Gå til innhold
Hundesonen.no

Reise til New Zealand eller Canada med hund


PerH
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg utforsker mulighetene for et utenlandsopphold og lurer på om noen har erfaringer med reise til Canada eller New Zealand med hund? Er fly bedre enn båt over havet? Hadde det vært mulig hadde jeg kjørt bil hele veien, hehe, men det er jo dessverre ikke noe alternativ. Har også sett på Australia, men har forstått at de har strenge karanteneregler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke erfaring selv, men kjenner til folk som har reist en del med hund. For hunden sin del så tenker jeg jo at Canada er nærmere og enklest å komme til, NZ eller Australia må du uansett ha mer enn ett fly (NZ må da ha like strenge regler forøvrig, de har jo en ganske isolert natur?). Canada kan du fly direkte, om ikke til Montreal så til New York og så kjøre opp.

Jeg tenker at en normalt stødig hund takler greit en lang flyreise i lasterom, men personlig ville jeg nok ikke taklet å stole på flybytte utenlands med mindre jeg ikke hadde noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, PerH skrev:

Hei,

Jeg utforsker mulighetene for et utenlandsopphold og lurer på om noen har erfaringer med reise til Canada eller New Zealand med hund? Er fly bedre enn båt over havet? Hadde det vært mulig hadde jeg kjørt bil hele veien, hehe, men det er jo dessverre ikke noe alternativ. Har også sett på Australia, men har forstått at de har strenge karanteneregler.

Vil du virkelig utsette en hund for en slik reise? Ville du  reist i lasterommet på et fly selv, i mange timer med  mindre det var snakk om liv eller død? Innelåst i en kasse i kortere eller lengre tid mellom avganger og der du faktisk risikerer lange opphold , skulle noe uforutsett skje..  :thumbsdown:

I tillegg kan du risikere karantene og som jeg forstår er dette en reise der du tenker deg retur, det er ikke snakk om en permanent flytting?  Hvilket vil si at hunden må gjennom det hele på nytt, når du finner det for godt å returnere.. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Sannsynligvis begrenser jeg meg selv til reiser jeg kan ta med bil, men jeg tenkte det var verdt å høre med folk her hva slags erfaringer man har. Kanskje finnes det mer skånsomme måter å reise på enn med fly. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den delen av lasterommet i fly som har dyr er opplyst og oppvarmet, og spør du meg ikke noe verre enn et bagasjerom i en bil. Jeg har flydd en del med hund (skal ut og fly igjen med minstemann nå på torsdag faktisk), og synes det er helt uproblematisk på direktereise.

Når det gjelder karantene og sånt ville jeg nok vært ganske opptatt av forholdene og hva hunden tåler/er vant til, men jeg mener å huske at det ikke er uvanlig at de da er oppstallet på karantenesentere hvor man selv får ta seg av hunden i det daglige. De får bare ikke utenfor der i karantenetiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd med hund i lasterom til/fra Spania/Kanariøyene flere ganger. Min erfaring er at om du har en normal og stødig hund så er det null problem. Men hadde jeg hatt en hund som var litt usikker eller ikke likte bilkjøring o.l. så hadde jeg nok droppet det. Men jeg tror heller ikke jeg hadde gjort det om det var flybytte på veien.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter som jeg har forstått på de som er mer inne på fly enn meg, så er det betydelig støy i lasterommet , ikke minst ved avgang/landing.   Jeg kan også tenke meg at trykkforskjellen kan oppleves som både ubehagelig og skremmende for en hund. At en hund ‘tåler’ noe betyr vel ikke nødvendigvis at man bør utsette den for det? Jeg vil f.eks tro at de fleste voksne hunder tåler en dag uten vann,  men jeg håper da virkelig at ingen vil utsette sin hund for noe slikt bare fordi den ‘tåler’ det.

