Jump to content
Hundesonen.no

Hund hevelse over tapp bakside frambein


Recommended Posts

Hunden min, en spinone på 30kg, tok seg en løpetur etter en katt eller noe annet for 3 uker siden. Nå han kom tilbake ville han ikke gå på ene forbeinet. Jeg fant ut ved å undersøke ham at han hadde gjort seg noe like over den tappen som stikker ut bak, øverst på labben. Den tappen var fin, men rett over der var det markant hovent. Han hater dyrleger, det er veldig stress for ham, og på slike skader som dette, er min erfaring at de ikke gjør mer enn det jeg kan tenke meg fram til selv, så jeg droppet å dra dit. 

Han kunne gå på beinet, men han haltet sterkt. Jeg tenkte at er noe brukket, vil han ikke kunne gå på det. Så jeg regnet med det er en slags kraftig forstuelse, eller en kraftig strekk av sene, muskelfeste e.l. Dette var sent på kvelden, så ville se han an neste dag. Fortsatt veldig halt, ville helst ikke gå på det i det hele tatt, men kunne såvidt halte seg en halv km for å gå på do. Påfølgende uke tok jeg dag for dag, og se om det ble noen bedring. Det ble det, men det gikk sakte. Vi gikk så korte turer som mulig, kun for å komme på do, og veldig sakte. Jeg passet på at han ikke gjorde noe som kunne forverre det. Veldig lite aktivitet i ca ei uke. Han haltet mindre og mindre, gikk 1 km, så 2, så 4 og 5, etter 1,5 uke + var det ingen halting. Nå er det ingen halting eller noe. Men hevelsen er fortsatt markant. Absolutt ikke så mye som den første uka, men markant forskjell fra det andre beinet. Han er glad og aktiv, som vanlig. Men, etter en del aktivitet, f.eks en 5 km tur, pluss en del lek i hagen etterpå, kan han noen ganger lette på beinet, eller avlaster det når han står og sitter. 

Synes det er rart at hevelsen er såpass merkbar fortsatt. Er det noen som har opplevd lignende, og kan dele litt innsikt? 

Skjermbilde.PNG

Link to post
Share on other sites

Det er bare en ting å gjøre og det er å ta turen til en veterinær. De vil sikkert heller ikke gjette på hva som plager hunden din (akkurat som vi andre på forumet heller ikke vil/kan gjøre), men de kan sjekke foten hans ordentlig. Så får hunden din forhåpentligvis den hjelpen den trenger.

Link to post
Share on other sites

Jeg ville dratt til veterinær, å det etter bare noen dager med halthet. Om så bare for å få smertestillende om det ikke var noe annet galt, men nå tyder det jo på at det er noe feil fremdeles iom at han avlaster det så lenge etterpå. 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg er foreløpig kjempeimponert over hva som bor i min korthårscollie.  Ikke på BC nivå, men hun lærer kjapt og trenger ikke mange repetisjonene før hun skjønner ting. Og når hun har lært det så sitter det. Om du har lyst å kikke litt på rasen og se dem i bruk i lydighet hvertfall så anbefaler jeg "teamwizards_smoothcollie" på instagram.  Ang AG så kan jeg ikke svare på det, vi kommer nok til å prøve oss litt når hun er gammel nok og korona tillater det for hun elsker når ting går fort! Jeg ser dog for meg at hun ikke kan stille opp mot farten på en BC b.la.  Frøkna mi kommer forøvrig fra @Perfect Image sitt oppdrett.  Støtter opp om forslaget om sheltie forøvrig! De er kjappe små saker som ofte hevder seg i AG såvidt jeg har fått med meg.
    • Jeg har erfaring med delt hund, eller pass over lengere tid. Har vært null problem 😊
    • Har ikke snøring på puddel, så kan ikke gi noe sikkert svar. Vil tro det handler om at det står i rasestandarden at de ikke skal være flerfarget, dermed blir det ansett som en "kosmetisk" (les: utstillings) feil. Prinsippet eksteriør-bedømmelse gir mening, både for å sikre en viss typelikhet og for å sørge for at rasen beholder viktige eksteriøre trekk. Derimot blir det et problem når man kun ser på en hunds premiering på utstilling, og slutter å bry seg om hva den har prestert på prøver. Ikke for det, mange brukslinjer er avlet i andre retning for å prestere best mulig og ligner ikke på den opprinnelige versjonen av rasen heller.
    • Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner: En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem. En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen. Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.  
    • Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder.  Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker.  Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...