Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet


Xira
 Share

Recommended Posts

Jeg har ein tispe , Golden Retriver, 18 måneder.  Den er intelligent og veldig snill hund. Men vi har dessverre noen utfordringer. Hunden er sånn vi ser det nervøs. Den reagerer på eks når jeg kommer inn i huset med en stor kartong eller sist når jeg kom med en mini støvsuger. Jeg ser på henne at hun er forsiktig og trekker seg tilbake en liten stund. Etterpå går det bra. Når vi eks skal inn i et hus som hunden ikke har vært i før setter hun seg på bakbena. Kjempeproblem. Utover det så har vi også følgende utfordringer:

1. Hopper alltid på personer som kommer på besøk. Det virker som hun er glad for å treffe nye personer men det er et problem når det er unger som kommer på besøk  Hunden er stor og kan skade en unge. Etter en stund går det fint. 

2. Hunden har en ustoppelig appetitt. Spiser alt mulig, fra sokker, truser, sko, bamser, rosetrær, i tillegg graver den opp plenen. 

3. Vi har et uteområde ved huset til hunden.  Der kan den lufte seg når den er aleine i huset. Men den bjeffer på alt mulig, selv når det er mørkt og ingen ting skjer.

4. Det er også litt strabasiøst å gå tur med hunden. Spesielt når en treffer andre hunder og personer. Vil hilse på Dem men det blir litt mye av det gode som oftest. 

Er det noen som har noen gode forslag til hva vi skal gjøre for å vende hunden av med disse unoter. Det er ikke første gangen vi har hund. Den forrige var en Cavalier King Charles Spaniel. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen inn her! Har dere vært på valpekurs med hunden? Veldig mye av dette høres ut som unoter som ikke har blitt tatt tak i fra valpetiden og fått utvikle seg til uvaner.

Dette er ganske mange problemer som i hovedsak henger sammen med oppdragelse, og krever konsekvent håndtering framover hvis det skal hjelpe. Jeg vil anbefale et hverdagslydighetskurs, eventuelt å få hjem en instruktør til dere som ser både dere og hunden og hjelper til med et treningsopplegg. Hvis dere bor i Oslo-området kan du gjerne sende meg en PM for anbefalinger.

Veldig mye kan løses med god kontakt og innlæring av alternativ adferd hos hunden. Det vil si at hunden lærer å gjøre noe annet (det dere VIL den skal gjøre) enn det den gjør (f.eks. hoppe på folk). Det enkleste er å starte med å si navnet til hunden, eller en kontaktkommando, og gi den en godbit. Gjenta dette med 5 godbiter et par ganger om dagen i noen dager. Du vil veldig fort få til at hunden tar kontakt med deg for å få godbit ved navnet sitt.

Når dere venter besøk kan en i familien ha hunden i bånd, og ikke la den få hilse før hun har roet seg ned. Ha en fast plass, gjerne et teppe eller en seng, der hun kan ligge og gjerne få noe å tygge på. Hvis hun roer seg greit kan hun etterhvert få hilse, men husk at hver gang hun får hilse så øker forventningen og det blir vanskeligere å ikke hoppe på folk.

Angående spising av alt og graving så er dette en typisk valpe-uvane som har utviklet seg, men det kan hjelpe å gi hunden mer aktivitet. Særlig oppgaver den må bruke hodet litt på, som søk, trening av triks, lydighetsøvelser osv. Retrievere er aktive brukshunder som trenger å få brukt seg, og jeg mener at en slik hund bør ha minimum en god times tur om dagen, pluss litt hjernetrim. Og et par gode lange turer i løpet av uka der hunden får tatt seg ut fysisk enten ved løping, sykling, svømming, trekk, kløv e.l.

Ved bjeffing ute ville jeg bare tatt inn hunden så fort den bjeffer. Da bør hun ikke få lov til å være ute.

Kontakttrening og båndtrening vil hjelpe mye på å gå tur. Siden hun har mye energi så kan det hjelpe å bruke magebelte og strikkbånd, og la henne få trekke i sele for å bruke kroppen sin. Men da trenger dere også god kontaktkommando for å få kontakt med henne i passering av folk og hunder.

Hvis du søker på forumet og leser under kategorien Trening og adferd vil du finne mange råd om særlig båndtrening og passeringstrening.

Men dette er som sagt ganske mye arbeid å ta tak i, så jeg tror dere har vel verdt igjen for å få en god instruktør hjem til dere eller et kurs for å få direkte oppfølging.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes Simira ga deg ett veldig bra svar, så jeg går ikke så mye mer inn på de detaljene. Det eneste jeg lurer på er, hvor mye stimuli får hunden deres iløpet av en dag?

Tenker da på turer, aktivitet, lek, trening osv?

Dette er jo selvsagt unoter som hunden har lagt til seg og som må jobbes med og læres bort, men mye av det kan også forsterkes om hunden ikke får ut nok energi i løpet av en dag. En Golden er en aktiv hunderase, spesielt de første årene og krever å få utløp for energien sin - om ikke kan den raskt bli krevende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...