Gå til innhold
Hundesonen.no

Forstørret testikkel på eldre hund


Recommended Posts

Hei! 

På forhånd beklager jeg for det som kan bli et noe rotete, langt og uoversiktlig innlegg - jeg har så mange spørsmål og tanker akkurat nå, og greier ikke helt å sortere. 

Oppdaget for en liten tid tilbake siden at vår 13 år gamle Collie har en testikkel som er 2-3 ganger større enn den andre. Han har ikke vist tegn til ubehag ved denne når den blir undersøkt, og var helt avslappet under undersøkelsen hos veterinær i dag. 

Stakk innom veterinæren for sjekk i dag, og det hele eskalerte og ble avgjort ganske fort og gæli'. Bestevennen er nemlig igjen hos veterinæren nå da veterinær ikke likte hverken form eller konsistens på denne kulen. Det blir altså kastrering i dag, og hønemor her er helt på tuppa over risikoer både ved narkose, og eventuelle komplikasjoner i ettertid. 

Hva kan jeg forvente når en så voksen hund plutselig ikke er en "ordentlig" hannhund lengre? Han har et helt herlig vesen og er rolig, snill og glad som dagen er lang. Jeg tror ikke atferden vil endre seg nevneverdig med tanke på at den allerede er så "etablert", annet enn at han kanskje fatter mindre interesse for andre hunder, samt markering og snusing etter hvert.

Det som virkelig skremmer og plager meg akkurat nå, er faktisk narkosen. Det gikk helt fint i høst når han var inne til tanntrekk (hadde et par dårlige tenner), men med tanke på alderen hans skremmer dette vannet av meg. Han er i fin form og er ellers frisk og rask, plages ikke med muskler eller ledd og er veldig lett på tå. Han blir selvfølgelig fortere sliten på sine eldre dager enn da han var yngre, men alt i alt er inntrykket til både oss og veterinær at formen og allmenntilstanden er svært bra. 

Hvilke komplikasjoner kan man risikere ved kastrering generelt, eller kanskje spesielt ved en så moden alder som denne herremannen er i nå? Noen som har vært gjennom lignende og kanskje kan komme med noen gode råd eller trøstende ord? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge han ellers er frisk og rask så er hverken narkosen eller kastreringen noen stor risiko, tenker jeg. Og jeg håper du har en dyrlege du kan stole nok på at de ikke ville gjort det hvis det var en risiko, eller ihvertfall opplyste grundig om det.

Men plutselig endring i testiklene slik er jo ofte ikke bra. Jeg tror ikke kastrering på en så gammel hund vil gjøre noen stor forskjell, du må kanskje passe litt mer på vekta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, simira skrev:

Så lenge han ellers er frisk og rask så er hverken narkosen eller kastreringen noen stor risiko, tenker jeg. Og jeg håper du har en dyrlege du kan stole nok på at de ikke ville gjort det hvis det var en risiko, eller ihvertfall opplyste grundig om det.

Men plutselig endring i testiklene slik er jo ofte ikke bra. Jeg tror ikke kastrering på en så gammel hund vil gjøre noen stor forskjell, du må kanskje passe litt mer på vekta.

Takk for svar. Vi er ganske nye hos dyrlegen vi bruker nå, men fra tidligere erfaringer tror jeg ikke han ville risikert å gjøre noe på bekostning av hundens ve og vel, heldigvis. Han virket veldig trygg på at denne runden med narkose ikke ville være noe problem, formen hans tatt i betraktning. 

Han hadde rett, fikk nylig en telefon om at alt hadde gått fint og at han er klar for henting klokken 15. ❤️ Enorm lettelse for ei som har gått med vondt i magen siden levering i morges, spesielt siden det egentlig ikke var en del av planen. Samtidig er det nok fornuftig å ta tak i sånne ting så fort som overhodet mulig, så jeg er glad de hadde tid i dag sånn at jeg ikke trengte å gå og grue meg mer enn nødvendig til en ny time. 

Plutselig endring i testiklene er definitivt skummelt. Jeg har dessverre ikke hatt for vane å kjenne så mye på disse (man lærer så lenge man lever), men jeg er trygg på at det ikke finnes andre kuler og skumle greier som er mulige å kjenne på kroppen hans. Nå skal de sende inn det de tok ut til analyse, så får vi se hva svarene sier.


Når det gjelder vekt er jeg foreløpig ganske avslappet. Jeg lurer på om det er en Collie-greie, men han er ikke veldig ivrig på maten sammenlignet med mange andre hunder av forskjellige raser som jeg kjenner til. Han spiser som oftest, men helt siden han var valp har han vært litt vekslende til mat. Noen dager spiser han alt og har imponerende matlyst, andre dager kan han finne på å ikke ville ha alt han skal ha, og i helt ekstreme tilfeller spiser han ikke på to-tre dager uten overtalelse. Sistnevnte er gjerne i perioder hvor det er løpetid i området, så forhåpentligvis ordner dette seg nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...