Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!
Jeg fikk en dachs på tre år for seks uker siden, og det fulgte med mange problemer. Siden da har hun hatt løpetid i hele seks uker. Det står at etter 10-14 dager skal det begynne å komme gult utflod og gradvis bli borte, men her har det vært rødt hele veien. Tisset hennes har også en rødlig farge noen ganger.

Jeg begynner å lese meg inn på nettet og ser at hun kan ha livmorsbetennelse, og mange punkter stemmer. Hun slikker seg i skrittet mye, tisser mye, og matlysten var dårlig i starten men hun spiser mer nå. For en stund siden så kastet hun opp to ganger, men jeg tenkte det var fordi hun spiste mer enn før. Hun tisser også inne fordi hun er vandt til å bo på hundegård.. men nå begynner jeg å lure på om hun ikke tisser med vilje. Hun markerer masse på tur, også kan hun tisse inne etter to timer igjen.

Jeg merket også akkurat en kul på innsiden av bakbeinet, lysken? Den er bevegelig, ikke spesielt hard eller stor. Men symbolene på kreft sier jo at man kan blø fra kjønnsorganer, og så videre... ?

Ellers virker hun glad og leken. Hun sover også en del, men det er når jeg er opptatt så det er kanskje ikke så rart.

Jeg er så ufattelig lei meg over det her og fordi jeg ikke har pengene til å gå til dyrlege nå for å sjekke det. Jeg er student. Jeg tenker bare det verste, og jeg vet også hun har masse tannstein som må behandles. Uansett har hun et ordentlig hjem med masse kjærlighet, endelig, så det er jeg sjeleglad for å kunne gi hun.

Jeg håper noen har hørt om lignende tilfeller og kan gi meg noe svar ❤️

Skrevet

Hunden må nok sjekkes av en veterinær. Det er ingen som kan gjette seg til hva som er galt med hunden din før det blir tatt prøver av den. Og at den blir kjent på.

Hvis du ikke har råd til veterinær, så bør du ta kontakt med tidligere eier. Enten levere hunden tilbake slik at de kan ta denne utgiften. Eller spørre om de kan betale denne sjekken

Skrevet

Det er ikke normalt for en hund å ha løpetid i seks uker. Det kan være livmorbetennelse og føre til alvorlig sykom, og om du ikke har råd til å ta hunden til dyrlegen ved sykdom så synes jeg du burde vurdere om du kan ha hunden. Jeg håper også virkelig at du har forsikring som vil dekke større utgifter ved mer alvorlig sykdom.

Godt forslag fra @Rufsover her, det er såppas kort tid siden overtagelse at forrige eier burde kunne være med å hjelpe til med de utgiftene. Strengt tatt tenker jeg at en grundig dyrlegesjekk burde vært gjort før overtagelse av hunden.

Tannstein må også taes tak i, det MÅ du få gjort noe med. Hvis ikke risikerer du større tannproblemer, infeksjoner, problemer med å spise, osv.

Et trygt hjem med masse kjærlighet er viktig og vel og bra det, men hvis hunden blir lidende på grunn av manglende helsehjelp så er det ikke så bra.

 

  • Like 2
Skrevet

Som de andre sier, løpetid i seks uker er ikke normalt. Hvis hunden har livmorbetennelse, så haster det med å få hunden til dyrlege. En ubehandlet livmorbetennelse ender opp på en måte og det er død. 

Tannsteinen må også fjernes men det viktigste her er å få undersøkt hvorvidt hunden har livmorbetennelse.

Det er prisverdig at du har tatt over en hund som muligens ikke har hatt det så bra, så absolutt men det kan fort bli dyrt å ha hund og man må faktisk ha råd til i det minste undersøkelser og eventuell behandling.

Hvis du ikke har råd til enkle undersøkelser, hva skal du gjøre hvis hunden får en alvorlig skade? Håpe den leger av seg selv eller la hunden dø av seg selv? Ingen av delene er humant. 

 

  • Like 1
Skrevet
58 minutter siden, QUEST skrev:

Som de andre sier, løpetid i seks uker er ikke normalt. Hvis hunden har livmorbetennelse, så haster det med å få hunden til dyrlege. En ubehandlet livmorbetennelse ender opp på en måte og det er død. 

Tannsteinen må også fjernes men det viktigste her er å få undersøkt hvorvidt hunden har livmorbetennelse.

Det er prisverdig at du har tatt over en hund som muligens ikke har hatt det så bra, så absolutt men det kan fort bli dyrt å ha hund og man må faktisk ha råd til i det minste undersøkelser og eventuell behandling.

Hvis du ikke har råd til enkle undersøkelser, hva skal du gjøre hvis hunden får en alvorlig skade? Håpe den leger av seg selv eller la hunden dø av seg selv? Ingen av delene er humant. 

