Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med å få en hund nr 2?


vannkran
 Share

Recommended Posts

Vi venter valp nå snart, og dette er ikke vår første hund. Da vi har hatt en hund fra før i over 12 år. Vi har allerede bestemt oss for at denne gangen ønsker vi en tid i fremtiden en hund nr 2. 

Grunnen til vi ønsker en hund nr 2 er fordi vi tenker at det kan være fint både for hund nr 1, og i tillegg er vi ett aktivt par som gjerne kunne tenke oss hver sin hund med på aktiviteter og løping sammen. Vi har også ett vennepar som har skaffet seg en hund nr 2, og har sett at hundene får mye glede av hverandres selskap. 
 

Dermed lurer vi på når det riktige tidspunktet er å skaffe seg hund nr 2? 
Nå i første omgang er planen å legge mye arbeid i hund nr 1, bare så det er sakt. Jeg tenker mer langsiktig for å kunne planlegge og bruke god tid på å finne den riktige oppdretteren for oss til hund nr 2 ? 

Del gjerne alle erfaringer med oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, vannkran said:

Vi venter valp nå snart, og dette er ikke vår første hund. Da vi har hatt en hund fra før i over 12 år. Vi har allerede bestemt oss for at denne gangen ønsker vi en tid i fremtiden en hund nr 2. 

Grunnen til vi ønsker en hund nr 2 er fordi vi tenker at det kan være fint både for hund nr 1, og i tillegg er vi ett aktivt par som gjerne kunne tenke oss hver sin hund med på aktiviteter og løping sammen. Vi har også ett vennepar som har skaffet seg en hund nr 2, og har sett at hundene får mye glede av hverandres selskap. 
 

Dermed lurer vi på når det riktige tidspunktet er å skaffe seg hund nr 2? 
Nå i første omgang er planen å legge mye arbeid i hund nr 1, bare så det er sakt. Jeg tenker mer langsiktig for å kunne planlegge og bruke god tid på å finne den riktige oppdretteren for oss til hund nr 2 ? 

Del gjerne alle erfaringer med oss!

Hei! For 4 år siden tok jeg mot til meg og ble to-hundseier. Da hadde jeg grublet mye frem og tilbake på fordeler og ulemper. Konklusjonen? Eeeelsker det!

Eldstemann var 2 år da jeg fikk ny valp. Det som var avgjørende for meg, var at jeg hadde fått inn grunnlydigheten, at hun klarte fint å være alene inne, samt at hun var overraskende voksen i hodet. Jeg var redd for at med så liten aldersforskjell kunne det utvikle seg til stridigheter om rang, men det har gått helt fint. Eldstemann er en svært mild type og har vært tålmodigheten selv med terror-valp, men jeg passet på å gi henne fred, samt støttet (og støtter henne fortsatt) når hun satte grenser. En annen ting man aldri vet, er hvordan kjemien blir mellom 2 hunder. Jeg ser dere er på cocker, og da er sjansene gode for lite samkjønnsaggresjon. Selv har jeg to engelsk springer spaniel på nå 4 og 6 år som elsker hverandre, uten intimgrenser og stooor glede av å ligge oppå hverandre og dele livet sammen. 

Det er alltid et sjansespill, for hunder er jo også individer. Men jeg tror at sjansene er gode for at det blir bra om man som eier legger til rette for det.

Lykke til ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke vært så bekymret for rang, men jeg vil anbefale at førstemann er voksen både i hode og kropp. Det gjør det så mye enklere! Det er såklart individuelt, men med cocker ville jeg ventet minst tre år. Min (gårdshund) var fire da vi fikk nummer to, og det var veldig deilig å ha en hund som var trygg alene hjemme og ellers visste hva som er forventet i ulike situasjoner.

Om førstemann er "for ung" risikerer du at den blir valp igjen og at det går et par trinn tilbake på hverdagslydigheten, og du sitter plutselig med to "valper" å oppdra. Ikke bokstavelig talt selvfølgelig, men det er stor forskjell på å ha en voksen hund som hjelper til med oppdragelsen og ikke! Det er den eneste tingen jeg er litt lei for med tanke på at vi har bestemt oss for en liten hundepause mellom de to vi har nå og ny hund, at vi ikke får den hjelpen.

Men det er som du sier veldig flott å ha to når man har mulighet til det, de har godt selskap i hverandre (stort sett), og det er fint å se samholdet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffet meg hund nummer to når hund nummer en var blitt 3 år gammel! Begge hannhunder. Veldig glad for at jeg ventet til han var 3 år, det skjedde en enorm modning fra 2 til 3-årsalder. Var sykt spent på hvordan eldstemann kom til å ta imot valpis, men det gikk over all forventing. Nå er «valpis» blitt 1,5 år og det har aldri vært så mye som en uenighet mellom de. De kjenner hverandre godt nå og vet hvor grensene går? Jeg syns ikke de oppfører seg som bestevenner, men som søsken?

Vær flink å la valpisen utforske mye av livet på egenhånd! Og ikke minst aleneturer med de selv når valpis begynner å bli eldre. Det ser jeg at mine setter pris på, spesielt eldstemann som alltid før var alenehund☺️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, vannkran skrev:

Spennende, hva slags rase er hundene? ?

Han på 4 er Kleinspitz / Pomeranien blanding og hund 2 er Malteser / schauzer blanding? Nå sitter jeg og leser meg masse opp på tips om introduksjon mellom de og hundehold av to? mye å tenke på men veldig spennende ?. Turid Rugaas har masse gode artikler. Blir gøy å ha valp igjen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Beth2021 skrev:

Han på 4 er Kleinspitz / Pomeranien blanding og hund 2 er Malteser / schauzer blanding? Nå sitter jeg og leser meg masse opp på tips om introduksjon mellom de og hundehold av to? mye å tenke på men veldig spennende ?. Turid Rugaas har masse gode artikler. Blir gøy å ha valp igjen ?

Så spennende! Ja er så kos med valpetiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...