Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har dere noen tips for de gangene hvor valpetida kan være ekstra utfordrende?! 
 

Vi har en fransk bulldog tispe på 4 mnd, og vi har tydeligvis startet en ny periode nå, som virkelig tester oss som hundeeiere. Hun har alltid vært en sta og vilter valp som går på alt med dødsforrakt. Hun er ikke spesielt kosete og elsker å bite oss. Men nå har det tatt helt overhånd, hun terroriserer våre to jenter på 4 og 7 år, river i stykker klærne våre og sørger for at plasterbudsjettet har fått en real oppsving. Hun gires opp av reaksjoner på smerte og det er virkelig på randen av umulig å ignorere eller å ikke reagere når hun borrer tenna inn i ankler og tær. Jeg aner ikke om hun er over- eller understimulert, men jeg har prøvd å justere opp og ned uten å finne ut av det. Å holde henne når hun er sånn er nytteløst, da kjemper hun hardere og biter til det knaser. Det eneste vi kan gjøre er å stenge henne inne på kjøkkenet, som er oppholdstedet hennes om natta og. Da vil hun gå løs på gulvteppet, sengen sin og en krakk, før hun til slutt roer seg ned og ofte sovner. Men vi skaffet oss ikke hund for holde den bak gitter på kjøkkenet liksom.

 Hun har også plutselig gått fra å være ren om natta, til å både tisse og bæsje (begge deler flere ganger hver natt). Før pleide hun stor sett å gjøre fra seg 1-2 ganger på siste lufting rundt 22.30-23.00 tida, nå nekter hun å gjøre annet enn å tisse. Det at hun var tørr om natta var liksom lyspunktet mitt; vi hadde fått til noe i det minste. Men det er kanskje vanlig med noen tilbakesteg?! Hun får 3 måltider om dagen, siste mellom 19.30-21.00. 
 

Jeg var forberedt på biting, uhell inne og at det kom et vesen inn i huset med egne meninger. Men nå føles alt litt mørkt. Barna begynner å bli ordentlig redd for henne, og jeg føler at det er en daglig kamp som koster meg blod, svette og tårer. Bokstavelig talt!

Når jeg har spurt andre om råd har tilbakemeldingene vært at det hele er over rundt 2 års alderen, men det er jaggu meg lenge. Kanskje spesielt for barna mine som går med frykten utenpå huden snart.

Noen med tips, eller bare oppmuntrende ord?!

Skrevet

For det første er hun jo veldig ung enda, det er liten fare for at dere må stenge henne inne på kjøkkenet hele livet. Men det tar tid å oppdra en valp, og bulldoger kan være ganske heftige.

Det jeg først og fremst ville sørget for var nok ting å tygge på, og nok aktivitet. Hvor mye tur og aktivisering får hun i løpet av dagen? Prøv også å legge tauknuter, fylt kong, eller våte tøystykker i fryseren, kulden demper kløen og smerten ved tannfellingen.

Skrevet

Jeg føler virkelig med deg. Enkelte valper kan være skrekkelig slitsomme

Du burde kanskje begynne på valpekurs? Mye nyttige råd og tips der. Og så får instruktøren sett dere sammen og kan komme med nyttige tilbakemeldinger (ofte kan også andre familiemedlemmer som f.eks barna få være med)

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

For det første er hun jo veldig ung enda, det er liten fare for at dere må stenge henne inne på kjøkkenet hele livet. Men det tar tid å oppdra en valp, og bulldoger kan være ganske heftige.

Det jeg først og fremst ville sørget for var nok ting å tygge på, og nok aktivitet. Hvor mye tur og aktivisering får hun i løpet av dagen? Prøv også å legge tauknuter, fylt kong, eller våte tøystykker i fryseren, kulden demper kløen og smerten ved tannfellingen.

Hun har en drøss med tyggeleker og bein, og er ikke interessert i dem med mindre vi holder i dem. Dessuten er det ingenting som er så artig som å ta bukseben og ankler, antakelig fordi det får en reaksjon fra oss. Men kan prøve med våte tøystykker igjen, for det er det en stund siden vi sist prøvde.
Hun får 3-4 lufteturer hver dag, hvorav en av dem er lengre (rundt 2,5km, noe som tar oss 1 time når vi går i hennes tempo. Det hender og at en tur byttes ut med leking utenfor huset (har stor tomt og skogen som nærmeste nabo). Men en annen ting er at hun sjeldent eller aldri vil gå på tur, vil bare løpe fritt på plenen hjemme. Hun finnes ikke nysgjerrig på hva som finnes rundt neste sving, og frem til hun skjønner at vi er på vei tilbake igjen, så er det jeg som må dra med henne.

Skrevet
1 time siden, Rufs skrev:

Jeg føler virkelig med deg. Enkelte valper kan være skrekkelig slitsomme

Du burde kanskje begynne på valpekurs? Mye nyttige råd og tips der. Og så får instruktøren sett dere sammen og kan komme med nyttige tilbakemeldinger (ofte kan også andre familiemedlemmer som f.eks barna få være med)

Ja, vi går på valpekurs og jentene er med. Der er hun veldig flink, får masse ros av instruktør og jobber godt. Men jeg skal ta opp problematikken med instruktøren en gang til. Hun tok det opp på en av kveldene, og da var svaret at det skulle ignoreres. Gjerne snu ryggen til valpen og rose når den roet seg. Men akkurat det skjer ikke her i huset ? 

Skrevet

Vel, det kan jo være greit for ungene å sørge for å ha leker i nærheten og putte i munnen når hun biter ihvertfall. Om de må holde i den så er det uansett bedre enn å bli bitt selv, og tid for litt lek med hunden. Å ignorere valpebiting fra en munn som klør hjelper nok særdeles lite.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...