 

Så klart, og som svar til alle dere andre som skrev: så selvfølgelig gjør jeg alt for at hun skal ha det bra. Jeg mener ikke at hunden min skal leve med problemene og ha det vondt. Aldri i livet. Uansett hva det innebærer så kommer jeg til å få hun til behandling. Men som ung student uten jobb så må jeg få lov til å fortelle at det blir vanskelig også. Jeg har alltid hatt hunder, men jeg har aldri hatt en hund med masse problemer på en gang. 

Jeg hadde ingen anelse om hvor alvorlig dette var før jeg skrev i forumet. Jeg ville vite om problemet hørtes kjent og farlig ut av andre hundeeiere før jeg bestilte en time (som kanskje ville vært en unødvendig time om ingenting var farlig). Så jeg setter pris på svarene jeg fikk. Jeg merker en enda større bekymring nå og vil bare hjelpe hun med en gang. Tannsteinen også selvfølgelig. 

  • Like 1
Skrevet
17 minutter siden, Tirilkl skrev:

Så klart, og som svar til alle dere andre som skrev: så selvfølgelig gjør jeg alt for at hun skal ha det bra. Jeg mener ikke at hunden min skal leve med problemene og ha det vondt. Aldri i livet. Uansett hva det innebærer så kommer jeg til å få hun til behandling. Men som ung student uten jobb så må jeg få lov til å fortelle at det blir vanskelig også. Jeg har alltid hatt hunder, men jeg har aldri hatt en hund med masse problemer på en gang. 

Jeg hadde ingen anelse om hvor alvorlig dette var før jeg skrev i forumet. Jeg ville vite om problemet hørtes kjent og farlig ut av andre hundeeiere før jeg bestilte en time (som kanskje ville vært en unødvendig time om ingenting var farlig). Så jeg setter pris på svarene jeg fikk. Jeg merker en enda større bekymring nå og vil bare hjelpe hun med en gang. Tannsteinen også selvfølgelig. 

Så bra at du vil få  hunden undersøkt ? Av ditt første innlegg fikk jeg inntrykk av at du ikke hadde råd til å gå til dyrlegen. Kulen du nevner kan være mange ting  men neppe noe som krever øyeblikkelig behandling.
 

Tannsteinen bør du også få tatt om ikke så altfor lenge men det som haster her, er å få undersøkt for eventuell livmorbetennelse. Har du mulighet, få hunden undersøkt i dag. Jeg mener ikke å skremme deg men er det livmorbetennelse, så er det alvorlig og det haster med å få hunden behandlet. Jo lengre tid før behandling, jo større risiko for død eller alvorlige senskader, selv med behandling. 

Jeg forstår at du vil prøve å unngå unødvendige veterinærutgifter pga av økonomien og hadde det ‘bare’ vært de andre tingene du nevner, så kunne du ventet litt om nødvendig. Lykke til og la oss få høre hvordan det går ?

Skrevet
På 3/23/2021 at 12:57 PM, QUEST skrev:

Så bra at du vil få  hunden undersøkt ? Av ditt første innlegg fikk jeg inntrykk av at du ikke hadde råd til å gå til dyrlegen. Kulen du nevner kan være mange ting  men neppe noe som krever øyeblikkelig behandling.
 

Tannsteinen bør du også få tatt om ikke så altfor lenge men det som haster her, er å få undersøkt for eventuell livmorbetennelse. Har du mulighet, få hunden undersøkt i dag. Jeg mener ikke å skremme deg men er det livmorbetennelse, så er det alvorlig og det haster med å få hunden behandlet. Jo lengre tid før behandling, jo større risiko for død eller alvorlige senskader, selv med behandling. 

Jeg forstår at du vil prøve å unngå unødvendige veterinærutgifter pga av økonomien og hadde det ‘bare’ vært de andre tingene du nevner, så kunne du ventet litt om nødvendig. Lykke til og la oss få høre hvordan det går ?

Hei igjen ? Etter sjekk hos veterinær viser det seg at det ikke er noen problemer med underlivet slik hun så det på utsiden. Det vil prioriteres å behandle en ekstrem tannstein, men de tar også røntgen og urintest samtidig for å finne svar på om det er noe galt på innsiden. Hun får smertestillende til da ?

  • Like 3
Skrevet
På 3/28/2021 at 2:21 PM, Tirilkl skrev:

Hei igjen ? Etter sjekk hos veterinær viser det seg at det ikke er noen problemer med underlivet slik hun så det på utsiden. Det vil prioriteres å behandle en ekstrem tannstein, men de tar også røntgen og urintest samtidig for å finne svar på om det er noe galt på innsiden. Hun får smertestillende til da ?

Godt at det ikke var noe livstruende som feilte henne :) Tannsteinproblemet må du antagelig følge opp med jevne mellomrom. Min erfaring er at hunder som danner mye tannstein fortsetter med det, uansett hva slags for man gir hunden.  Hvis hunden finner seg i pussing av tennene, ( obs man skal ikke bruke tannkrem beregnet på mennesker) kan man tildels avhjelpe problemet. Dog er ikke mange hunder begeistret for tannbørsting av de innerste tennene og her ‘gror’ tannsteinen ofte ekstra godt.  
 

Lykke til med hunden :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...