Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har dere noen tips for de gangene hvor valpetida kan være ekstra utfordrende?! 
 

Vi har en fransk bulldog tispe på 4 mnd, og vi har tydeligvis startet en ny periode nå, som virkelig tester oss som hundeeiere. Hun har alltid vært en sta og vilter valp som går på alt med dødsforrakt. Hun er ikke spesielt kosete og elsker å bite oss. Men nå har det tatt helt overhånd, hun terroriserer våre to jenter på 4 og 7 år, river i stykker klærne våre og sørger for at plasterbudsjettet har fått en real oppsving. Hun gires opp av reaksjoner på smerte og det er virkelig på randen av umulig å ignorere eller å ikke reagere når hun borrer tenna inn i ankler og tær. Jeg aner ikke om hun er over- eller understimulert, men jeg har prøvd å justere opp og ned uten å finne ut av det. Å holde henne når hun er sånn er nytteløst, da kjemper hun hardere og biter til det knaser. Det eneste vi kan gjøre er å stenge henne inne på kjøkkenet, som er oppholdstedet hennes om natta og. Da vil hun gå løs på gulvteppet, sengen sin og en krakk, før hun til slutt roer seg ned og ofte sovner. Men vi skaffet oss ikke hund for holde den bak gitter på kjøkkenet liksom.

 Hun har også plutselig gått fra å være ren om natta, til å både tisse og bæsje (begge deler flere ganger hver natt). Før pleide hun stor sett å gjøre fra seg 1-2 ganger på siste lufting rundt 22.30-23.00 tida, nå nekter hun å gjøre annet enn å tisse. Det at hun var tørr om natta var liksom lyspunktet mitt; vi hadde fått til noe i det minste. Men det er kanskje vanlig med noen tilbakesteg?! Hun får 3 måltider om dagen, siste mellom 19.30-21.00. 
 

Jeg var forberedt på biting, uhell inne og at det kom et vesen inn i huset med egne meninger. Men nå føles alt litt mørkt. Barna begynner å bli ordentlig redd for henne, og jeg føler at det er en daglig kamp som koster meg blod, svette og tårer. Bokstavelig talt!

Når jeg har spurt andre om råd har tilbakemeldingene vært at det hele er over rundt 2 års alderen, men det er jaggu meg lenge. Kanskje spesielt for barna mine som går med frykten utenpå huden snart.

Noen med tips, eller bare oppmuntrende ord?!

Skrevet

For det første er hun jo veldig ung enda, det er liten fare for at dere må stenge henne inne på kjøkkenet hele livet. Men det tar tid å oppdra en valp, og bulldoger kan være ganske heftige.

Det jeg først og fremst ville sørget for var nok ting å tygge på, og nok aktivitet. Hvor mye tur og aktivisering får hun i løpet av dagen? Prøv også å legge tauknuter, fylt kong, eller våte tøystykker i fryseren, kulden demper kløen og smerten ved tannfellingen.

Skrevet

Jeg føler virkelig med deg. Enkelte valper kan være skrekkelig slitsomme

Du burde kanskje begynne på valpekurs? Mye nyttige råd og tips der. Og så får instruktøren sett dere sammen og kan komme med nyttige tilbakemeldinger (ofte kan også andre familiemedlemmer som f.eks barna få være med)

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

For det første er hun jo veldig ung enda, det er liten fare for at dere må stenge henne inne på kjøkkenet hele livet. Men det tar tid å oppdra en valp, og bulldoger kan være ganske heftige.

Det jeg først og fremst ville sørget for var nok ting å tygge på, og nok aktivitet. Hvor mye tur og aktivisering får hun i løpet av dagen? Prøv også å legge tauknuter, fylt kong, eller våte tøystykker i fryseren, kulden demper kløen og smerten ved tannfellingen.

Hun har en drøss med tyggeleker og bein, og er ikke interessert i dem med mindre vi holder i dem. Dessuten er det ingenting som er så artig som å ta bukseben og ankler, antakelig fordi det får en reaksjon fra oss. Men kan prøve med våte tøystykker igjen, for det er det en stund siden vi sist prøvde.
Hun får 3-4 lufteturer hver dag, hvorav en av dem er lengre (rundt 2,5km, noe som tar oss 1 time når vi går i hennes tempo. Det hender og at en tur byttes ut med leking utenfor huset (har stor tomt og skogen som nærmeste nabo). Men en annen ting er at hun sjeldent eller aldri vil gå på tur, vil bare løpe fritt på plenen hjemme. Hun finnes ikke nysgjerrig på hva som finnes rundt neste sving, og frem til hun skjønner at vi er på vei tilbake igjen, så er det jeg som må dra med henne.

Skrevet
1 time siden, Rufs skrev:

Jeg føler virkelig med deg. Enkelte valper kan være skrekkelig slitsomme

Du burde kanskje begynne på valpekurs? Mye nyttige råd og tips der. Og så får instruktøren sett dere sammen og kan komme med nyttige tilbakemeldinger (ofte kan også andre familiemedlemmer som f.eks barna få være med)

Ja, vi går på valpekurs og jentene er med. Der er hun veldig flink, får masse ros av instruktør og jobber godt. Men jeg skal ta opp problematikken med instruktøren en gang til. Hun tok det opp på en av kveldene, og da var svaret at det skulle ignoreres. Gjerne snu ryggen til valpen og rose når den roet seg. Men akkurat det skjer ikke her i huset ? 

Skrevet

Vel, det kan jo være greit for ungene å sørge for å ha leker i nærheten og putte i munnen når hun biter ihvertfall. Om de må holde i den så er det uansett bedre enn å bli bitt selv, og tid for litt lek med hunden. Å ignorere valpebiting fra en munn som klør hjelper nok særdeles lite.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...