Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlandet hundesenter vs din beste venn


Frk.J
 Share

Recommended Posts

Hundetrenerutdannelsen til innlandet hundesenter(totalt 32000kr) eller din beste venn(15000kr)? Har hørt ar innlandet hundesenter sin er veldig omfattende og har flere «lag», men er det noen som har erfaringer eller meninger jeg burde ta i betraktning?:) andre tips tas også imot! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke personlig erfaring med de, men har inntrykk av at Din Beste Venn er litt mer typisk "hundeskole instruktør-utdannelse"? Ikke noe galt i det, men Innlandet har en mer dyptgående utdannelse med mer fokus på adferd og språk, blant annet.

Ellers har Catch, Canis og Lundqvist instruktørutdannelser. Catch og Canis er klikkertrenere og mer konkurransefokusert, mens Lunqvist er med familiehund/hverdagslydighetsfokusert, men også med mer fokus på språk og adferd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke legge skjul på at jeg er tildels skeptisk til ganske så mange av disse såkalte hunde’trenerene’.  Tittelen er jo på ingen måte beskyttet og hvem som helst med hellig overbevisning om at dette kan de og økonomisk sans, kan jo kalle seg hundetrener.. At disse i flere tilfeller uten tvil gjør mer skade enn gavn, er mer enn beklagelig. 
 

Jeg har notert meg at endel av disse ‘trenerne’ kan skilte med heller lite personlig erfaring og det gjør ikke  skepsisen mindre.  Når det er sagt, jeg tviler ikke et øyeblikk på at det finnes virkelige dyktige folk som virkelig kan hund men hvor lett er drt for den gemene hop å finne disse i jungelen av ‘jeg har gått på kurs/ har sett på CM på TV, nå er jeg ekspert’ flokken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hundetrener er strengt tatt ikke noe mer enn noen som trener hund. Forhåpentligvis har de satt seg litt inn i det. :P

Men de som tilbyr hundetrenerutdanning og instruktørutdanning (for forskjellige ting som handler om henholdsvis å trene hund og eier!) har forhåpentligvis en systematisk tilnærming i det og går litt mer i dybden på forskning og praksis enn enkeltstående hundekurs.

For min del har det noe å si hvor folk har utdannelsen sin fra ihvertfall, og det sier noe om hvilken bakgrunn de har og hvilke metoder/holdninger de har hatt i grunnen for utdannelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, simira skrev:

En hundetrener er strengt tatt ikke noe mer enn noen som trener hund. Forhåpentligvis har de satt seg litt inn i det. :P

Men de som tilbyr hundetrenerutdanning og instruktørutdanning (for forskjellige ting som handler om henholdsvis å trene hund og eier!) har forhåpentligvis en systematisk tilnærming i det og går litt mer i dybden på forskning og praksis enn enkeltstående hundekurs.

For min del har det noe å si hvor folk har utdannelsen sin fra ihvertfall, og det sier noe om hvilken bakgrunn de har og hvilke metoder/holdninger de har hatt i grunnen for utdannelsen.

Ja håpe kan man jo..?  
 

Absolutt enig i at hvilken tilnærming til trening av hund har stor betydning og som allerede nevnt tenker jeg at erfaring er like viktig. 
 

Så helt OT men du er antagelig riktig person å henvende seg til? Ser at jeg ikke får noen varsling på svar på mine innlegg nå? Fikk ikke varsel på ditt tilsvar på mitt innlegg nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutes ago, QUEST said:

Ja håpe kan man jo..?  
 

Absolutt enig i at hvilken tilnærming til trening av hund har stor betydning og som allerede nevnt tenker jeg at erfaring er like viktig. 
 

Så helt OT men du er antagelig riktig person å henvende seg til? Ser at jeg ikke får noen varsling på svar på mine innlegg nå? Fikk ikke varsel på ditt tilsvar på mitt innlegg nå. 

