Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vår kjære sosiale hund har i snart 8 år sovet sammen med oss på soverom i 2.etasje. Etter en operasjon i kneet velger vi at hun ikke skal "rase" opp og ned den trappa og har derfor sperret av trappa nede. Hun har godt med alternativer til soveplass, alt det er ivaretatt. Veldig tidlig på morgenen finner hun ut at vi ikke er der, hun står da nede i 1.etasje og piper og jamrer... Hver eneste dag! Noen som har tips til å trene bort dette? Å overse er jo ingen mulighet, vi må jo på et tidspunkt stå opp for å komme oss på skole/jobb ;) Hun kan gjerne pipe og holde på i opptil en time, så hun er ganske standhaftig. Men siden man må opp og stå på morgenen, får hun jo på en måte et resultat av oppførselen. Å time at en familie skal stå opp akkurat når hun IKKE piper er på grensen til umulig, så jeg syns det er veldig vanskelig å ikke gi henne en "belønning" for oppførselen, for hun vil jo bare at vi skal komme til henne og det gjør vi jo når vi står opp. Håper noen har en lignende erfaring og har noen tips til hvordan det kan løses :)

Skrevet

Går det an å ha henne oppe, og heller sperre trappen øverst slik at hun ikke kan gå ned uten at dere er med? Forutsatt at hun tåler det, såklart. Du sier "velger", så jeg antar at dyrlegen har sagt at det er ok å gå i trapper etter den første rekonvalesenstiden.

En etablert vane i så mange år vil være krevende å endre. Det beste rådet jeg kan gi er å sette på klokka og stå opp før hun begynner å pipe, rett og slett. En kort tur og frokost da, før dere starter på "egen morgen".

Det kan eventuelt kombineres med at noen sover nede en kort periode og tar henne ut før hun begynner å pipe om morgenen, men jeg tror helt ærlig ikke at det vil hjelpe mye med en så etablert vane.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, KrisH skrev:

Hei!

Vår kjære sosiale hund har i snart 8 år sovet sammen med oss på soverom i 2.etasje. Etter en operasjon i kneet velger vi at hun ikke skal "rase" opp og ned den trappa og har derfor sperret av trappa nede. Hun har godt med alternativer til soveplass, alt det er ivaretatt. Veldig tidlig på morgenen finner hun ut at vi ikke er der, hun står da nede i 1.etasje og piper og jamrer... Hver eneste dag! Noen som har tips til å trene bort dette? Å overse er jo ingen mulighet, vi må jo på et tidspunkt stå opp for å komme oss på skole/jobb ;) Hun kan gjerne pipe og holde på i opptil en time, så hun er ganske standhaftig. Men siden man må opp og stå på morgenen, får hun jo på en måte et resultat av oppførselen. Å time at en familie skal stå opp akkurat når hun IKKE piper er på grensen til umulig, så jeg syns det er veldig vanskelig å ikke gi henne en "belønning" for oppførselen, for hun vil jo bare at vi skal komme til henne og det gjør vi jo når vi står opp. Håper noen har en lignende erfaring og har noen tips til hvordan det kan løses :)

Hvis hunden har sovet sammen med dere i 8 år finner jeg det helt naturlig at hun reagerer på å bli sperret ute . Hunden forstår selvfølgelig ikke hvorfor hun plutselig ikke får sove sammen med dere , som hun alltid har gjort. Det ville være merkeligere om hun ikke reagerte.

Med mindre hunden er av XXXL størrelse, så er vel den enkleste og snilleste løsningen og sperre av trappen med barnegrind og bære hunden opp og ned? Hunden får fortsatt sove der hun er vant og dere får sove lengre :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...