Jump to content
Hundesonen.no

Beroligende midler til hund


Recommended Posts

Jeg kom over følgende produkt; 

Aptus Relax tyggebiter

men jeg finner ikke noe informasjon på nettet om hva folk synes om dette produktet.

Vår hund setter lite pris på klipping av pels og klør, noe som må til for hundens beste. Han er heller ikke begeistret for høye lyder ute (fest hos naboen, nyttårssaften++).

Har disse produktene noen effekt? Har de noen bivirkninger?

Ps. Jeg er ikke ute etter råd om alternative løsninger på problemet (det finner jeg masse informasjon og tråder om), men konkrete erfaringer med dette eller lignende produkter.

 

Link to post
Share on other sites

Det er ingenting i dem som umiddelbart sier meg at det skal være beroligende. Men jeg ser de selges både av dyreklinikker og dyrebutikker, og jeg tenker at det er ikke noe farlig å prøve det. Innholdet virker naturlig nok til at jeg ikke ville vært veldig redd for bivirkninger, men det kan du jo eventuelt spørre en veterinær om. Verdt et forsøk?

Når det er sagt så tror jeg ikke dette er et veldig nyttig middel hvis hunden faktisk er redd. Hvis hunden bare "setter lite pris på/ikke er begeistret for" og bare er uomfortabel så kanskje, om hunden kjemper i mot og er redd så ville jeg ihvertfall på nyttårsaften o.l. snakket med dyrlegen om sterkere beroligende (vi brukte Xanor før vår ble døv).

Link to post
Share on other sites

A.Relax går innenfor samme kategori som Anxitane, Adaptil, Feliway mm, og regnes som tilskudd og ikke legemidler. Og det er vel 50/50 om du opplever en virkning. I A.Relax som i Anxitane er det tryptofan og teanin som skal være virkemidlene. Ufarlige stoffer som bare er veldig dyre tabletter om du ikke får en merkbar virkning. Har forsøkt både A.Relax og Anxitane her, fordi jeg har fått det som prøver, men kan ikke se at det har en reell effekt på mine. Lykke til med testing😊

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg er foreløpig kjempeimponert over hva som bor i min korthårscollie.  Ikke på BC nivå, men hun lærer kjapt og trenger ikke mange repetisjonene før hun skjønner ting. Og når hun har lært det så sitter det. Om du har lyst å kikke litt på rasen og se dem i bruk i lydighet hvertfall så anbefaler jeg "teamwizards_smoothcollie" på instagram.  Ang AG så kan jeg ikke svare på det, vi kommer nok til å prøve oss litt når hun er gammel nok og korona tillater det for hun elsker når ting går fort! Jeg ser dog for meg at hun ikke kan stille opp mot farten på en BC b.la.  Frøkna mi kommer forøvrig fra @Perfect Image sitt oppdrett.  Støtter opp om forslaget om sheltie forøvrig! De er kjappe små saker som ofte hevder seg i AG såvidt jeg har fått med meg.
    • Jeg har erfaring med delt hund, eller pass over lengere tid. Har vært null problem 😊
    • Har ikke snøring på puddel, så kan ikke gi noe sikkert svar. Vil tro det handler om at det står i rasestandarden at de ikke skal være flerfarget, dermed blir det ansett som en "kosmetisk" (les: utstillings) feil. Prinsippet eksteriør-bedømmelse gir mening, både for å sikre en viss typelikhet og for å sørge for at rasen beholder viktige eksteriøre trekk. Derimot blir det et problem når man kun ser på en hunds premiering på utstilling, og slutter å bry seg om hva den har prestert på prøver. Ikke for det, mange brukslinjer er avlet i andre retning for å prestere best mulig og ligner ikke på den opprinnelige versjonen av rasen heller.
    • Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner: En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem. En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen. Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.  
    • Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder.  Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker.  Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...