Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en valp på snart 10 uker, og vi sliter med å finne roen på kvelden. Det blir alltid to turer ut, og vi prøver å la han "rase fra seg" før vi går inn. Allikevel er han full av futt når vi kommer inn igjen, og biter mye. Det tar lang tid før vi finner roen for natta.

Vi har senga hans i en inngjerding, og jeg ligger på madrass ved siden av.

Har noen gode tips?

Skrevet (endret)

Mine innsamlede data peker ganske tydelig i retning av at valper ofte gjør som de selv vil, og ikke helt sånn som eieren hadde tenkt de skulle gjøre.
 

Å få raptus før leggetid har vært en gjenganger på alle mine. Klassisk tegn på trøtt valp. Jeg har egentlig ingen tips utover å gi en kald skulder når den oppfører seg helt uakseptabelt og å gi den riktig oppmerksomhet når den gjør som du vil. Gjør det mer attraktivt for den å gjøre som du vil enn å følge sine egne impulser.
 

Jeg pleier altså ikke å legge meg borti, men lar bare valpen ha raptus til den finner roen, for den roen pleier komme ganske momentant etterpå. Legger jeg meg borti for å begrense raptusaktiviteten vil jeg bare gå inn i rollen som kjiping, og det er ikke nødvendig i situasjonen (synes jeg) fordi sengetidsraptus er noe de vokser av seg, helt av seg selv, og uten å ha blandet meg i moroa som en kjip fangevokter, så beholder jeg trofeet som verdens kuleste, og mine: «Nei!» beholder sin alvorstyngde til de situasjonene hvor de virkelig trengs.

 

Edit: Jeg tok det som en selvfølge at du har prøvd triks som å be ham gjøre noe annet, som <hvasomhelst> han har lært som roer ham ned. Hvor langt har dere kommet med ligge-på-plassen-sin-treningen, og hvordan gjør dere det? 
 

Men igjen: fra mine egne erfaringer så hadde jeg bare ignorert, fordi jeg ikke har forventninger til at en 10 uker liten valp skal ha en sånn grad av selvkontroll at den klarer undertrykke kveldsraptusimpulsene. Den gjør det ikke med vilje, den er bare hardwired sånn, og det går over. 

Endret av Maskot
  • Like 1
Skrevet
På 5/1/2021 at 6:28 PM, Maskot skrev:

Mine innsamlede data peker ganske tydelig i retning av at valper ofte gjør som de selv vil, og ikke helt sånn som eieren hadde tenkt de skulle gjøre.
 

Å få raptus før leggetid har vært en gjenganger på alle mine. Klassisk tegn på trøtt valp. Jeg har egentlig ingen tips utover å gi en kald skulder når den oppfører seg helt uakseptabelt og å gi den riktig oppmerksomhet når den gjør som du vil. Gjør det mer attraktivt for den å gjøre som du vil enn å følge sine egne impulser.
 

Jeg pleier altså ikke å legge meg borti, men lar bare valpen ha raptus til den finner roen, for den roen pleier komme ganske momentant etterpå. Legger jeg meg borti for å begrense raptusaktiviteten vil jeg bare gå inn i rollen som kjiping, og det er ikke nødvendig i situasjonen (synes jeg) fordi sengetidsraptus er noe de vokser av seg, helt av seg selv, og uten å ha blandet meg i moroa som en kjip fangevokter, så beholder jeg trofeet som verdens kuleste, og mine: «Nei!» beholder sin alvorstyngde til de situasjonene hvor de virkelig trengs.

 

Edit: Jeg tok det som en selvfølge at du har prøvd triks som å be ham gjøre noe annet, som <hvasomhelst> han har lært som roer ham ned. Hvor langt har dere kommet med ligge-på-plassen-sin-treningen, og hvordan gjør dere det? 
 

Men igjen: fra mine egne erfaringer så hadde jeg bare ignorert, fordi jeg ikke har forventninger til at en 10 uker liten valp skal ha en sånn grad av selvkontroll at den klarer undertrykke kveldsraptusimpulsene. Den gjør det ikke med vilje, den er bare hardwired sånn, og det går over. 

Takk for svar. Vi vet jo at dette heldigvis går over, og lar han holde på. Vi er store tilhengere av å forsterke positiv atferd, og gjør det konsekvent (selv om det er vanskelig akkurat når raptusene pågår).

Vi har såvidt begynt med ro-trening, og går ut fra at det vil hjelpe noe. 

Ellers får vi holde ut til det er over. Alt annet med valpetiden er jo bare herlig, og vi vil helst ikke at det skal gå så fort som det dessverre gjør. ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...