Jeg fikk varsel, men det er mulig du må sette opp noe på nytt? (jeg har det ikke)

For meg er hundetrener noen som trener hund, og det sier ingen verdens ting om kompetanse. Sier du at du har hundetrenerutdanning antar jeg du har litt mer dyptgående kompetanse. Har du instruktørutdanning i tillegg håper jeg at du har lært å lære bort hundetrening til mennesker, det er dessverre ikke alltid tilfelle. Jeg ser ikke noe problem med å kalle seg hundetrener, at folk eventuelt legger mer i det enn det er får være deres sak. Erfaring er heller ikke nødvendigvis noe bedre enn erfaring overført fra andre gjennom kurs, mener jeg, selv om man selvfølgelig må ha et minimum av erfaring for å vite hva man snakker om. De fleste gode hundetrener- og instruktørutdannelser har heldigvis krav til det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Jeg fikk varsel, men det er mulig du må sette opp noe på nytt? (jeg har det ikke)

For meg er hundetrener noen som trener hund, og det sier ingen verdens ting om kompetanse. Sier du at du har hundetrenerutdanning antar jeg du har litt mer dyptgående kompetanse. Har du instruktørutdanning i tillegg håper jeg at du har lært å lære bort hundetrening til mennesker, det er dessverre ikke alltid tilfelle. Jeg ser ikke noe problem med å kalle seg hundetrener, at folk eventuelt legger mer i det enn det er får være deres sak. Erfaring er heller ikke nødvendigvis noe bedre enn erfaring overført fra andre gjennom kurs, mener jeg, selv om man selvfølgelig må ha et minimum av erfaring for å vite hva man snakker om. De fleste gode hundetrener- og instruktørutdannelser har heldigvis krav til det også.

Mulig det er bare innkjøringsproblemer, da jeg logget inn denne gang, var det kommet varsel på ditt første tilsvar til meg.

Jeg tenker vel at når man tilbyr kurs til hundeeiere ( gjerne mot god betaling) så bør det være litt mer enn bare basic kjennskap til både hund og mennesker tilstede. Hvorvidt man kaller seg instruktør eller trener blir litt samme sak for meg. Ingen av delene har vel noe krav om bevis av kompetanse så vidt meg bekjent? At man får et kursbevis ved avsluttet ‘utdanning’ anser jeg ikke som bevis for kompetanse. Jeg er absolutt for læring gjennom lesing( evt.kurs/utdanning) men for meg er ikke denne mye verdt, med mindre  den kombineres med erfaring. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, QUEST said:

Mulig det er bare innkjøringsproblemer, da jeg logget inn denne gang, var det kommet varsel på ditt første tilsvar til meg.

Jeg tenker vel at når man tilbyr kurs til hundeeiere ( gjerne mot god betaling) så bør det være litt mer enn bare basic kjennskap til både hund og mennesker tilstede. Hvorvidt man kaller seg instruktør eller trener blir litt samme sak for meg. Ingen av delene har vel noe krav om bevis av kompetanse så vidt meg bekjent? At man får et kursbevis ved avsluttet ‘utdanning’ anser jeg ikke som bevis for kompetanse. Jeg er absolutt for læring gjennom lesing( evt.kurs/utdanning) men for meg er ikke denne mye verdt, med mindre  den kombineres med erfaring. 

 

Ah, men da snakker vi om instruktører. Som forsåvidt også ofte omtales som hundetrenere, for all del, men nei, det er ingen krav til det, og stor variasjon i kvalitet. Uten at det nødvendigvis henger sammen med formell kompetanse eller ikke. Etter min mening bør en god instruktørutdanning både ha pedagogikk, språk og adferd hos hund og praktisk erfaring. Derfor har det noe å si for meg hvor de kan bevise at kompetansen kommer fra ihvertfall.

Jeg vet faktisk ikke om noen instruktørutdanninger som IKKE har krav til praksis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 hours ago, QUEST said:

Jeg gidder ikke legge skjul på at jeg er tildels skeptisk til ganske så mange av disse såkalte hunde’trenerene’.  Tittelen er jo på ingen måte beskyttet og hvem som helst med hellig overbevisning om at dette kan de og økonomisk sans, kan jo kalle seg hundetrener.. At disse i flere tilfeller uten tvil gjør mer skade enn gavn, er mer enn beklagelig. 
 