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, QUEST said:

Etter som jeg har forstått på de som er mer inne på fly enn meg, så er det betydelig støy i lasterommet , ikke minst ved avgang/landing.   Jeg kan også tenke meg at trykkforskjellen kan oppleves som både ubehagelig og skremmende for en hund. At en hund ‘tåler’ noe betyr vel ikke nødvendigvis at man bør utsette den for det? Jeg vil f.eks tro at de fleste voksne hunder tåler en dag uten vann,  men jeg håper da virkelig at ingen vil utsette sin hund for noe slikt bare fordi den ‘tåler’ det.

Dyr er ikke i lasterommet sammen med annen bagasje, de er i et eget oppvarmet, opplyst, isolert rom.

Og det er forskjell på å utsette en hund for noe "bare fordi den tåler det", og det å utsette den for noe som potensielt kan medføre litt ubehag (og her snakker jeg om en trygg hund, ikke en angstfylt hund som ligger og skjelver i timesvis) en kort stund, for å oppleve en drøm.

Selv min lille pyse som faktisk er utrygg i enkelte sammenhenger, elsker å reise, enten det er buss, fly eller tog. Han får jo som oftest masse kos og oppmerksomhet eller at det skjer noe spennende i andre enden! Jeg skal love deg han hadde signalisert ubehag på flyplassen om han ikke likte det, han er ikke veldig vag på følelsene sine.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har flydd mye, og jeg merker selvfølgelig at hun blir sliten av det - det er jo jeg også etter en lang dag på farten med alt det innebærer, men hun er f.eks. aldri skeptisk på å gå inn i flyburet sitt, eller hoppe inn igjen i bilen i dagene etter vi har vært ute på en lang reise, eller mer stresset i tiden etter en reise. Ei venninne i reisefølget satte også inn et goprokamera i buret (skjult) på en flytur, og all behandling av hundene var tipp topp, man så at de plasserte dyr fra samme eier i samme "avlukke", og det var ikke en lyd fra noen av dyrene ved take off. 

Jeg ville vært nøye med valg av flyselskap og rute. Jeg har mellomlandet med hund, men da tok jeg ut hunden og sjekket inn på nytt etter lufting, mat og avslapping. Jeg ville også vært nøye på å skaffe et flybur som passer hunden og som hunden trives i, og brukt mye tid på at den får venne seg til buret. Når alt det er på plass så ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med en flytur :) 

Og en ting til - om det blir Canada på dere en gang i framtiden så kan jeg gå god for mellomlanding på Island, selv om man ikke får hente ut hundene der. Men der jobber det utrolig hyggelige folk som elsker når det kommer hunder til flyplassen, de steller så pent med hundene og det er generelt en veldig rolig og behagelig flyplass! 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/2/2021 at 9:45 PM, QUEST skrev:

Etter som jeg har forstått på de som er mer inne på fly enn meg, så er det betydelig støy i lasterommet , ikke minst ved avgang/landing.   Jeg kan også tenke meg at trykkforskjellen kan oppleves som både ubehagelig og skremmende for en hund. At en hund ‘tåler’ noe betyr vel ikke nødvendigvis at man bør utsette den for det? Jeg vil f.eks tro at de fleste voksne hunder tåler en dag uten vann,  men jeg håper da virkelig at ingen vil utsette sin hund for noe slikt bare fordi den ‘tåler’ det.

Man kjenner jo som regel sin egen hund ganske godt. Og jeg har iallefall ikke sett noe tegn til stress eller ubehag på noen som helst måte på de fire hundene jeg har flydd med når de har blitt hentet på flyplassen. De har heller ikke vært noe veldig unormalt slitene etter flyturen (noe jeg ville sett på som et tegn på mye stress under turen)  

Eneste som var litt ubehagelig var en gang jeg fløy til Barcelona, da var hundene veldig varme da vi landet. 

Som sagt, jeg kan godt fly med trygge hunder, men hadde ikke gjort det unødvendig med en usikker/stressa hund, eller en hund som ikke liker bilkjøring. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...