig og skremmende for en hund. At en hund ‘tåler’ noe betyr vel ikke nødvendigvis at man bør utsette den for det? Jeg vil f.eks tro at de fleste voksne hunder tåler en dag uten vann,  men jeg håper da virkelig at ingen vil utsette sin hund for noe slikt bare fordi den ‘tåler’ det.

Dyr er ikke i lasterommet sammen med annen bagasje, de er i et eget oppvarmet, opplyst, isolert rom.

Og det er forskjell på å utsette en hund for noe "bare fordi den tåler det", og det å utsette den for noe som potensielt kan medføre litt ubehag (og her snakker jeg om en trygg hund, ikke en angstfylt hund som ligger og skjelver i timesvis) en kort stund, for å oppleve en drøm.

Selv min lille pyse som faktisk er utrygg i enkelte sammenhenger, elsker å reise, enten det er buss, fly eller tog. Han får jo som oftest masse kos og oppmerksomhet eller at det skjer noe spennende i andre enden! Jeg skal love deg han hadde signalisert ubehag på flyplassen om han ikke likte det, han er ikke veldig vag på følelsene sine.

  • Like 2
Skrevet

Vi har flydd mye, og jeg merker selvfølgelig at hun blir sliten av det - det er jo jeg også etter en lang dag på farten med alt det innebærer, men hun er f.eks. aldri skeptisk på å gå inn i flyburet sitt, eller hoppe inn igjen i bilen i dagene etter vi har vært ute på en lang reise, eller mer stresset i tiden etter en reise. Ei venninne i reisefølget satte også inn et goprokamera i buret (skjult) på en flytur, og all behandling av hundene var tipp topp, man så at de plasserte dyr fra samme eier i samme "avlukke", og det var ikke en lyd fra noen av dyrene ved take off. 

Jeg ville vært nøye med valg av flyselskap og rute. Jeg har mellomlandet med hund, men da tok jeg ut hunden og sjekket inn på nytt etter lufting, mat og avslapping. Jeg ville også vært nøye på å skaffe et flybur som passer hunden og som hunden trives i, og brukt mye tid på at den får venne seg til buret. Når alt det er på plass så ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med en flytur :) 

Og en ting til - om det blir Canada på dere en gang i framtiden så kan jeg gå god for mellomlanding på Island, selv om man ikke får hente ut hundene der. Men der jobber det utrolig hyggelige folk som elsker når det kommer hunder til flyplassen, de steller så pent med hundene og det er generelt en veldig rolig og behagelig flyplass! 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet
På 5/2/2021 at 9:45 PM, QUEST skrev:

Etter som jeg har forstått på de som er mer inne på fly enn meg, så er det betydelig støy i lasterommet , ikke minst ved avgang/landing.   Jeg kan også tenke meg at trykkforskjellen kan oppleves som både ubehagelig og skremmende for en hund. At en hund ‘tåler’ noe betyr vel ikke nødvendigvis at man bør utsette den for det? Jeg vil f.eks tro at de fleste voksne hunder tåler en dag uten vann,  men jeg håper da virkelig at ingen vil utsette sin hund for noe slikt bare fordi den ‘tåler’ det.

Man kjenner jo som regel sin egen hund ganske godt. Og jeg har iallefall ikke sett noe tegn til stress eller ubehag på noen som helst måte på de fire hundene jeg har flydd med når de har blitt hentet på flyplassen. De har heller ikke vært noe veldig unormalt slitene etter flyturen (noe jeg ville sett på som et tegn på mye stress under turen)  

Eneste som var litt ubehagelig var en gang jeg fløy til Barcelona, da var hundene veldig varme da vi landet. 

Som sagt, jeg kan godt fly med trygge hunder, men hadde ikke gjort det unødvendig med en usikker/stressa hund, eller en hund som ikke liker bilkjøring. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...