Jeg har notert meg at endel av disse ‘trenerne’ kan skilte med heller lite personlig erfaring og det gjør ikke  skepsisen mindre.  Når det er sagt, jeg tviler ikke et øyeblikk på at det finnes virkelige dyktige folk som virkelig kan hund men hvor lett er drt for den gemene hop å finne disse i jungelen av ‘jeg har gått på kurs/ har sett på CM på TV, nå er jeg ekspert’ flokken?

Som Simira var inne på er det forskjell på trener og instruktør. Det ene ordet brukes stort sett for å beskrive noen som trener hund, mens det andre beskriver noen som trener mennesker. Jeg har f.eks. gått Canis sin ettårige klikkertrenerutdannelse og det er ikke noe annet enn en utdannelse hvor man lærer å trene hund. En instruktørutdannelse lærer deg (forhåpentligvis) å trene mennesker til å trene sin hund. Jeg ville ikke funnet på å holde kurs uten en skikkelig instruktørutdannelse. 

Jeg er helt enig i at det er et skummelt marked hvor folk kan påstå omtrent hva som helst uten å ha belegg for det. Så det er viktig å sjekke bakgrunnen til folk og se at de i det minste har en solid instruktørutdannelse i bunnen. Men det du nevner med personlig erfaring er heller ikke så lett å bruke som målestokk. Jeg har vært på kurs hos folk som har vært dyktige til å få konkurranseresultater med sine egne hunder, men som har slitt med å lære bort, og har slitt med andre raser enn sin egen. Jeg har også vært på kurs hos folk som på papiret ikke har mye av egne konkurranseresultater å vise til, men som derimot har vært ekstremt dyktige til å lære bort og har lært mange folk å bli gode til å trene hund.

Det kommer også litt an på hva man trenger hjelp til. Hvis det var passering jeg slet med, hadde det ikke hjulpet meg noe om en trener var sabla god til å lære inn fci3-øvelser. Det vil muligens ikke synes så godt at en instruktør har hjulpet hundrevis av hunder med hverdagsutfordringer, men en slik instruktør kan være et bedre valg for den vanlige hundeeier enn en instruktør som har drøssevis av titler på hunden sin.

Det du sier om at det er vanskelig å finne fram til gode instruktører er virkelig et kjempeproblem. Og så har man problemet med at de som "garanterer resultater" med den type problemer, ofte bruker metoder som frarådes av Mattilsynet og straffer vekk symptomene på den utfordrende atferden. Når den eieren da til slutt kommer til en dyktig instruktør, er problemet verre, tar lenger tid å fikse, er som å se på sakte-TV og er vanskelig å lage flashy reklamevideoer av. En ny hundeeier vil vel gjerne heller gå til noen som garanterer å fikse dette på en time ?


Til spørsmålet til TS ville jeg sjekket ut Canis og Catch sine instruktørutdannelser, men det er fordi jeg klikkertrener. Så det kommer an på hva du er interessert i? Hva vil du ha ut av utdannelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det jeg som har brukt feil betegnelse, det er såkalte instruktører jeg mener. Istedenfor å redigere mine innlegg, bytt ut trener med instruktør. Enig i at det er vanskelig å måle erfaring og det er ikke så enkelt at det er bare å se på antall år/hunder hos instruktør men en viss anelse bør det gi. 
 


 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det illustrerer jo "forvirringen"/misforståelsen godt nok, for veldig mange, om ikke de fleste, instruktører kaller seg heller hundetrenere. Og etter "Hundetrener Maren" har vært på skjermen så blir det nok ikke bedre. Ordet flyter jo litt lettere synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlandet Hundesenter sin utdannelse er rettet mot atferdsproblemer hos hund (i grove trekk). Og er modulbasert. Jeg har tatt modul 1 av 4.

Så du bør tenke va du vil bruke utdannelsen til. Konsultasjoner med eiere som har "problemhunder" eller ønsker du å holde valpekurs/hverdagslydighetskurs? 

 

Endret av CJA
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...